Nyheter

Femteklassingen synes det er mye støy i klasserommet. De voksnes forventninger gjør også at skolen ikke lenger er et fint sted å være. Når hun kommer tilbake etter et lengre fravær, er det vanskelig å svare når de andre elevene spør hvorfor hun ikke har vært der på mange dager. 

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering    

– Utfordringene til en del barn starter tidlig. Vanskene blir ofte synlige i fjerdeklasse eller femteklasse. Derfor har vi valgt å prioritere barn og unge fra disse skoletrinnene og til og med første halvår i videregående skole. 

Det sier Silvia Thorud. Hun har en master i sosialpsykologi, og er los i Nesodden kommune i Viken. 

Målgruppen for Los-arbeidet er unge i aldersgruppen 12–24 år, men det er opp til kommunene som søker om tilskudd til Los-arbeid å definere eller avgrense hvem de vil bistå. Felles for ordningen er at losene jobber tett på barn og unge, for eksempel når det blir mye uønsket fravær i skolen. 

Starter i barneskolen 

Mens Thorud er los i barneskolen, er Petter Frydenlund og Tonje Jacobsen ungdomsloser og følger opp de eldre skoleelevene i Nesodden kommune.  

Losene har vært i kontakt med 152 familier frem til nå i prosjektperioden, som startet i 2015. I dag bistår de 52 barn og unge fordelt på syv barneskoler og fire ungdomsskoler, i en kommune med i alt 20 000 innbyggere.  

Flere unge skal inkluderes 

I Norge står 105 000 unge mellom 20 og 29 år på utsiden av skole- og arbeidsliv. Kostnadene er store. Psykososiale problemer, avbrutt skolegang, helseutfordringer og lav sosioøkonomisk status er noen av farene. Samtidig vil mange bidra for å få flere barn og unge i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.  

I en artikkelserie i høst viser vi eksempler på tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne. Tiltakene har alle som mål om å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv. Vi vil vise frem et bredt spekter av tjenestetilbud – helt fra forebygging i oppvekst og grunnskole til tilbud som er laget for å hjelpe unge uføre inn i arbeidslivet.

Følges opp i flere år 

Nesodden kommune har i likhet med mange andre kommuner og bydeler i Norge gjennom flere år fått penger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til å drive los-arbeid. Kommunen har hele tiden jobbet på ungdomsskolen og første halvår på videregående, men fikk midler så de nå også kan jobbe med overgangen fra barneskole til ungdomsskole.  

– Vi ser at barn kan streve allerede fra fjerde- og femteklasse. Ved å komme inn før vanskene blir for store, kan vi forhåpentligvis også drive forebygging, sier Silvia Thorud. 

Losordningen i Nesodden ligger under avdelingen Psykisk helse for barn og unge. Teamet i denne avdelingen består også av familieterapeuter, psykiatrisk sykepleier og psykolog, og har de i alderen 0-20 år som målgruppe. 

Samarbeid mellom psykisk helse, lærere og foreldre

Losene i Nesodden jobber helhetlig. Det betyr at lærere og andre ansatte i skolen og foreldrene er viktige partnere, pluss PP-tjeneste og helsesykeleier. I særlig krevede tilfeller må FACT-team (fleksibel aktiv oppsøkende behandling) kobles inn. 

Det er foreldrene og skolene som «står i det» til daglig, når barn og unge får vansker.  

– Foreldreveiledning er nøkkelen til å kunne hjelpe barn og unge. Samtidig bruker vi mye tid hos de unge for å bygge tillit. Bare slik kan vi finne fram til de underleggende utfordringene i livene deres. Denne kunnskapen bruker vi også i samtalene med foreldrene og med skolen, sier Thorud. 

Forskning: Bidrar til positiv endring

Målet for arbeidet til losene er økt mestringsopplevelse, bedre fungering og reduserte utfordringer på hjemmebane, på fritiden og i skolesammenheng. Det kan få barn og unge tilbake til skoleløpet, eller trene dem å stå i utfordringer så de ikke faller ut av utdanning og opplæring. 

I en studie av Los gjort av OsloMet, er konklusjonen at arbeidet gir gode resultat: Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom. Ordningen oppleves som bra av barn og unge, foreldre og loser. Forskerne peker på flere grunner til dette: 

• Ordningen er frivillig. Det betyr at barn og unge selv velger å få hjelp. Det er alltid et godt utgangspunkt. 
• Prosjektorganiseringen gjør ordningen fleksibel, noe som betyr at losene kan prøve ut ulike måter å jobbe med ungdommen på. 

• Fleksibiliteten gir losene mulighet til å møte ungdommen der de «er» og til å tilrettelegge og tilpasse hjelpen. Det gjør det lettere for dem å se behov, kunne hjelpe og få en nær relasjon.  

