Langvarig arbeidsrettet rehabilitering er dyrt. Likevel kan det lønne seg for velferdssamfunnet: En ny studie viser at verdien av å få en person tilbake i arbeid overgår prisen for et langvarig rehabiliteringsopphold – målt i kroner og øre.
Av Lene Aasdahl1,3, Gudrun Bjørnelv 1,4, Marius Steiro Fimland2,3, Chris Jensen5 og Guro Lien5
1NTNU – Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, 2NTNU – Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap 3Unicare Helsefort, 4UiO – Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, 5Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Studier fra Hysnes Helsefort har tidligere vist at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ga lavere sykefravær enn et enklere poliklinisk tilbud. Sykefraværet var lavere både ett og to år etter rehabiliteringen.
Nå har forskerne beregnet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de to tilbudene i en ny studie fra NTNU. Studien viser at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Samfunnsøkonomiske konsekvenser – hva vil det si?
I studien beregnes samfunnsøkonomiske konsekvenser som differansen mellom verdiskapningen deltakerne bidro med etter rehabiliteringen, og kostnaden for rehabiliteringstilbudet og andre helseutgifter. Dette regnestykket har forskerne gjort både for døgnbasert og for poliklinisk arbeidsrettet rehabilitering. Deretter har de sammenlignet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de to tilbudene.
Tilbudene forskerne har sammenlignet er 3,5 ukers døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering på Hysnes Helsefort og et ukentlig poliklinisk tilbud bestående av kognitiv atferdsterapi (6 uker) på St. Olavs Hospital.
Høy kostnad, men likevel lønnsomt
Deltakerne i studien var personer som hadde vært sykemeldte i 2-12 måneder på grunn av muskel- og skjelettplager eller psykiske helseproblemer. I snitt hadde de vært sykemeldte rundt 6 måneder da de ble med i studien. Det var helt tilfeldig hvilke av deltakerne som fikk hvilket tilbud – de ble tilfeldig trukket ut til enten det døgnbaserte eller det polikliniske tilbudet.
Studien viste at selv om kostnaden for døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering var høyere enn kostnaden for det polikliniske tilbudet, så veide effekten opp for kostnadene i et 2-års perspektiv. Dette var fordi personer som mottok døgnbasert rehabilitering i større grad kom tilbake til arbeidslivet og dermed hadde et lavere produksjonstap enn personer som mottok poliklinisk rehabilitering. Så studien viste at det i et samfunnsøkonomisk perspektiv kan lønne seg mer å tilby døgnbasert rehabilitering enn et mindre omfattende poliklinisk tilbud.
Samfunnet gikk i overskudd
For de som fikk døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering var gevinsten i gjennomsnitt 2.667 euro per deltaker i de første to årene etter rehabilitering (Aasdahl m.fl. 2023). Det tilsvarte rundt 25.000 norske 2016-kroner.
Dette er i dag det beste estimatet vi har for den samfunnsøkonomiske konsekvensen av døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering i forhold til om man tilbyr samme pasienten et billigere poliklinisk tilbud.
Effektene som er beregnet i prosjektet er imidlertid gjennomsnittseffekter. Hvis man klarer å identifisere hvem som har mest nytte av denne typen tilbud, vil slike rehabiliteringstilbud kunne være ytterligere kostnadseffektive.
Langvarig rehabilitering trengs
Resultatet er ikke uventet, da de samme forskerne tidligere påviste en tydelig effekt på sykefraværet av arbeidsrettet rehabilitering (Gismervik m.fl. 2020; Aasdahl m.fl. 2021). Det er heller ikke uventet at langvarig rehabilitering er nødvendig, hvis man til daglig jobber med denne typen pasienter og kjenner utfordringene de står i. De sliter med langvarige helseplager og har sammensatte problemer. Plagene skyldes ofte sosiale, psykologiske eller andre typer utfordringer, som ofte er knyttet til jobben de kommer fra. Ikke bare tar helseproblematikken tid å jobbe med, men også andre nødvendige endringer knyttet til forståelse, adferd, sosiale relasjoner og funksjon på jobb tar tid.
