Nyheter

Å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv er et av vår tids viktigste samfunnsoppdrag – og det er mange som vil bidra. Rundt om i landet utvikles en rekke ulike tjenestetilbud for unge.

Av Lill-Katrin Nyhus
Seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Felles for disse tilbudene er at de har som mål å inkludere flere unge i utdanning og arbeidsliv. Målgruppen er unge med ulike grad av sosiale eller helsemessige utfordringer.

Et stort spenn av tjenestetilbud under utvikling

Etter å ha fått et grovt overblikk over tjenestetilbud, ser vi en klar trend: Det skjer mye på dette feltet! En rekke ulike tilbud er under utvikling over hele landet – og mange ulike aktører er involvert.

Dette kjennetegner tilbudene:

• De fleste er forankret i utdanning-, helse- eller arbeidssektoren. Mange tilbud er forankret i to sektorer, mens forankring i alle tre er mer uvanlig.
• Flertallet av tilbudene er i oppstartsfasen, og mange drives som prosjekt. Et fåtall er mer etablerte og utbredte.

Flere aktører utvikler helt nye tjenestetilbud. Typisk for disse er at de skreddersys for unge som risikerer å falle utenfor arbeid eller utdanning, eller som allerede har falt utenfor. Andre aktører tar utgangspunkt i etablerte tilbud som kobler arbeid og helse, og tilbyr ung-varianter av for eksempel individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid. 

Flere av tilbudene evalueres av forskere.

Artikkelserie: Tjenestetilbud for unge

I en artikkelserie denne høsten viser vi eksempler på ulike tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne. Vi vil vise frem et bredt spekter av tjenestetilbud – helt fra forebygging i oppvekst og grunnskole til tilbud som er laget for å hjelpe unge uføre inn i arbeidslivet.

Målet med artikkelserien er å utforske og vise eksempler på:

• Tjenestetilbud for unge med sosiale eller helsemessige utfordringer, som har som mål om å inkludere flere i utdanning og arbeid
• Helhetlig tankegang: Har tjenestetilbudene fokus på både arbeid, helse og utdanning?
• Samhandling: Hvordan oppleves samhandlingen mellom aktører innen arbeid, helse og utdanning?

I artikkelserien skal du få møte representanter fra blant annet disse tjenestetilbudene:

• Nye mønstre – trygg oppvekst – helhetlig oppfølging for familier med lav inntekt
• Los-ordningen – for elever som er i ferd med å falle ut av skoleløpet
• HelseIArbeid Ung – skal trygge elever ved videregående skole gjennom å gi informasjon om helse, med vekt på psykisk helse
• Skrætsj – tverrfaglig bistand til unge som trenger hjelp til å fullføre videregående skole
• UngRehab – for unge med fysiske eller psykiske helseutfordringer, som er motiverte til å delta i arbeidsliv eller ta utdanning
• Vendepunktet – kurs for ungdom uten arbeid og studieplass – et kommunalt tilbud i samarbeid mellom Nav og helse
• FACT Ung – tverrfaglig, integrert og langvarig behandling for ungdom med store og sammensatte behov
• IPS Ung – for unge med psykiske helseplager eller rusutfordringer, som trenger hjelp til å komme i jobb eller skole

Unge i Norge står lengre unna skole og arbeidsliv

105 000 unge mellom 20 og 29 år år står i dag på utsiden av skole- og arbeidsliv. Det som er spesielt bekymringsverdig er at norske unge utenfor skole eller arbeidsliv er mer passive sammenlignet med unge i samme situasjon i andre land. Vi har flere som mottar helserelaterte ytelser, flere med avbrutt skolegang, flere med helseutfordringer og flere som ikke aktivt forsøker å komme inn i skole eller arbeidsliv. Sammenlignet med andre land har vi altså ikke flere utenfor, men våre unge står lengre utenfor (Fyhn et. al, 2021).  Det er også vist at det er store regionale forskjeller i utenforskap innad i Norge.

Stadig flere unge under 30 år får innvilget uføretrygd. I perioden 2000-2020 har andelen unge uføre mer enn doblet seg. Dette er i stor grad på grunn av psykiske lidelser (Bråten & Sten-Gahmberg, 2022). 

Som samfunn og velferdsstat er dette bekymringsfullt sett i lys av at vi blir flere eldre samtidig med at vi har en høy andel unge utenfor arbeidslivet – forsørgerbyrden øker.  

Vår tids «månelanding» 

Samfunnsutfordringene knyttet til ungt utenforskap har ført til økt politisk oppmerksomhet og innsats. I stortingsmeldingen «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032» er inkludering av unge i skole-, arbeids- og samfunnsliv fremmet som et viktig samfunnsoppdrag som må løses på tvers av sektorer (Meld. St. 5 (2022–2023)). Under fremleggingen av stortingsmeldingen omtalte daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe inkluderingen av unge som et viktig samfunnsoppdrag –  vår tids «månelanding«. 1. juli i år tredde også en ny ungdomsgaranti i kraft. Garantien har til hensikt å gi unge som får støtte fra Nav tettere oppfølging for å komme ut i skole eller arbeid. 

