Helhetlig tilnærming, medvirkning og skreddersøm, omfattende og langvarig individuell støtte og tverrsektorielt samarbeid er blant nøkkelingrediensene i tiltak som virker for unge som er utenfor arbeid eller utdanning. Det er ett av funnene i en ny studie som har kartlagt internasjonal forskning.
Chris Jensen
Leder og forsker, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
I studien har forskerne kartlagt og oppsummert tilgjengelig kunnskap globalt. Kartleggingen inkluderer studier knyttet til unge som verken deltar i arbeid, opplæring eller utdanning, og som derfor ikke er økonomisk aktive. [1] Bak studien står et forskerteam fra SINTEF. Litteraturgjennomgangen er gjort i samarbeid med og på oppdrag fra oss.
Det er lite kunnskap om hvorfor noen unge ikke er i økonomisk aktivitet. Nye tall fra Nav viser at det nå er 114.000 unge i alderen 20-29 år i denne gruppen. Dette tilsvarer 16,2 prosent. Økningen de siste årene skyldes en økning i antall flyktninger fra Ukraina. Nav mener at tallene er for høye, og Nav-direktør Hans-Christian Holte sier vi må senke kravene og gi flere en sjanse i arbeidslivet.[2] [3]
I dag retter mange aktører innen arbeidsrettet rehabilitering og arbeid og helse innsatsen sin mot unge. I denne artikkelen velger vi derfor å legge vekt på det studien sier om hvilke tiltak og intervensjoner som fungerer for unge, selv om dette bare er ett av elleve tema forskerne har avdekket i litteraturgjennomgangen. Helt til slutt i denne artikkelen kommer vi tilbake til de andre ti temaene som er sentrale i den internasjonale forskningen.
Dette fungerer for unge: Fire nøkkelfaktorer
Tiltakene og intervensjonene som er beskrevet i kartleggingsstudien er naturligvis veldig forskjellige, men de har noen fellestrekk som gjør det mulig å peke på fire nøkkelfaktorer som bidrar til at tiltak for unge virker:
- Individuell og helhetlig tilnærming
- Medvirkning og tilpasning
- Samarbeid og støtte
- Gradvis personlig utvikling
Individuell og helhetlig tilnærming
Skreddersydde tiltak, som adresserer de sammensatte behovene til økonomisk inaktive unge, ser ut til å være spesielt effektive. Forskerne har funnet gode resultater av bruk av individuelle karriereutviklingsplaner og helhetlige tilnærminger som integrerer fysisk, psykisk og sosial støtte. For å sikre langsiktig effekt fant forskerne også at det kan være viktig ikke bare å fokusere på umiddelbar arbeidsdeltakelse, men også på vedvarende støtte.
Medvirkning og tilpasning
Involvering av økonomisk inaktive unge i utformingen og implementeringen av tiltaket gjør innholdet mer relevant for hver enkelt, og kan derfor styrke resultatene. Ved å engasjere de unge selv i beslutningsprosesser blir tiltakene bedre tilpasset deres faktiske behov.
Samarbeid og støtte
Forskerne fant også at tillit og støtte i relasjoner mellom ungdom og voksne fremmer de unges utvikling og muligheter. Programmer som gir støtte til å bygge sosiale nettverk kan også styrke sysselsettingsmulighetene. I tillegg kan økt tverrsektorielt samarbeid mellom tjenester føre til mer integrerte tjenester for unge som er økonomisk inaktive, og fremme nyttig partnerskap mellom offentlige arbeidsformidlinger, utdanningsinstitusjoner og sosiale tjenester.
