Med bakgrunn i tidligere forskning er døgnbaserte lærings- og mestringstilbud identifisert som et nyttig tiltak for å inkludere flere unge i arbeid og utdanning (Ose et. al, 2014). En ny norsk studie peker i samme retning: Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering styrker muligheten for arbeidsdeltakelse, men det er potensiale for å styrke overgangen til hverdagslivet for å sikre varig arbeidsdeltakelse.
Av Lill-Katrin Nyhus
Seniorrådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Hensikten med den kvalitative studien fra Sintef har vært å få fram ny kunnskap som gjør at man kan tilpasse arbeidsrettede rehabiliteringstiltak til unge voksnes behov. Det var særlig interessant å se på hvilke elementer i tilbudet de unge selv opplevde som viktige og virkningsfulle.
Dette er noen av elementene som ble trukket frem:
- Tverrfaglighet og ressursfokus
- Gruppetilbud kombinert med individuell oppfølging
- Variert fysisk aktivitet og struktur på dagene
- Samarbeid med lokale hjelpere
Tilbudet det er forsket på, AiR UNG ved Rehabiliteringssenteret AiR, er et tilbud til unge voksne mellom 18 og 30 år. Deltakerne bor på AiR i fire uker og deltar i et tverrfaglig sammensatt program med fokus på ressurser og mestringsopplevelser.
Tverrfaglighet og ressursfokus
Etter en grundig evaluering av det arbeidsrettede tilbudet for unge, fant forskerne fra Sintef at de unge opplevde støtte og omsorg fra det tverrfaglige teamet som viktig og virkningsfullt. De opplevde at de ble sett og anerkjent, og at det var et tydelig fokus på deres ressurser. Et sitat illustrerer denne opplevelsen:
«Her føler jeg det er litt mer positivt fokus enn det har vært å være i det systemet med utredning og masse forskjellige avtaler … Å gå sånn når du går til én og én behandler. Og det blir veldig fokus på alt det syke, på en måte. Som at de heller skal liksom tenke på det friske i deg og alt det bra.. De ressursene vi har!»
Ung deltaker
Også tidligere forskning støtter betydningen av relasjonen: En god relasjon mellom den unge og hjelperen er avgjørende for å lykkes med å inkludere unge voksne i arbeid og utdanning (Fyhn et. al, 2021).
For mange kan det å reise av gårde og bo et annet sted i fire uker virke skummelt. Ved AiR UNG tok en ung-koordinator kontakt med flere av de unge i forkant av oppholdet. Koordinatoren var også med dem de første dagene. Forskerne fant at denne ekstra støtten var viktig.
Gruppetilbud + individuell oppfølging
I tillegg til støtten fra fagteamet opplevde de unge voksne at gruppefellesskapet med de andre deltakerne var viktig. De peker på at støtten fra gruppen gjorde at de deltok mer aktivt. Forskerne fant at de unge i løpet av oppholdet turte å ta mer plass, adressere utfordringer og delta mer aktivt i undervisning og sosiale aktiviteter.
Tidligere forskning peker på betydningen av dette fellesskapet: En stor kunnskapssammenstilling viser at gruppetilbud for unge kan gi fellesskap og trygghet, og at det er hensiktsmessig å kombinere gruppetilbud med individuell oppfølging for å inkludere barn og unge i skole og arbeid (Frøyland et. al, 2022).
Variert fysisk aktivitet og struktur
Variert fysisk aktivitet og friluftsliv var noe de unge trakk fram som viktig. Dette var arenaer der de fikk nye erfaringer og opplevde mestring. Fysisk aktivitet er en kjernekomponent i arbeidsrettet rehabilitering og synes å være virkningsfullt for unge voksne. Det var ingen spesifikke funn knyttet til enkeltaktiviteter. Det ser ut til å være variasjonen i aktiviteter i noen helt faste rammer og hverdagsrutiner som er viktig. Dette bidro også til bedre rutiner og døgnrytme. Variert aktivitet kan gi en bred plattform av nye erfaringer, og gjennom støtte fra fagteam og gruppa gi mestringsopplevelser og styrke de unges tro på seg selv.
Samarbeid med lokale hjelpere
Noen av de som har deltatt i det arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet, er lærlinger i bygg- og anleggsbransjen. De la vekt på at samarbeidet med opplæringskonsulenten, som følger både dem og lærebedriftene opp i læretiden, var viktig for å kunne planlegge videre lærlingløp. Også samarbeidsmøter mellom deltaker, fagteamet og aktuelle hjelpere i lokalsamfunnet, for eksempel Nav, ble opplevd som positivt. Tidligere forskning støtter dette: God samhandling mellom tjenester er viktig for å lykkes med å inkludere unge voksne i arbeidsliv og studier (Frøyland et. al, 2021), og kan bidra til å styrke overgangen til hverdagen hjemme.
Dette kan gjøres for å styrke arbeidsdeltakelsen
Samtidig som forskerne har funnet mange gode sider ved rehabiliteringsoppholdet, peker de også på forbedringspunkter. Det viktigste, som også kan bidra til varig arbeidsdeltakelse i etterkant, er å jobbe mer med overgangen fra oppholdet til hverdagen hjemme.
Flere av de unge sier at de kunne tenkt seg mer oppfølging etter at de kom hjem. Forskerne peker på ulike måter dette kan gjøres på, blant annet:
- i større grad utforske og implementere digitale verktøy som kan styrke både forberedelsene til et opphold og oppfølgingen i etterkant
- involvere lokalt hjelpeapparat og personlig nettverk for å sikre videre støtte på veien mot utdanning eller arbeid
Studien er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark, IA-programmet bygg og anlegg og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.
Arbeidsrettet rehabilitering mot ungt utenforskap
Tidligere forskning har avdekket at unge som ikke er i arbeid eller utdanning har utfordringer med lav selvtillit, redusert mestringsfølelse og med å lage realistiske fremtidsplaner (Ose & Jensen, 2017). Evalueringen av AiR UNG tyder på at tverrfaglig, døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering med fokus på ressurser og mestringsopplevelser kan hjelpe unge med noen av disse utfordringene. Flere av de unge forteller at de har tilegnet seg mestringsstrategier de kan ta i bruk i hverdagen.
Studien fra Sintef er kvalitativ, og har hatt fokus på hva unge opplever som viktig og virkningsfullt i rehabiliteringstilbudet. Hvilken effekt tilbudet har på arbeidsdeltakelse, er altså ikke målt. Norsk effektforskning har tidligere vist at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering hjelper voksne som er langtidssykemeldte tilbake i jobb, og at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Derfor er det både interessant og viktig og forske mer på effekten av arbeidsrettede rehabiliteringstilbud for unge fremover. Denne typen tverrfaglig tilbud kan være viktige bidrag i det store samfunnsoppdraget med å inkludere unge i utenforskap i arbeid og utdanning.
Kontakt oss gjerne hvis dere satser på unge voksne eller ønsker å komme i gang!
Vil du vite mer om ungt utenforskap?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, podkast-tips, artikler og rapporter >
Referanser
Frøyland, K., Alecu, A. I., Ballo, J. G., Leseth, A., Sadeghi, T. I samarbeid med Abdelzadeh, A., Anvik, CH., Einarsdóttir, M., Gaini,F., Görlich, A., Julkunen, I. & og Larsen, CVL. (2022). Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. Oslo Met, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, AFI-Rapport 2022,02.
Fyhn, T., Radlick, R.L. & Sveinsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET). En analyse av unge i NEET-kategorien. NORCE Helse, Rapport 2/2021
Ose, S.O. & Jensen, C. (2017). Youth Outside the Labour Force — Perceived Barriers by Service Providers and Service Users: A Mixed Method Approach. Children and Youth Services Review 81:148–56.
Ose, S., O., Mandal, R & Mordal, S. (2014). Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Et system – og aktørperspektiv. Trondheim: SINTEF.