Nyheter

I stedet for at unge skal bli kasteballer mellom spesialistene, må spesialistene noen ganger være samlet ett sted. – Unge trenger trygge, gode møter med andre mennesker. Når behovet og ønsket om åpne seg kommer, må vi være der. 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering    

Det sier seniorrådgiver Tarjei Helle og Cecilie Setalid Berdalen, koordinator for tilbud for unge voksne ved Rehabiliteringssenteret AiR. 

Får hjelp til å sette seg mål 

I 2022 hadde rehabiliteringssenteret litt over hundre yngre deltakere på et fire ukers sammenhengende opphold gjennom UngRehab. Tilbudet er for de mellom 18-30 år. I år kan tallet bli i underkant av hundre deltakere.  

Oppholdet skal bidra til å nå målet om å komme tilbake til arbeid eller utdanning.   

Deltakerne har ofte utfordringer rundt eget liv og helse. De trenger hjelp til å endre levesett og å håndtere tanker og negative opplevelser. Ofte trenger de veiledning til å sette seg mål og finne mening i livet, og til hvordan de skal klare å nå målene de setter seg. 

Flere unge skal inkluderes 

105 000 mennesker mellom 20-29 år i Norge står på utsiden av skole- og arbeidsliv. Kostnadene er store. Psykososiale problemer, avbrutt skolegang, helseutfordringer og lav sosioøkonomisk status er noen av farene. Samtidig vil mange bidra for å få flere unge inn i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.  

I en artikkelserie i høst viser vi eksempler på tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne. Tiltakene har alle som mål å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv. Vi vil vise frem et bredt spekter av tjenestetilbud – helt fra forebygging i oppvekst og grunnskole til tilbud som er laget for å hjelpe unge uføre inn i arbeidslivet. Hvilke tilbud finnes? Har tjenestetilbudene fokus på både arbeid, helse og utdanning? Hvordan oppleves samhandlingen mellom aktører innen arbeid, helse og utdanning? Det er temaet for høstens serie.

Konge om natten… 

Selv om man for eksempel er helt konge om natten, kan det likevel være et ønske om å legge om livet, slik «Henrik» fortalte om i en tidligere artikkel. Henrik har en livssituasjon de ansatte ved AiR ser igjen hos mange deltakere. Smerter, motløshet, lavt selvbilde og ofte et komplisert forhold til Nav, familie og skole. Lite fysisk aktivitet, dårlig fysisk form og usunne matvaner.  

Selv om det i UngRehab er unge voksne som er målgruppe, er det lagt opp til gruppeaktiviteter sammen med eldre voksne under det fire uker lange oppholdet. 

Kontaktes før de kommer 

Alle UngRehab-deltakerne kontaktes av ansatte på AiR før de skal møte opp ved senteret i Rauland. Noen deltakere trenger bare en kort prat, andre har behov for en lengre samtale for å bli trygge. Noen er på besøk ved AiR i forkant for å forstå bedre hva som venter dem. Andre har et nettmøte med AiR-ansatt sammen med veileder i Nav, behandler eller foresatte.  

Får oppgaver på forhånd 

For å gjøre ventetiden best mulig og for å forberede dem, blir deltakerne oppmuntret til å starte på endringsarbeidet før ankomst. Det kan være å komme i gang med litt fysisk aktivitet, vurdere kostholdet sitt, øve på å stå opp tidlig på morgenen eller lignende. 

– Det er en jobb som venter dem når de kommer hit. Det er mye de skal stå i, mange nye mennesker de skal møte og bli kjent med og mange vaner og tanker som skal utfordres. Kort sagt slik livet er, og som de skal trene på hos oss, sier Berdalen. – For å lykkes er det viktig at de trygges. Dette er én av våre viktigste oppgaver før oppholdet og i starten. 

Rustes for å møte nye hverdager 

De ansatte ved AiR kartlegger, har samtaler med og observerer deltakerne i ulike aktiviteter i starten. Sammen med den unge settes det opp individuelle mål for oppholdet.  For noen kan det viktigste i starten være å bryte negative vaner, håndtere negative tanker, klare å stå opp om morgenen, møte til aktivitet og delta i et sosialt felleskap.  

Underveis støttes de av fagteamet til å håndtere utfordringer som oppstår. Programmet inneholder blant annet variert fysisk aktivitet, turer i naturen og ulike læringsaktiviteter i gruppe. Eksempel på tema er arbeid, å sette seg mål, lage en plan og håndtering av stress, tanker og følelser. 

Deltakerne skal forlate Rauland med styrket selvfølelse og selvbilde og bedre fysisk form. De skal også være motiverte for nye rutiner i hverdagen og for arbeidslivet.   

Trenger ofte mange profesjoner 

– Motivasjon for endring er ikke én, fast størrelse, sier Tarjei Helle. – Deltakerne er heller ikke ensartede, og utfordringene deres er som regel sammensatte. Tidspunktet for når de trenger oppfølging av én eller flere fagpersoner hos oss, slår inn ulikt. Det er noen av grunnene til at vi har arbeidskonsulent, fysioterapeut, idrettspedagog, samtaleterapeut, psykolog og lege i teamet rundt deltakerne. De skal slippe å reise rundt til spesialistene. Hos oss er de omgitt av fagfolk som jobber tverrfaglig. 

13 leger, syv Nav-veiledere 

Helle mener mye av ansvaret for samhandling rundt unge ligger fortsatt hos den enkelte ansatte i hjelpeapparatet og hos deltakeren. Helle betegner det som en systemutfordring. Ett eksempel er Bjørn Inge Bauge. Han har vært på UngRehab. Han hadde hatt 13 leger og syv Nav-veiledere i løpet av ti år. Hyppig skifte gjorde at han følte han ble bindeleddet mellom lege og Nav. Når han fikk henvisning til spesialist, og svaret forelå, hadde ofte fastlegen hans sluttet. 

– Det ligger et stort ansvar på menneskene i systemet, og til dels på hovedpersonene selv, å skulle sørge for samhandling. Mye av dette handler om mangel på informasjon om hva som finnes og hva som kunne vært nyttig samt kapasitetsutfordringer, snarere enn mangel på gode tilbud, sier Helle.   

Trenger samarbeid mellom arbeid, helse og utdanning

Deltakerne trenger ofte både arbeids/utdannings/opplæringsrettet oppfølging og bistand til å mestre helseplager. Derfor samarbeider UngRehab med mange aktører. Nav er sentrale. Andre kan være arbeids-og inkluderingsbedrifter, arbeidsgiver, opplæringskontor, oppfølgingstjenesten, Frisklivssentral, fastlege og andre lokale behandlere og kommunale tilbud. 

Samtidig er det ikke én, fast liste de kan bruke på alle deltakerne når det gjelder samhandling før og etter opphold på UngRehab, fordi behovene til deltakerne er ulike.  

Opp om morran 

Deltakerne på UngRehab er med på fritidsaktiviteter, blir vekket om morgenen selv om de er veldig trøtte og får faste tidspunkt med sunn og variert mat. Det er fritidsaktiviteter, trim, trening og samtaler. Dette gjør at mange av deltakere blir slitne om kveldene, som igjen kan bidra til at det er lettere både å sovne og å stå opp igjen etter en god natt med søvn. 

Etter det Helle kjenner til, er det bare AiR og Hernes institutt som har et tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for unge voksne. 

– Jeg håper flere som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering vil satse på denne målgruppen. Behovene er store, og vi trenger å bygge et nasjonalt fagmiljø, sier han. 

Nytten må dokumenteres 

UngRehab er finansiert gjennom avtale om arbeidsrettet rehabilitering hos Helse Sør-Øst RHF. 

Kostnaden for at en ung faller utenfor har Vista analyse beregnet til cirka 16 millioner kroner (2020-tall).  

– Det trengs bare et par solskinnshistorier før denne investeringen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Men Helse Sør-Øst har begrensede budsjetter. Derfor er det viktig at vi dokumenterer nytten av UngRehab, og samtidig deler våre erfaringer med andre slik at flest mulig får best mulig hjelp, sier Helle. 

Sintef skal i høst gjennomføre en kvalitativ studie av UngRehab. Det er tidligere blitt skrevet en masteroppgave om tilbudet – og to til er på trappene. Dette vil gi informasjon om hva som er virkningsfullt med tilbudet, og hva som bør videreutvikles. 

En del brikker mangler 

– Vi har tro på tiltaket og metodene basert på hva voksne deltakere hos oss forteller, og tallene vi har fra arbeidsrettet rehabilitering (ARR) hos disse. Bryte vaner, bort fra sitt vanlige miljø og relasjonelle forhold gjelder nok for de fleste mennesker. ARR som døgntilbud er også dokumentert å ha god effekt hos de vi har som målgruppe. Samtidig er hverken Nav, vi eller helsefeltet generelt i mål med å få på plass alle komponentene som skal til for å hjelpe unge voksne tilbake i jobb og utdanning, sier Cecilie Setalid Berdalen. 

Fortsatt manglende samspill før og etter

Hun og Helle tenker blant annet på at samspill med hjelpeapparatet før og etter oppholdet ikke er godt nok på plass. De har nå et prøveprosjekt der deltaker, Nav-veileder og en ansatt fra AiR møtes på nettmøte før deltakeren starter oppholdet. Like før avslutning har de tre et nytt møte, og det avtales enda et møte etter oppholdet.   

Hensikten med dette er å se om det sikrer kontinuitet i oppfølgingen. I prosjektet ønsker de å involvere Nav fordi de er sentrale i videre oppfølging av deltakerne.   

Få har full oversikt 

Kontakt med miljøer utenfor AiR er viktig også for å spre informasjon om UngRehab til de som kan fortelle om tilbudet og motivere unge til å søke plass.  

– Mange ansatte innen arbeid og helse er presset på tid. Det er også utfordrende å ha oversikt over alle tiltak som kan være nyttige for personer de skal følge opp. Prosedyrer for samhandling og viktige styringsdokumenter kan fremme samarbeid, men disse kan også være hemmere, sier Helle. 

– Din drøm er…? 

– En kompetansetjeneste som hadde oversikten over tilbud på tvers av sektorer. Dette ville lettet orienteringsbyrden for de aktørene som skal samhandle og økt sannsynligheten for at rett person fikk rett tilbud. Vi må komme dit at systemene er fleksible nok til å tilpasse seg brukernes behov, sier Helle. 

Sløser med menneskelige ressurser 

Hans andre ønske er at flere arbeidsgivere så forbi manglende studiepoeng og ga jobbsjanse til motiverte kandidater. Og skolen burde hatt flere frie ressurser som kunne blitt benyttet til å legge inn en ekstra innsats på kritiske tidspunkt – uten at disse måtte løses ut ved diagnostisering av elevens utfordringer.  

– Unge har så mye å bidra med hvis de får muligheten. Det er et vanvittig potensiale som står ubrukt, når 105 000 unge står utenfor skole og arbeid. Vi sløser med ressurser, sier Helle. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, artikler og rapporter >