Skal vi tro overskriftene, er det lett å tenke at svaret er psykiske lidelser. Men er det hele svaret? Og hva sier de unge selv?
Av Lill-Katrin Nyhus
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Riksrevisjonen la tidligere i år frem en rapport som viser at antallet unge som mottar helserelaterte ytelser fra Nav, altså uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP), har økt betydelig. I tillegg har nesten 70 % av de unge som mottar AAP psykiske lidelser (Riksrevisjonen, 2024).
Med økt satsing fra myndighetens side på å inkludere flere unge i arbeidslivet gjennom blant annet ungdomsgarantien, kan det være nyttig å nyansere hva både hjelpeapparatet og ikke minst de unge selv opplever som årsaker til at de ikke er i arbeid eller utdanning.
Mobbing, hodepine og økt bruk av smertestillende
For eksempel rapporterer de fleste i ungdomskole- og videregåendealder om god livskvalitet i UngData-undersøkelsen fra 2024. Tendensen for selvrapporterte psykiske plager har vært relativt stabil de siste årene. Blant jenter på videregående skole har faktisk ikke tallene vært så lave som nå på de siste ti årene. Imidlertid rapporterer flere at de ikke trives på skolen, blir utsatt for mobbing, at de har fysiske helseplager som hodepine og økt bruk av smertestillende medisiner (Bakken, 2024).
Hva sier de unge selv?
Også tidligere forskning bidrar til å nyansere årsakene. I en studie fra 2017 kommer det frem at et stort flertall av de unge informantene ønsker å komme ut i arbeid eller utdanning. Mange oppga flere ulike årsaker til at de ikke var i arbeid eller utdanning. Helseutfordringer var den viktigste, men i motsetning til ansatte i Nav, trakk flere unge frem fysiske helseplager.
Studien nyanserer hva de unge selv opplever som barrierer for deltakelse i arbeid eller utdanning. Faktorer som manglende selvtillit, depresjon og sjenanse kommer tydelig frem. Årsaker som er i grenseland mellom psykiske og fysiske problemer går også igjen, som opplevelse av utmattelse og søvnproblemer (Ose & Jensen, 2017).
Hva erfarer Nav-ansatte?
I studien ønsket forskerne å identifisere hvilke barrierer det er for arbeidsdeltakelse for unge som verken er i arbeid, utdanning eller er aktive jobbsøkere. I tillegg til å kartlegge hva de unge mente selv, undersøkte forskerne Nav-ansattes erfaringer. Ansatte i Nav rapporterte om tre hovedårsaker til manglende deltakelse blant unge brukere: Manglende motivasjon, få mestringserfaringer og urealistiske forventninger til arbeidslivet. Videre opplevde de psykiske helseutfordringer blant unge brukere, og at sakene var mer komplekse enn tidligere (Ose & Jensen, 2017).
“Those turning up at the NAV office today typically have more complex cases than they had five years ago”
Informant, Nav-ansatt i Ose & Jensen, 2017
Rotårsaker og kompleksitet
Nav-ansatte i studien beskriver at sakene de får på bordet er mer komplekse enn tidligere. Forskerne stiller spørsmål om det kan være utfordrende for veiledere å vurdere hva som er psykiske helseutfordringer og hva som er sosiale problemer, og peker på at det kan være vanskelig å identifisere de faktiske rotårsakene til utenforskapet (Ose & Jensen, 2017).
Og når vi er inne på rotårsaker: Forskning viser at mange av dem som henvises til arbeidsrettet rehabilitering har hatt en tøff oppvekst. En studie viser at negative livshendelser i barndommen ofte gir utslag i sammensatte helseplager i voksen alder, som igjen kan påvirke arbeidsevnen. (Eftedal et.al 2024). Selv om studien ikke gjelder unge spesifikt, er det nærliggende å tenke at mye av det samme også gjelder for unge som henvises til arbeidsrettet rehabilitering og andre tjenestetilbud som tilbys unge utenfor arbeid og utdanning.
Hjelpeapparatets beskrivelse av at sakene er mer komplekse enn tidligere kjenner vi også igjen fra lærernes beskrivelser av deres møte med elever med høyt skolefravær (Bergene et al, 2023). Skoleeiere og -ledere opplever at mye av fraværet i skolen skyldes psykiske helseutfordringer, og at det er sammensatt problematikk som det er utfordrende for skolene å hanskes med alene.
Hvordan kan hjelpeapparatet møte kompleksitet?
Det korte svaret er tverrfaglighet og samarbeid på tvers av sektorer.
Forskerne som undersøkte hva som var årsakene til at unge var utenfor arbeid og utdanning, konkluderte med at komplekse helse- og sosiale utfordringer ikke kun bør overlates til tjenester innen psykisk helse. En tverrfaglig tjeneste bør tilbys til denne gruppen (Ose & Jensen, 2017).
Riksrevisjonen – i likhet med nyere stortingsmeldinger – anbefaler en sterkere innsats og samarbeid mellom arbeid- og helsesektoren for å kunne inkludere flere unge i dagens arbeidsmarked. Riksrevisjonsrapporten peker på at den arbeidsrettede bistanden fra Nav ikke er tilstrekkelig for å hjelpe unge med sammensatte utfordringer i arbeid eller utdanning (Riksrevisjonen, 2024). Ikke overraskende etterlyser også skoleeiere og- ledere økt tverrfaglig samarbeid rundt elevene i skolen for å redusere fraværet (Bergene et al, 2023).
På tross av gode intensjoner og satsinger på økt samhandling og tverrfaglige tjenestetilbud viser en annen rapport at unge mennesker føler seg som en kasteball i et system der de sendes fra en spesialist til en annen (Frøyland et. al, 2022). Med tanke på myndighetens økte satsing på unge utenfor arbeid og utdanning argumenterer vi derfor for nettopp å legge til rette for gode, helhetlige tjenestetilbud som møter og ivaretar kompleksitet.
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, podkast-tips, artikler og rapporter >
Les mer om tverrfaglige og tverrsektorielle tjenestetilbud for unge
Angst og ensomhet holdt Maren på jenterommet. Slik kom hun likevel i jobb >
På UngRehab omgir spesialistene de unge – tiltakene er klare >
Sjefen så hva som bodde i 20-åringen og opprettet en stilling til henne >
Bli med på kurs
Bli med på kurs som gir et godt grunnlag for å opprette helhetlige og tverrsektorielle tjenestetilbud lokalt: Kurs 6. – 7. mars: Korleis fremje god helse og arbeidsdeltaking?
Referanser
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/24. Oslo: NOVA, OsloMet
Bergene, A.C., Vika, K.S., Lynnebakke, B., Vonen, M.N., Lyckander R.H. & Samuelsen, Ø.A. (2023). Fravær som vekker bekymring. Skoleeieres og skolelederes inntrykk og forståelse av fraværssituasjonen i Skole-Norge. Nifu, rapport, 2023 (14)
Eftedal, M., Johansen, T., & Del Risco Kollerud, R. (2024). Adverse childhood experiences, subsequent negative life events, and their impact on health in occupational rehabilitation patients: a mixed-methods study. Frontiers in Rehabilitation Sciences, 5, 1389337.
Frøyland, K., Alecu, A. I., Ballo, J. G., Leseth, A., Sadeghi, T. I samarbeid med Abdelzadeh, A., Anvik, CH., Einarsdóttir, M., Gaini,F., Görlich, A., Julkunen, I. & og Larsen, CVL. (2022). Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. Oslo Met, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, AFI-Rapport 2022,02.
Ose, SO. & Jensen, C. (2017). Youth outside the labour force — Perceived barriers by service providers and service users: A mixed method approach. Children and Youth Services Review, 81, 148-156
Riksrevisjonen (2024). Arbeidsretta bistand fra styresmaktene til unge utanfor arbeidslivet.