Skoleelever som slet med plattfotet og vonde rygger. Slitne og støle skogsarbeidere. To visjonære menn og en egenrådig byråkrat. Dette ga starten til Hernes institutt.
Opprettelse av institusjonen like utenfor Elverum sentrum på 1950-tallet skyldes i stor grad at forstkandidat Per Føyn og idrettslege Birger Tvedt møttes.
Av Bjørn Kvaal
Preget av stivhet og gikt
De kom i prat om hvordan idrettsfysiologisk kunnskap kunne brukes i opplæring i god arbeidsteknikk hos skogsarbeidere. Ved å la karene studere arbeidsstillinger som var bedre for kroppen, ville det være mulig å unngå noe av slitasjen de utsatte seg for. Arbeidet var fortsatt manuelt, men nå kom også store, tunge motorsager.
– En kombinasjon av idrett og arbeidsteknikk hos skogskarene vil fullt ut endre oppfatningen av yrket som et slit. Friske og opplagte kan arbeiderne komme tilbake til koia og enda med en 10-15 prosent høyrere dagsfortjeneste, sa Føyn, som syntes det var fælt å se hvordan skogsarbeiderne var preget av stivhet og gikt.
forfatter Knut Fjeld (til høyre). Her blar han i den nye boka om institusjonen sammen med konstituert direktør Ole Jo Kristoffersen. (Foto: Bjørn Kvaal)
14-åringer i skogen
På 1940- og ´50-tallet kunne 14-15-åringer gjøre gode lønninger i skogen. Men de var utsatt for skader.
Og en undersøkelse av gutter ved Elverum framhaldsskole viste at mange hadde plager. Av 30 gutter var det:
- 27 med påviselig rygglidelse
- 21 med utpreget skulderstivhet
- 26 med plattfotlidelser.
Tvedt mente skadeprosent hadde sammenheng med skolegangen. Samtidig var det viktig å forberede elevene på et krevende arbeidsliv. Resepten ble fysisk fostring og opplærling i arbeidsteknikk.
Fikk idrettspenger
Etter hvert kom de i kontakt med sjefen for STUI, Rolf Hofmo. Han ledet kontoret som i dag kan sammenlignes med Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet og som fordeler spillemidler.
Hofmo mente prosjektet til de to mennene på Elverum burde få STUI-midler. Instituttet skulle også stå sentralt i filosofien bak oppbyggingen av Norges idrettshøgskole.
Satsingen ble lagt til Hernes, et kvarters kjøretur fra Elverum. Fordi folks helse også hadde sammenheng med kosthold, var det viktig med god tilgang på egenprodusert mat. Det kunne de få til på den 40 mål stor eiendommen her.
På kanten av loven
Føyn var klar på at kursene for skogsarbeiderne måtte ha høyt faglig innhold.
– Ellers er det lett å danne seg ”kvakksalvere” av min egen type, som så siden av prestisjemessige årsaker blir vanskelige å bli kvitt, skrev Føyn til Hofmo.
Instituttet ble startet. STUI ble viktig i mange år.
Først i 1966 ble det satt opp eget driftsbudsjett.
– Inntil da var det nok saldert med penger fra STUI, skriver Knut Fjeld, forfatter av boken ”Når andre har gitt opp. Hernes institutt 1954-2016”.
– Hofmos var nok helt på kanten av mandatet til STUI. Det var ikke deres ansvar å drive et institutt for skogsarbeidere. Men Hofmo tente på ideen og han kunne flytte penger. At de ikke første regnskap den første tiden hadde sin pris. Føyen og Hofmo skiltes ikke som venner, forteller Fjeld.
Bygget av personligheter
Han beskriver HI som en lang historie om stahet. Om målrettet arbeidet og om aldri å gi opp.
– Akkurat som i dag. Sterke personligheter har bidratt til et institutt som har fått en viktig plass i norsk helsetjeneste og for tusenvis av pasienter, sier Fjeld.
HI er også ”et sted uten hvite frakker”, noe overlege Hilde Nitteberg Teige bestemte da bun ble ansatte i 1986.. Og som ikke hadde vært vanlig tidligere. Fjeld trekker også fram et miljø preget av vennlighet, der direktøren ofte er den første som tar i mot pasientene og med et håndtrykk når de ankommer HI.
Boka kan bestilles ved å kontakte Hernes Institutt.
På linje med Elgstua
HI har også vært viktig for Elverum kommune.
– Det var tverrpolitisk enighet om kommunal garanti på femti millioner kroner i forbindelse med utbyggingen i 2011. Det bidro til videreutvikling av HI, sier ordfører Erik Hanstad (H).
Han mener HI ikke står noe tilbake i forhold til kommunens herrehåndball og Elgstua når det gjelder å gjøre Elverum kjent.
Under boklanseringen roste han HI-ledelsen for samarbeidet.
– Er i førersetet
– Dere tar i mot lokalpolitikere og rikspolitikere på en måte som gir oss en følelse av at vi alle er like viktige for dere. Akkurat slik dere har tatt i mot pasientene. Dere er i førersetet når det gelder arbeidsrettet rehabilitering og har bidratt til å spikre ARR fast i rikspolitikken, sa Hanstad.
Forfatter Knut Fjeld sier det har vært en glede å jobbe med boken, og som under arbeidet i fjor møtte en bekjent:
”Jeg hører du har drevet med Hernes-instituttet i et år, men synes du ikke har blitt noe rettere i ryggen…”.