Gradvis personlig utvikling
Litteraturen anerkjenner at mange unge, som er økonomisk inaktive, er langt fra arbeidsmarkedet, og at fremgang bør måles i små trinn om gangen heller enn å forvente umiddelbar arbeidsdeltakelse. Omfattende personlige utviklingsprogrammer, som vektlegger gradvis utvikling mot utdanning eller arbeidsdeltakelse, har vist seg å være effektive. Ved å integrere personlig utvikling, engasjement og skreddersydd støtte, kan disse tilnærmingene gi de verktøyene og selvtilliten som trengs for å oppnå langsiktige utdannings- og sysselsettingsmål.
Nye tilnærminger?
Til sist, digitale tiltak som det nå satses stort på overalt i verden, enten alene, eller som en integrert del av et større tiltak eller intervensjon, er det fortsatt ikke forsket mye på. Men de innovative tilnærmingene som digitale plattformer og spillbaserte tiltak er, har så langt vist potensial for å engasjere og støtte unge som er økonomisk inaktive. Teknologiske løsninger tilbyr skalerbare og kostnadseffektive måter å gi kontinuerlig støtte og ferdighetsutvikling på. En studie viste for eksempel at online sosial støtte i tillegg til digital jobbsøking øker følelsen av tilhørighet, som kan være viktig for motivasjon og selvtillit hos unge jobbsøkere.
Men uansett metodikk og teknologisk utvikling synes de grunnleggende faktorene å være uforandret. Hvis vi skal inkludere alle unge i utdanning og arbeid, må vi tenke på unges opplevelse av meningsfullhet, sosial tilhørighet og hva som gir selvtillit, i tillegg til å utvikle kompetanser og ferdigheter for å lykkes i utdanning og arbeid.
159 studier om unge – psykisk helse viktig tema også globalt
Litteraturgjennomgangen identifiserte i første omgang flere tusen artikler, og endte med å inkludere 159 studier om unge som ikke er i økonomisk aktivitet, hvorav 91 var europeiske. Analyser av hva artiklene handlet om, viste 11 forskjellige tema. Studier som undersøkte intervensjoner/tiltak utgjorde 26 % av alle studier, mens beskrivelser av kjennetegn, psykologiske og sosiale problemer og krenkelser i barndommen utgjorde 37 %.
| Tema | Antall studier | Prosent |
| Beskrivelse av unge som ikke er økonomisk aktive: | ||
| Kjennetegn | 23 | 14 |
| Psykologiske problemer | 24 | 15 |
| Sosiale problemer | 9 | 6 |
| Krenkelser i barndommen | 3 | 2 |
| Arbeidsmarked: | ||
| Syklisk variasjon | 6 | 4 |
| Sammenligninger mellom land | 12 | 8 |
| Ansettelse | 18 | 11 |
| Intervensjoner | 41 | 26 |
| Konsekvenser | 7 | 4 |
| Perspektiver | 10 | 6 |
| Andre emner | 6 | 4 |
Unge som ikke er økonomisk aktive representerer et globalt problem, og det finnes forskningslitteratur på fenomenet «NEET» (Not in Employment, Education or Training) fra alle verdensdeler. I mange deler av verden har problemet sitt utspring i mangelen på jobber, mens i andre deler av verden, for eksempel i Nord-Europa og dermed også i Norge, kan årsakene være vanskeligere å identifisere og mer sammensatte. Felles for alle landene er at det anses som et samfunnsproblem, både fordi de unge ikke kan forsørge seg selv, og fordi det kan ha andre alvorlige personlige konsekvenser.
Referanser
[1] Gunnes, M., Thaulow, K., Kaspersen, S. L., Jensen, C. og Ose, S.S. (2025). Young adults not in education, employment, or training (NEET): a global scoping review. BMC Public Health 25:3394. https://doi.org/10.1186/s12889-025-24781-y
[2] Kurseth, H. og NTB. (2025, 8. august). 700.000 står utenfor arbeidslivet, viser Nav-rapport. VG.
[3] Nav. (2025, 8. august). Utenforskap fra arbeidslivet.
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, podkast-tips, artikler og rapporter >
Ungt utenforskap – mer forskning og analyser: