Avbrutt skolegang og ungt utenforskap henger sammen. Hva vet vi om årsakene til skolefravær? Hva kan gjøres for å øke nærvær, trivsel og at elever fullfører skolegangen? Her kan du lese om forskning på feltet, og hva som kan gjøres for å få fraværet ned.
Av Lill-Katrin Nyhus
Seniorrådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Skulk, skolevegring, ufrivillig skolefravær og bekymringsfullt fravær er begreper som brukes om elevers fravær fra skolen. Det finnes per i dag ikke noen klar definisjon av fraværsproblematikk, og det er heller ikke enighet om når fraværet faktisk blir bekymringsfullt (Kjeøy & Lysvik, 2023). Det finnes heller ikke noen nasjonal oversikt over fraværet i grunnskolen, men det rapporteres at skoleeiere og -ledere opplever en økning. Årsakene er mer alvorlige og komplekse enn tidligere (Bergene et. al, 2023).
Avbrutt skolegang – større risiko for utenforskap
Avbrutt skolegang er en stor risikofaktor for fremtidig arbeidsledighet og utenforskap (Fyhn et. al, 2021). Kanskje ikke så overraskende når vi i dagens arbeidsmarked stiller stadig høyere krav til formell kompetanse, og det blir færre og færre av jobbene som ikke krever det.
De siste årene har det vært problematisert at vi i Norge har en stor gruppe unge voksne som verken er i arbeid eller utdanning. Særlig problematisk er det at vi har en høyere andel unge voksne som står på utsiden grunnet helseplager. Vi har også en betydelig økning i unge uføre (Bråten & Sten-Gahmberg, 2022).
Forskning har vist at opplevd utenforskap i ung alder danner et slags «arr», og at det ofte fører til dårligere helse og lavere arbeidstilknytning videre i livet (Fyhn et. al, 2021). Skolefraværet kan med det potensielt både gjøre det vanskeligere for unge mennesker å få innpass på grunn av manglende formell kompetanse og gi helsemessige utfordringer som i sin tur også hindrer deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnsliv.
Hva er årsakene til fraværet?
Skoleeiere og -ledere opplever at årsakene til skolefraværet er mer alvorlige og komplekse enn tidligere (Bergene et al, 2023). En kunnskapsoppsummering av skandinavisk forskning på høyt skolefravær oppgir tre hovedårsaker til fravær:
- Individuelle: Helseutfordringer. Spesielt psykisk uhelse blir trukket frem som en av de mest betydningsfulle grunnene til skolefravær. Dette rapporterer også skoleeiere og -ledere.
- Familierelaterte: Foreldrenes utdanningsnivå, bakgrunn og arbeidstilknytning. Misbruk.
- Skolerelaterte: Lærer–elev-relasjon, mobbing, fagutfordringer, samarbeid skole og hjem.
Det presiseres at årsakene til hvert enkelt tilfelle gjerne er sammensatte og komplekse (Kjeøy & Lysvik, 2023). Videre viser rapporten at skoleeiere og -ledere opplever at fraværet også påvirkes av samfunnstrender. Her trekkes det frem følgende trender (Bergene et al, 2023):
- digitalisering
- elevene har mistet verdifull sosial kompetanse som følge av koronapandemien
- endringer av foreldrerollen, som innebærer en lavere terskel for å holde barna hjemme fra skolen
Informantene i studien trekker også frem faktorer i skolen som økte krav til prestasjon og teoritunge fag som en del av forklaringsbildet.
Hva sier elevene selv?
I rapporten «Snakk om skolefravær», utgitt av Kirkens bymisjon i samarbeid med Respons analyse, er 18 barn intervjuet om deres opplevelse av å ha fravær fra skolen. Dette inkluderer barn som har ulikt omfang av fravær (fra timer til måneder) og ulike årsaker til fraværet.
Elevene selv bruker ulike begreper om fraværet sitt. Flere av elevene forteller at de opplever at fraværet har fått negative konsekvenser for deres sosiale liv. De er mer alene og opplever at færre og færre tar kontakt med dem fordi de ikke er en del av fellesskapet på skolen. Mange forteller også at de opplever egen hverdag som monoton og kjedelig. De prøver å aktivisere seg gjennom bl.a. faste gjøremål i løpet av dagen som gaming, sosiale medier eller andre hobbyer.
Elevene mener følgende kan gjøres for å redusere fraværet:
- mer samarbeid mellom skole og hjem og mellom lærere på tvers av klasser/fag
- mer fleksibilitet knyttet til læringsform og oppmøte
- mer praktisk læring
De oppfordrer også medelever til å ta kontakt, inkludere og bry seg (Kirkens bymisjon, 2023).
Hva gjør vi videre?
Kunnskapsoppsummeringen over skandinavisk forskning på høy skolefravær tar til orde for at det er et stort behov for mer forskning og at en nasjonal statistikk over fraværet i norske skoler vil være vesentlig for å kunne forske på effekter av ulike tiltak, samt følge utviklingen over tid (Kjeøy & Lysvik, 2023).
Ansatte i ulike tiltak som jobber med å øke skolenærværet understreker betydningen og viktigheten av forankring i kommuneledelsen der kommunen forplikter seg til å jobbe med fraværet (Kirkes bymisjon, 2023).
I kommune-Norge i dag finnes eksempler på ulike tiltak og grep rettet mot barns nærvær, læring og trivsel på skolen, slik som:
- skolefravær-/nærværsteam i kommuner
- Los-ordningen, der en fast person følger elever med bekymringsfullt fravær over tid: En del kommuner som har søkt tilskudd og ansatt loser. De som jobber som loser har selv identifisert økt trivsel og nærvær på skolen som viktig målsetning i arbeidet.
- FLYT-programmet, som er et fritidstilbud for 10. klassinger som har vist seg å styrke elevenes selvfølelse og trygghet i møte med andre, og økt andelen som gleder seg til å begynne på videregående skole.
- en veileder for bekymringsfullt skolefravær laget av Tønsberg kommune, med tips til hva som kan gjøres når en elev synes det er vanskelig å komme på skolen
Det finnes altså flere gode tiltak og grep for å styrke elevers nærvær og trivsel. Likevel opplever skoleeiere og -ledere fraværsproblemtikken som bekymringsfull.
Vi mener en nasjonal oversikt over fravær i norske skoler er et viktig grep som vil bidra til å legge til rette for forskning innen feltet, og ikke minst gjøre det mulig å se på forskjeller i landets kommuner.
Kanskje vi kan lære av hverandre?
Vil du vite mer om ungt utenforskap?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, podkast-tips, artikler og rapporter >
Referanser
Bergene, A.C., Vika, K.S., Lynnebakke, B., Vonen, M.N., Lyckander R.H. & Samuelsen, Ø.A. (2023). Fravær som vekker bekymring. Skoleeieres og skolelederes inntrykk og forståelse av fraværssituasjonen i Skole-Norge. Nifu, rapport, 2023(14)
Bråten, R.H. & Sten-Gahmberg, S. (2022). Unge uføre og veien til uføretrygd. Søkelys på arbeidslivet, 2022(39:1)
Fyhn, T., Radlick, R. L. og Sveinsdottir. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET). En analyse av unge i NEET-kategorien. NORCE helse, V. Rapport, 2021(2)
Gundersen, T., Tveito, S. & Dokken, T. (2022). Evaluering av Los-ordningen for ungdom. Nova-rapport, 2022(3)
Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport om fravær i grunnskolen av Kirkens Bymisjon. Kirkens Bymisjon, i samarbeid med Respons Analyse.
Kjeøy, I. & Lysvik, R.R. (2023). Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen. Fafo-rapport, 2023(13).
Rogstad, J. & Bjørnseth, M. (2021). Unge i Flyt. Om et livsmestringsprogram for ungdom på 10. trinn. Nova-rapport, 2021(4)
Tønsberg kommune. (2022). Bekymringsfullt skolefravær – en veileder.