En av fem i arbeidsfør alder er utenfor jobb eller utdanning, ofte på grunn av sammensatte problemer som belastninger, smerter – en vanskelig livssituasjon. Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering har vist seg å hjelpe 60% tilbake i jobb. Til tross for at tjenestetilbudet er kostbart, tyder forskningen på at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Av Guro Lien og Chris Jensen
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Møt «Liv». Hun er 45 år, jobber i barnehage, er pliktoppfyllende. Oppveksten var tøff. Hun er skilt, har dårlig råd, bekymrer seg mye. Ryggen verker, sønnen sliter psykisk. Hun har prøvd å strekke til, men for et halvt år siden sa det stopp: Hun ble sykemeldt.
I Norge i dag er mange mennesker i lignende situasjoner. De opplever å ha mistet kontroll i hverdagen, å ikke strekke til på jobb eller privat, økonomiske bekymringer eller krevende omsorgsoppgaver. Det de har til felles, er at de opplever mange ulike utfordringer med helsa og livet på samme tid. For mange varer sykemeldingen lenge.
Det er ennå få norske studier som har sett på effekten av tjenestetilbud for langtidssykemeldte, men effektforskningen (randomiserte, kontrollerte studier) så langt tyder på at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er et effektivt tilbud for denne gruppen.
Effektstudie: 60 % tilbake i jobb
En effektstudie fra NTNU og St. Olavs Hospital viser at rundt 60% av deltakerne på døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering kom tilbake i arbeid, med færre dager på Nav-ytelser og raskere tilbakegang til stabilt arbeid enn de som fikk et enklere poliklinisk tilbud med psykoterapi. Dette positive resultatet varte over tid, med en større andel i arbeid både ett og to år etter rehabiliteringen.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er omfattende og kostbart. Kan det virkelig være samfunnsøkonomisk lønnsomt? Ja, tyder funn i en effektstudie fra NTNU på. Studien viser at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn enklere poliklinisk behandling. Selv om døgnbasert rehabilitering er dyrere, reduserer det produksjonstapet som følge av sykefravær siden flere kommer i arbeid og bruker mindre helsetjenester.
Effektivt for langtidssykemeldte med sammensatte helse- og livsutfordringer
Effektforskningen vi viser til over tyder på at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er effektivt for personer som har vært sykemeldte mellom seks og tolv måneder. Mange har muskel- og skjelettplager i kombinasjon med psykiske helseproblemer.
I tillegg til effektstudiene nevnt over, finnes det flere norske studier som sier noe om hva som kjennetegner de som får døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering, og hvem det virker for. For eksempel viser data fra ett av våre forskningsprosjekt at mange av de som henvises til arbeidsrettet rehabilitering har hatt en tøff oppvekst. En ny norsk studie indikerer også at dag- og døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er nyttig for personer som sliter med angst, depresjon og fastlåste tanke- og handlingsmønstre. Rehabiliteringen kan øke sjansen for at personer med symptomer på depresjon kommer tilbake i arbeid.
For personer som ikke har vært så lenge sykemeldte, eller som har gått over på arbeidsavklaringspenger og er lengre unna arbeidslivet, tyder norske effektstudier på at det er andre tjenestetilbud enn døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering som vil være riktige.
Hva er døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering?
I døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten får mennesker med sammensatte helse- og livsutfordringer hjelp til å mestre plagene og komme i jobb.
De får intensiv, helhetlig bistand fra et tverrfaglig team med kompetanse på både arbeid og helse. Teamet består ofte av
- arbeidskonsulent eller sosionom med erfaring fra Nav
- samtaleterapeut eller psykolog
- lege
- idrettspedagog
- fysioterapeut
Under oppholdet bor deltakerne gjerne tre til fire uker på en klinikk og får avstand til det som ofte er en utfordrende hjemmesituasjon. Fysisk aktivitet, undervisning, individuelle samtaler om arbeid og helse og det å utarbeide en plan for arbeidsdeltakelse er viktige ingredienser. Det samme er det sosiale samspillet og læringen på tvers innad i gruppen de er en del av under rehabiliteringen.
Oppholdet gir deltakerne mulighet til å sortere, løfte blikket, lære å mestre helseplagene, få mestringsopplevelser og oppdage hvilke ressurser de har og hvordan de kan ta de i bruk – både i livet og arbeidslivet.
Les mer
- Hva er arbeidsrettet rehabilitering – og hvordan får jeg det?
- Utenforskap og forskning: Hva hjelper folk med helseplager tilbake i jobb?
- Samfunnsøkonomi: Arbeidsrettet rehabilitering lønner seg
- Ny forskning: Arbeidsrettet rehabilitering nyttig ved angst, depresjon og fastlåste tanke- og handlingsmønstre
- Forskning: Mange av de som henvises til arbeidsrettet rehabilitering har hatt en tøff oppvekst
- Arbeidsrettet rehabilitering – kort fortalt
- Bok: Arbeidsrettet rehabilitering – en vei mot deltakelse
Vil du vite mer om arbeidsrettet rehabilitering?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om arbeidsrettet rehabilitering eller temasiden om arbeid og helse – der finner du vår oversikt over forskning, kurs og andre nyttige ressurser >
Se hvor du kan få rehabilitering og behandling med arbeid som mål i spesialisthelsetjenesten >
Referanser
Aasdahl, L., Fimland, M. S., Bjørnelv, G. M. W., Gismervik, S. O., Johnsen, R., Vasseljen, O., & Halsteinli, V. (2023). Economic Evaluation of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation vs. Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick-Listed Workers with Musculoskeletal- or Common Mental Disorders. J Occup Rehabil.
Gismervik, S.O., Aasdahl, L., Vasseljen, O., Fors, E.A., Rise, M.B., Johnsen, R., et al. (2020). Inpatient multimodal occupational rehabilitation reduces sickness absence among individuals with musculoskeletal and common mental health disorders: a randomized clinical trial. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health; 46 (4).
Jacobsen, H. B., Lyby, P., Johansen, T., Reme, S. E., & Klungsøyr, O. (2023). Can cognitive inflexibility reduce symptoms of anxiety and depression? Promoting the structural nested mean model in psychotherapy research. Psychotherapy Research, 33(8), 1096-1116.