Slik er den samfunnsøkonomiske beregningen gjort
Forskerne beregnet «cost-benefit» (kost-nytte) ved det døgnbaserte tilbudet sammenlignet med et poliklinisk tilbud.
«Cost» eller kostnader besto av kostnadene for behandlingsprogrammene og kostnadene for bruk av helsetjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten i de 24 månedene studien pågikk. Kostnadene for behandlingsprogrammene var betydelig større for det døgnbaserte tilbudet (15.227 euro) sammenlignet med det polikliniske tilbudet (1.118 euro). Kostnadene for helsetjenesteforbruk i tiden etterpå var derimot på totalt 4.817 euro for det døgnbaserte tilbudet og 6.799 euro for det polikliniske tilbudet.
«Benefit», eller verdiskapning, ble beregnet i form av produksjonsgevinst. Det vil si gevinsten ved at man er på jobb. Lavt sykefravær i etterkant av rehabiliteringen gir høy verdiskapning. Siden det døgnbaserte tilbudet ga lavere sykefravær i en periode på to år etter rehabiliteringen, er verdiskapningen av dette tilbudet høyere enn av det polikliniske tilbudet. Kostnadene forbundet med produksjonstap var 69.982 euro for det døgnbaserte programmet, og 84.707 euro for det polikliniske tilbudet, altså en beregnet «benefit» på 14.725 euro i favør av døgnbasert rehabilitering.
Oppsummert kan man altså si at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering var kostbart, men at sykefravær var enda mer kostbart.
Disse beregningene var gjort med 2 års oppfølging. I videre studier vil forskerne undersøke om effekten på sykefravær holder seg ved 7 års oppfølging.
Kjennetegn ved de to tilbudene
I en randomisert kontrollert studie har forskerne sammenlignet døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering med poliklinisk kognitiv adferdsterapi.
Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ved Hysnes Helsefort
- Døgnopphold på 3,5 uker
- Fullverdig døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram med blant annet fysisk aktivitet og samtaler, kognitiv tilnærming basert på Acceptance and commitment therapy (ACT), mindfulness, undervisning og en utarbeidelse av en plan for retur til arbeid.
- Fagpersoner: Tverrfaglig team
Poliklinisk arbeidsrettet rehabilitering ved St. Olavs Hospital
- Én to-timers sesjon hver uke i 6 uker
- Kognitiv atferdsterapi med Acceptance and commitment therapy (ACT)
- Gruppediskusjon om fysisk aktivitet
- Individuell time med sosionom
- Hjemmeøvelser med daglig mindfulness
- Fagpersoner: Lege eller psykolog pluss sosionom og fysioterapeut
Referanser
Gismervik, S. Ø., Aasdahl, L., Vasseljen, O., Fors, E. A., Rise, M. B., Johnsen, R., Hara, K., Jacobsen, H. B.,Pape, K., Fleten, N., Jensen, C., & Fimland, M. S. (2020). Inpatient multimodal occupational rehabilitation reduces sickness absence among individuals with musculoskeletal and common mental health disorders: a randomized clinical trial. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health(4), 364-372.
Aasdahl, L., Vasseljen, O., Gismervik, S. O., Johnsen, R., & Fimland, M. S. (2021). Two-Year Follow-Up of a Randomized Clinical Trial of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation Vs Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick Listed Workers with Musculoskeletal or Common Mental Disorders. J Occup Rehabil, 31(4), 721-728.
Aasdahl, L., Fimland, M. S., Bjørnelv, G. M. W., Gismervik, S. O., Johnsen, R., Vasseljen, O., & Halsteinli, V. (2023). Economic Evaluation of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation vs. Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick-Listed Workers with Musculoskeletal- or Common Mental Disorders. J Occup Rehabil