Hver femte person i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning. Årsakene er ofte sammensatte: smerter, belastninger og bekymringer – en vanskelig livssituasjon. Tidlig i sykefraværet kan korte, lette tilbud være effektive. Fra seks måneders sykemelding tyder forskningen på at det trengs tyngre skyts, og at det lønner seg for samfunnet – selv om det koster.
Av leder Chris Jensen og seniorrådgiver Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Møt «Liv». Hun er 45 år, jobber i barnehage, er pliktoppfyllende. Oppveksten var tøff. Hun er skilt, har dårlig råd, bekymrer seg mye. Ryggen verker, sønnen sliter psykisk. Hun har prøvd å strekke til, men for et halvt år siden sa det stopp: Hun ble sykemeldt.
I Norge i dag er mange mennesker i lignende situasjoner. De opplever å ha mistet kontroll i hverdagen, å ikke strekke til på jobb eller privat, økonomiske bekymringer eller krevende omsorgsoppgaver. Det de har til felles, er at de opplever mange ulike utfordringer med helsa og livet – på samme tid.
Det finnes et stort utvalg av tjenestetilbud for mennesker med slike sammensatte helse- og livsutfordringer. Alle har fokus på både arbeid og helse. Tilbudene består av alt fra et par konsultasjoner, via flere ukers opphold med bistand fra større, tverrfaglige team, til individuell oppfølging fra jobbspesialist og terapeut over flere år.
Hva sier forskningen så langt om hvilke typer tilbud som passer for hvem, når? Og hva lønner seg egentlig for samfunnet?
Forskning: Hva virker for hvem, når?
En god grunnregel basert på norske studier som har sett på effekten av tilbud med fokus på både arbeid og helse er: Korte tiltak etter kort sykefravær og lengre tiltak etter lengre sykefravær. Effektstudiene tyder nemlig på at hvor lenge en person har vært sykemeldt, er en viktig faktor når man skal velge tilbud.
Norske effektstudier tyder så langt på at:
- Svært korte, lette tilbud – ofte kalt «brief intervention», som kun inneholder én konsultasjon med lege og én med fysioterapeut, fungerer bra for personer med ryggplager som har vært sykemeldte i én til tre måneder.
- Tyngre, lengre og tverrfaglige døgnbaserte tilbud fungerer bra for personer som har vært sykemeldte seks til tolv måneder. Eksempler på slike tilbud er tre til fire ukers døgnbaserte arbeidsrettede rehabiliteringsopphold.
- Langvarig, tett, individuell arbeidsrettet oppfølging samtidig med behandling, nærmere bestemt individuell jobbstøtte (IPS) i kombinasjon med jobbfokusert kognitiv terapi, fungerer bra for de som er lengst vekk fra arbeidslivet, for eksempel personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).
I tillegg til sykemeldingslengde spiller en rekke andre faktorer inn, for eksempel diagnose, om personen selv forventer å komme tilbake i jobb og hvor mange og komplekse helseplager og livsutfordringer man har på samme tid.
Jo mer sammensatte utfordringer, desto mer omfattende og tverrfaglige tilbud trengs
Arbeidsevnen er redusert hos sykemeldte. Hos langtidssykemeldte skyldes det ofte sammensatte problemer. En persons arbeidsevne avhenger nemlig av samspillet mellom personens helse, kompetanse og ferdigheter, motivasjon, holdninger og verdier, miljøfaktorer, sosiale relasjoner, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø. Arbeidsevne bestemmes enkelt sagt av forholdet mellom personens ressurser og kravene jobben stiller til personen, men for langtidssykmeldte er det ofte ikke enkelt å avgjøre hva som skal til for å forbedre arbeidsevnen. Desto flere forhold som må vurderes og tas handling på, desto større tverrfaglighet og omfang må tjenestetilbudet ha.
Et tilbud vi vet at fungerer for langtidssykemeldte
Langvarig, tverrfaglig, døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering virker for langtidssykemeldte – altså for de som har vært sykemeldte mellom seks og tolv måneder. Av de som deltok i det eneste norske effektstudiet på døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering så langt, kom rundt 60 % tilbake i arbeid.
I døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering får mennesker med sammensatte plager og utfordringer hjelp til å mestre plagene og komme i jobb. De får intensiv, helhetlig bistand fra et tverrfaglig team ved en rehabiliteringsinstitusjon, gjerne over tre til fire uker. Oppholdet gir dem mulighet til å sortere, løfte blikket, lære å mestre helseplagene og oppdage egne ressurser.
Får vi økt forståelse av samfunnsnytten og tilbyr folk rett tjenestetilbud til rett tid, har vi et effektivt verktøy for å forebygge utenforskap på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte.
For de med kortere sykemelding – mellom tre og seks måneder, vet vi lite om hva som fungerer. Det er gjort flere norske studier på polikliniske og dagbaserte arbeidsrettede tilbud som er mindre omfattende enn døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering. Det er så langt ikke påvist noen tydelig effekt. Vi trenger mer forskning for å finne ut hvilke grupper sykemeldte de polikliniske og dagbaserte tilbudene passer for, og når.
Tyngre tilbud koster, men er likevel lønnsomme for samfunnet
To norske studier har sett på den samfunnsøkonomiske effekten av tjenestetilbud som har fokus på både arbeid og helse: Individuell jobbstøtte (IPS) og tverrfaglig, døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering. Studiene tyder på at selv om både individuell jobbstøtte og døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er omfattende og kostbare tilbud, er de samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette fordi verdiskapningen deltakerne bidro med i form av høyere arbeidsdeltakelse i etterkant, overgikk helseutgiftene.
Tre oppfordringer
Basert på det forskningen har vist så langt, vil kompetansetjenesten komme med tre oppfordringer:
- Myndigheter og fagpersoner bør forstå at tyngre tilbud som individuell jobbstøtte og langvarig arbeidsrettet rehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette er en utfordring når helsesektoren ofte tar kostnadene, mens gevinsten faller utenfor helsesektoren.
- Henvis tidligere: Arbeidsrettet rehabilitering er for sykemeldte som har et ønske om å komme tilbake i jobb. I dag blir mange først henvist etter at alt annet er prøvd.
- Mer forskning på hva som passer for hvem: Selv om vi vet noe, vet vi fortsatt for lite om hvilke effekter arbeidsrettede tilbud har på arbeidsdeltakelse og samfunnsøkonomi. Myndigheter, forskere og fagpersoner trenger mer kunnskap for å kunne etablere en økt forståelse for hva som passer for hvem, når.
Får vi økt forståelse av samfunnsnytten og tilbyr folk rett tjenestetilbud til rett tid, har vi et effektivt verktøy for å forebygge utenforskap på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte.
Les mer om forskning på effekten av arbeidsrettede tilbud >
Vil du vite mer?
Meld deg på vårt nyhetsbrev eller bli med på webinar om effekten av arbeidsrettet rehabilitering og IPS 13. september
Referanser
Gismervik, S.O., Aasdahl, L., Vasseljen, O., Fors, E.A., Rise, M.B., Johnsen, R., et al. (2020). Inpatient multimodal occupational rehabilitation reduces sickness absence among individuals with musculoskeletal and common mental health disorders: a randomized clinical trial. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health; 46 (4).
Holmås, T. H., Monstad, K., Reme, S. E. (2021). Regular employment for people with mental illness – An evaluation of the individual placement and support programme. Social Science & Medicine, Vol 270.
Indahl, A., Velund, L., Reikeraas, O. (1995). Good prognosis for low back pain when left untampered. A randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 15;20(4):473-7.
Reme, S. E., Grasdal, A. L., Løvvik, C., Lie, S. A., & Øverland, S. (2015). Work-focused cognitive behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised controlled multicentre trial. Occupational and Environmental Medicine, 72(10), 745-752.
Øverland, S., Grasdal, A. L., & Reme, S. E. (2018). Long-term effects on income and sickness benefits after work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial. Occupational and Environmental Medicine,75(10), 703-708.
Aasdahl, L., Fimland, M. S., Bjørnelv, G. M. W., Gismervik, S. O., Johnsen, R., Vasseljen, O., & Halsteinli, V. (2023). Economic Evaluation of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation vs. Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick-Listed Workers with Musculoskeletal- or Common Mental Disorders. Journal of Occupational Rehabilitation.
Aasdahl, L., Vasseljen, O., Gismervik, S. O., Johnsen, R., & Fimland, M. S. (2021). Two-Year Follow-Up of a Randomized Clinical Trial of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation Vs Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick Listed Workers with Musculoskeletal or Common Mental Disorders. Journal of Occupational Rehabilitation; 31(4), 721-728.