Spørreskjemaet «Klar for arbeid» er utviklet for å si noe om hvor klare sykemeldte personer er for å komme tilbake i jobb, og for å kunne stå i jobben. Men spørreskjemaet er ikke egnet til å måle dette, og bør ikke brukes klinisk eller som evalueringsinstrument i forskning.
Av Lene Aasdahl1,2, Marius Steiro Fimland1,2 og Cecilie Røe4,5
1NTNU- Fakultet for medisin og helsevitenskap, 2Unicare Helsefort, 4Oslo Universitetssykehus, 5UiO- Institutt for klinisk medisin
«Readiness for return to work» er en modell som ble utviklet i Canada av Franche og kolleger [1]. Denne modellen beskriver hvordan en sykmeldt person går gjennom ulike stadier på veien tilbake til jobb. Modellen er delt i fire stadier for de som er helt sykmeldt (føroverveielse, overveielse, forberedelse og handling) og to stadier for de som er helt eller delvis tilbake i jobb (usikker opprettholdelse og proaktiv opprettholdelse).
Basert på denne modellen utviklet forskerne et spørreskjema som på norsk heter «Klar for arbeid » (eng. «Readiness for return to work») [2]. Dette spørreskjemaet har til hensikt å kunne si noe om hvor klar en sykmeldt person er for å returnere til jobb. For personer som er kommet delvis eller helt tilbake i jobb skal det si noe om deres evne til å fortsette i jobben. Spørreskjemaet er utviklet både for forskning og klinisk bruk. I klinisk bruk vil pasientens skåring på spørreskjemaet plassere pasienten på et av de seks stadiene. Denne informasjonen skal så klinikeren kunne bruke til å planlegge riktige tiltak.
«Klar for arbeid»-spørreskjemaet brukes av klinikere og forskere både i Norge og internasjonalt. Flere studier har imidlertid stilt spørsmål ved målegenskapene til spørreskjemaet. Det har blant annet vært problemer med å gjenfinne de seks stadiene som opprinnelig ble beskrevet. I en ny studie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) har vi undersøkt måleegenskapene til «Klar for arbeid»-spørreskjemaet nærmere [3].
Har «Klar for arbeid» de egenskapene et spørreskjema må ha?
For at et spørreskjema skal være nyttig så må det oppfylle mange krav.
En anbefalt statistisk metode for å vurdere måleegenskaper for spørreskjema er Rasch-analyser. I Rasch-analysen vurderes det om spørsmålene henger nært nok sammen med hverandre uten å spørre om det samme, og om skåringene fra flere spørsmål kan summeres på en meningsfull skala. Disse egenskapene er nødvendige for at spørreskjemaet skal være et gyldig mål for variasjon mellom personer og endringer over tid.
I denne studien brukte vi data fra 397 personer som før deltakelse i arbeidsrettet rehabilitering fylte ut «Klar for arbeid»-spørreskjemaet. I tillegg hadde vi data på sykefravær for deltakerne for 12 måneder etterpå.
De statistiske analysene avdekket flere problemer med spørreskjemaet. Blant annet fant vi at de ulike stadiene ble målt med for få spørsmål og at spørsmålene ikke fungerte sammen. Det var også et problem at mange deltakere skåret veldig høyt eller veldig lavt, som er et tegn på at spørsmålene ikke evnet å fange opp variasjonen mellom deltakerne. Det var også et problem med rekkefølgen av stadiene. Hvis tanken er at man skal gå fra et stadium til neste på vei mot jobb så vil man anta at man skårer høyt på et stadium før man går videre til neste. Slik fordelte ikke skårene til enkeltpersonene seg. Det betyr at skjemaet ikke klarer å fange opp at en person går gradvis fra et stadium til neste. Vi prøvde videre å sette sammen de spørsmålene som faktisk fungerte sammen for å se om det kunne være en løsning. Men denne nye variabelen kunne ikke si noe om (predikere) fremtidig sykefravær.
Ikke første gang man finner svakheter med «Klar for arbeid»
I en tidligere studie rapporterte vi at høy skår på dimensjonen som var nærmest arbeid ikke var den som best predikerte arbeidsdeltakelse [4]. Å plassere deltakere i et stadium var enda mer problematisk da det var mange som fikk lik skår på flere stadier. Stikk i strid med teorien var disse stadiene ikke nødvendigvis ved siden av hverandre.
Hva betyr disse resultatene?
Oppsummert så viste resultatene svært mange problemer med «Klar for arbeid»-spørreskjemaet. Dette skjemaet bør ikke brukes verken klinisk eller i forskning i nåværende form.
Referanser
1. Franche RL, Krause N. Readiness for return to work following injury or illness: conceptualizing the interpersonal impact of health care, workplace, and insurance factors. Journal of occupational rehabilitation. 2002;12(4):233-56.
2. Franche RL, Corbiere M, Lee H, Breslin FC, Hepburn CG. The Readiness for Return-To-Work (RRTW) scale: development and validation of a self-report staging scale in lost-time claimants with musculoskeletal disorders. Journal of occupational rehabilitation. 2007;17(3):450-72. doi:10.1007/s10926-007-9097-9.
3. Aasdahl L, Fimland MS, Røe C. The Readiness for Return to Work Scale; Does it Help in Evaluation of Return to Work? Journal of occupational rehabilitation. 2021. doi:10.1007/s10926-021-10009-4.
4. Aasdahl L, Pape K, Jensen C, Vasseljen O, Braathen T, Johnsen R et al. Associations Between the Readiness for Return to Work Scale and Return to Work: A Prospective Study. Journal of occupational rehabilitation. 2017. doi:10.1007/s10926-017-9705-2.