Kan bli klassens klovn 

Det er ikke alltid så enkelt å oppdage at barn strever sosialt. Men ofte kan tegnene bli mer synlige når de er midtveis i barneskolen. Da blir livet mer sosialt komplisert i forhold til venner. Hvem skal de være sammen med i friminuttene? Det er vanskelig å finne steder hvor man kan få ro, hvis man ønsker det. Noen føler de er mer sensitive enn andre. Samtidig gjør kravene fra skolen at det kan bli vanskeligere å henge med faglig. 

I hjemmet kan det bli mer uro. Barnet gruer seg eller vil ikke gå på skolen, og det kan bli krangling og gråt. 

Ungdomslos Petter Frydenlund sier at unge han møter på ungdomstrinnet ikke lenger så enkelt kan «gjemme seg bort». Hvis man ikke mestrer arenaene, kan man bli frekk mot læreren eller bli klassens klovn for å forsøke å ta oppmerksomhet bort fra egne utfordringer. Hos noen øker skolefraværet. 

– Noen føler også prestasjonsangst. Selv om de gjør det faglig bra og som oftest sitt aller beste, er de likevel ikke fornøyde med resultatene, sier Frydenlund. 

Kan trenge bred kartlegging 

De faglige metodene de jobber etter er blant annet Cos-P trygghetssirkel hos de yngste barna. Når losene samarbeider med foreldrene, benyttes ofte PMTO foreldreveiledning.  

– Det er sjeldent én løsning på barn og unges utfordringer. Hadde vi brukt en fast tilnærming, hadde vi nok mistet muligheten til å bygge tillit. Men å bruke nok tid med dem, og involvere foreldre, som jo er ekspertene på egne barn, er alltid viktig. Også skolen må tidlig inn, sier Thorud. 

Skamfulle foreldre 

Mange foreldre til barna og unge som losene bistår, forteller om skam. De føler de skiller seg ut, og at de ikke er gode nok foreldre. 

– Selv om det er godt ment kommer venner av familien ofte med litt lettvinte forslag til løsninger. Det kan oppleves som en kritikk, og man kan gå i en forsvarsposisjon. Vi ønsker å ta foreldrenes historie på alvor. Som regel forteller barna mer om sine utfordringer til sine foresatte enn til oss, derfor må vi ha med foreldrene. De kan ha nytte av råd og veiledning fra oss, men ikke før vi har bygd en relasjon, sier Frydenlund. 

Det gjør at det kan skapes en felles forståelse hos alle de som kan hjelpe barnet, og at barnets utfordringer anerkjennes. 

– Felles forståelse sentralt 

– Alle i hjelpeapparatet rundt familien har samme mål, nemlig å ruste barnet. Da må vi forstå barnets situasjon, sier Thorud. – Det betyr ikke at det ikke er faglige uenigheter i hvordan ting kan løses, men felles forståelse for arbeidet og utfordringene er et viktig utgangspunkt. Og alle ønsker jo anerkjennelse, enten man er barn eller ansatt i for eksempel PP-tjenesten. 

Møtes der ungdommen vil 

Losene i Nesodden mener det er nyttig at de er kjente ansikter i hjelpeapparat og hos de unge. De skal også være lette å komme i kontakt med, for eksempel via telefon eller tekstmeldinger. De møter gjerne de unge der de er trives best.  

I tillegg til lærere, barna eller deres foreldre, blir losene også kontaktet av barne- og ungdomspsykiatrisk ungdomsteam, sosiallærer, barnevern og helsevesen.  

De unge må alltid samtykke i at de vil ha hjelp fra en los. Inntaket skjer hos psykisk helseteam for barn og unge i kommunen. 

–Viktig å arbeide tverrfaglig

Losene ser at ferietid kan være en utfordrende periode for de unge de jobber med. Da er det lett å snu døgnet. Derfor har de fått penger til å gi 40 ungdommer sommerjobb. 

– Ville dere ha justert noe på tilbudet hvis dere kunne? 

– Jeg tenker det heller er viktig å underbygge metodene vi bruker i dag. Tilbudet er hele tiden fleksibelt i den forstand at vi må ha ulik tilnærming til de unge. Det er viktig at vi jobber helhetlig. Foreldre må få veiledning så de klarer å stå i sine utfordringer. Vi ser at rundt 40 prosent av barna som ikke følger skoleløp og har mye fravær, og som vi ofte bistår, har en nevrodiagnose. De vanligste er ADHD, autisme eller Tourettes syndrom. Vi har i Nesodden kommune opprettet et eget nevroteam som skal jobbe med denne målgruppen, og vi losene samarbeider tett med dem. Vi er opptatt av tverrfaglig arbeid i vår kommune, og mye av vår jobb som loser er å hente inn kompetanse der vi ser det trengs, sier Thorud. 

Som legger til: 

– Hadde vi hatt ressurser burde losordningen ha fortsatt også i videregående skole. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, artikler og rapporter >