Faktorer som gir økt risiko for utenforskap 

Psykososiale problemer, avbrutt skolegang og helseutfordringer er faktorer som gir høyere risiko for å ikke komme inn i eller falle ut fra arbeid eller utdanning. Familiebakgrunn er også en viktig faktor. Barn av foreldre med lav inntekt, lavt utdanningsnivå og lav sosioøkonomisk status har høyere risiko for å falle utenfor. (Fyhn et. al, 2021). Dette kan medføre at de sosiale forskjellene i samfunnet går i arv.  For den enkelte kan utenforskap i ung alder gi konsekvenser som langvarig utenforskap, dårligere helse og lavere inntekt.

Blir utenforskap omgjort til et helseproblem? 

Ulike miljøer har pekt på at for at unge skal ha rett på en ytelse fra Nav kan helsen, og da spesielt den sviktende helsen, bli den avgjørende faktoren i inntektssikringen (Strand & Svalund, 2021). Det er også løftet frem at unges sosiale utfordringer blir tolket som mentale helseutfordringer, og at de unge derfor får tilbud om behandling av en psykisk lidelse (Ose & Jensen, 2017). Denne prosessen kan kalles en sykeliggjøring av unge, hvor utenforskapet blir omgjort til et helseproblem.

Arbeid har i mange tilfeller vist seg å være en arena for mestring, identitet, tilhørighet og kan fremme helsen vår (Van der Noordt et. al, 2014; Waddel & Burton, 2006). Arbeid og utdanning kan med det ses på både som mål og medisin.  

Helhetlig oppfølging – på tvers av utdanning, arbeid og helse 

Flere tar til orde for at dersom vi skal lykkes med det viktige inkluderingsarbeidet må vi utvikle gode tjenestetilbud og løsninger på tvers av sektorer og faggrupper. I stortingsmeldingen «Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv» pekes det på at et bedre samarbeid mellom tjenestene i trekanten arbeid, utdanning og helse er viktig for å kunne inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv (Meld. St. 32 (2020–2021)). Et viktig poeng er også at det kreves kontinuitet og varighet i tiltak og innsatser. 

De unge selv trekker frem viktigheten av relasjoner – både hvordan dårlige og sviktende i relasjoner kan være medvirkende til at de faller utenfor, men også hvordan gode relasjoner kan være viktige for å komme innenfor igjen (Fyhn et. al, 2021).  Mange unge føler seg som en kasteball i et system og ønsker å bli sett og anerkjent som et vanlig menneske. De ønsker en helhetlig oppfølging (Frøyland et. al, 2022).  

For å kunne hjelpe flest mulig kreves det derfor gode strukturer som muliggjør godt samarbeid på tvers av sektorer og faggrupper, men også gode medmennesker og dyktige veiledere som ser og anerkjenner de unge og hjelper dem videre på veien mot arbeid og utdanning.  

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, artikler og rapporter >

Referanser 

Bråten, RH. & Sten-Gahmberg, S. (2022) Unge uføre og veien til uføretrygd. Universitetsforlaget, Søkelys på arbeidslivet, 39(1), 1-19 

Frøyland, K., Alecu, A. I., Ballo, J. G.,  Leseth, A., Sadeghi, T. I samarbeid med Abdelzadeh, A., Anvik, CH., Einarsdóttir, M., Gaini,F., Görlich, A., Julkunen, I. & og Larsen, CVL.  (2022) Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. Oslo Met, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, AFI-Rapport 2022,02. 

Fyhn, T., Radlick, R.L. & Sveinsdottir, V. (2021) Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET). En analyse av unge i NEET-kategorien. NORCE Helse, Rapport 2/2021 

Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Arbeids- og sosialdepartementet. Meld. St. 32 (2020-2021) (regjeringen.no) 

Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Kunnskapsdepartementet 
Meld. St. 5 (2022–2023) (regjeringen.no) 

Ose, SO. & Jensen, C. (2017) Youth outside the labour force — Perceived barriers by service providers and service users: A mixed method approach. Children and Youth Services Review, 81, 148-156 

Strand, AH. & Svalund, J. (2021) Velferdsordninger til unge – Bruk av arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram blant unge utenfor arbeid og utdanning. Fafo-rapport 2021:35 

van der Noordt, M., Jzelenberg, HI., Droomers, M. & Proper, KI. (2014). Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occup Environ Med. 71(10), 730-6 

Waddell, G. & Burton, AK. (2006) Is work good for your health and well-being?  London: TSO