Nyheter

For personer med langvarig sykefravær gir institusjonsbasert arbeidsrettet rehabilitering over flere uker bedre resultat enn kortvarige tilbud. Det viser undersøkelser fra Norge.  

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering  

Da Hysnes helsefort ble etablert, var det blant annet fordi det var drevet institusjonsbasert  (også kalt døgnbasert) arbeidsrettet rehabilitering  i Norge i mer enn 20 år uten at det var gjort en evaluering av effekten av slik rehabilitering.  

Nå er Hysnes helsefort nedlagt. Men før pasientene og ansatte reiste hjem, ble det utført flere randomiserte kontrollerte effektundersøkelser (RCT). Dette var et ledd i evalueringen av tilbudene. Hittil er resultatene beskrevet i over 20 publiserte artikler og i syv doktorgrader.  

Sammenlignet langt og kort  

Blant annet ble effekten av ulike rehabiliteringsprogram sammenlignet.

En studie sammenlignet disse tilbudene: 

• et poliklinisk tilbud ved Avdeling for klinisk fysikalsk medisin ved St Olavs Hospital 
• et 3,5 ukers opphold på institusjon, ved Hysnes helsefort 

En annen studie sammenlignet disse tilbudene: 

• et poliklinisk tilbud ved Avdeling for klinisk fysikalsk medisin ved St Olavs Hospital 
• et kort opphold, to ganger á fire dager, med to uker hjemme med konkrete oppgaver 

– Arbeidsrettet rehabilitering har effekt  

Hensikten med studiene var å sammenligne effekten av de ulike rehabiliteringsprogrammene. Hva virker best på mennesker som er langvarig sykemeldte, men som vil tilbake i jobb?  

Resultatene av de to effektstudiene viser følgende: 

1. Det var ingen forskjell mellom det korte oppholdet og det polikliniske tilbudet i tilbakeføring til arbeid etter 12 måneder (Aasdahl L et al, 2017)   

2. Det er en effekt av det lange oppholdet sammenliknet med et poliklinisk tilbud (Gismervik S et al, 2020, Aasdahl L et al, 2021). Deltakerne som har fått det lange oppholdet: 

Forskjellene øker to år etter   

Hovedfunn i den siste studien fra 2021 som Johnsen trekker fram, er at forskjellene mellom langt opphold på Hysnes og det polikliniske tilbudet som kontrollgruppa fikk, øker til fordel for Hysnes-oppholdet. Spesielt er det færre i Hysnes-gruppa som går over til arbeidsavklaringspenger (AAP) enn i kontrollgruppa.  

Forskjellene i effekt mellom kort og langt opphold kunne en forvente, mener professor emeritus Roar Johnsen.  

– Deltakerne hadde vært sykemeldte i lang tid før opphold, noe som har vært med å sementere situasjonen. Det er krevende å endre fokus fra plager og sykdom til mestring. Derfor vil det å skape endring ta tid. På Hysnes lærte vi at deltakernes erfaring med å arbeide med slike problemstillinger i grupper var med på å fremme denne endringsprosessen, sier Johnsen. 

Han  var, inntil han ble pensjonist, prosjektleder for effektvurderingene av Hysnes. Han er også styremedlem ved Rehabiliteringssenteret AiR.  

Samtidig reiser studiene flere problemstillinger, mener Johnsen:  

• Det er fordeler og ulemper med å rekruttere sykmeldte direkte fra Nav, uten henvisning fra lege.  
• Hva kan forventes av effekt av å legge til  
  • arbeidsplassintervensjoner? 
  • koordinering av andre involverte aktører? 
  • oppfølging etter oppholdet? 

Rekruttert fra Nav 

Deltakerne i de to studiene over ble rekruttert ved at Nav identifiserte alle aktuelle sykemeldte og spurte de om de ville delta.  

Dette var kjennetegnene Nav så etter for å velge ut hvem de skulle spørre om å delta:  

• Alder: 18 – 60 år
• Sykmeldingslengde: 2 -12 måneder
• Sykemeldt minst 50 %
• Diagnose: Muskelskjelett-plager, psykiske plager og/eller generelle plager.  

Informasjon om de som samtykket til å delta ble oversendt prosjektgruppa som kontaktet de. Det ble informert på nytt om studiens innhold før deltakerne eventuelt samtykket og svarte på et enkelt spørreskjema.   

Deretter ble listene oversendt en poliklinikk hvor fysikalsk medisiner, fysioterapeut og psykolog snakket med dem og blant annet brukte spørreskjema for å vurdere om de fylte inklusjonskriteriene til å delta. Hvis «ja» ble de randomisert av en tredje instans slik at randomiseringen var blindet for forskningsgruppen.   

Av alle som ble forespurt ble åtte prosent vurdert som egnet til å delta i studien. Seleksjonsprosessen var tidkrevende og flere trakk seg i ventetiden.  

Hvordan måle tilbakeføring til arbeid?  

En av mange utfordringer ved slike effektstudier er hvordan en skal måle tilbakeføring til arbeid:  

– Selv om man er tilbake i jobb kan man jo få nye fraværsdager. Dermed må vi ha med målinger som teller totale arbeidsdager i oppfølgingstiden, i tillegg til tilbakeføring til stabilt arbeid som måles som første periode i arbeid i minst fire uker, sier Roar Johnsen.  

Effekten av oppfølging etter 

På Hysnes etterspurte deltakere oppfølging etter oppholdet. I en egen randomisert, kontrollert studie fikk noen telefonoppfølging (Hara KW et al, 2017). Dette hadde noe effekt på retur til arbeid.   

– Hvis vi kunne ha gjort en større studie og involvert flere rehabiliteringsinstitusjoner, så kunne vi fått sikrere og raskere kunnskap. Vi kunne også målt resultatene med utgangspunkt i at vi startet med å spørre folk hva de selv ønsker og sett effekten av individuell oppfølging der en pasientkontakt hadde ansvaret for oppfølgingen.  

Hva var Hysnes helsefort? 

Hysnes helsefort ble etablert som et prøveprosjekt for arbeidsrettet rehabilitering (ARR) med penger fra satsingen Raskere tilbake. Prosjektet skulle vare i fem år. En av forutsetningene var at effektene av rehabiliteringen skulle ha en vitenskapelig evaluering.  

Ansvaret for evalueringen ble delt mellom Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St Olavs Hospital, og Institutt for samfunnsmedisin (senere Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie) ved NTNU.