Da den sykmeldte kom hjem, ringte veilederen ved rehabiliteringssenteret. Det økte sjansen for jobb

Da de langtidssykemeldte hadde avsluttet rehabiliteringsoppholdet, ble de oppringt én gang i måneden. Brukerkontakten ville høre hvordan det gikk. Det økte sjansen for at de sykmeldte kom tilbake i jobb.

Av Bjørn Kvaal

– Brukerkontaktene på Hysnes helsefort kjente hver enkelt deltaker som var med på arbeidsrettet rehabilitering. De visste om forhistorien, personlige utfordringer og ressurser og hva det ble trent på fysiske og mentalt under oppholdet. Denne nære kunnskapen og kontakten ble videreført i telefonsamtalene etter oppholdet, sier forsker Karen Walseth Hara.

– Telefonsamtaler etter ARR-opphold øker sjansen for retur til arbeid, sier Karen Walseth Hara. (Foto: Privat)

Hun er lege og jobber innen trygdemedisin og samfunnsmedisin ved NTNU, Nav og St. Olavs hospital i Trondheim.

Snakket i 40 minutter

I en studie ved tidligere Hysnes Helsefort har Hara sett på effekten av telefonisk oppfølging etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Konkret fikk deltakerne som hadde deltatt på ARR i gjennomsnitt én telefonsamtale med sin kontaktperson ved Hysnes én gang i måneden i gjennomsnitt i seks måneder. Hver samtale pågikk vanligvis i 40 minutter. I tillegg brukte kontaktpersonen 30 minutter på forarbeid og etterarbeid.

I samtalene ble det brukt ACT-metodikk. Dette er en terapiform som baserer seg på aksept og forpliktelse og som vektlegger mindfulness som metode.

Innholdet i samtalene handlet om hvordan deltakeren brukte verktøyene de hadde fått på Hysnes i sin egen hverdag, på jobb og i fritiden, i forhold til sin helse og sine utfordringer. Og hvordan han eller hun jobbet med målene som deltakeren hadde satt seg under ARR-oppholdet.

Styrket muligheten for jobb

Deltakere var henvist til ARR av sin fastlege. De var kvinner og menn i alderen 18-59 år som var mottakere av sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Noen hadde ikke vært i jobb på flere år. De hadde somatiske eller psykiske helseplager, eller en kombinasjon.

104 deltakere fikk en styrket arbeidsrettet oppfølging etter ukene på Hysnes helsefort, i form av månedlig telefonsamtale. I tillegg fikk de standard oppfølging fra fastlege, lokalt Nav-kontor og arbeidsgiver. En kontrollgruppe på 109 personer fikk standard oppfølging, men ikke telefonsamtale hver måned fra veilederen ved Hysnes.

Ett år etter utskriving hadde intervensjonsgruppen, altså de som hadde fått telefonsamtalene, et sterkere utgangspunkt for å være tilbake i arbeid: Flere av de som fikk oppfølging var i jobb og disse jobbet også flere dager per uke sammenlignet kontrollgruppen. Oddsene for å være tilbake i jobb minimum én dag per uke økte med 87 prosent fra første til siste måleperiode i det første året etter rehabiliteringsoppholdet.

– Koster lite, betyr mye

Kostnaden for styrket oppfølging i seks måneder etter ARR-oppholdet var 3280 kroner per person.

– Funnene tyder på at slik oppfølging på telefonen koster lite, og at det har en positiv effekt, sier Hara.

Årsaken til at oppfølgingen kan være nyttig, knytter Hara til det at oppfølgingen foregår like etter at deltakeren har gått tilbake til sitt virkelige liv og samtidig får videreført oppfølging fra kontaktpersonen på Hysnes. Denne har personlig kjennskap til deltakerne og deres utfordringer og mål. Videre at deltakerne følte seg sett og fulgt opp over lengre tid. Men dette bør det forskes nærmere på med andre studiedesign, legger Hara til.

Hara mener at den lave kostanden med oppfølgingen er viktig.

– Døgnbasert ARR-opphold er for mange deltakere svært viktig. Men døgnopphold er økonomisk kostbart for samfunnet. Et sentralt poeng med studien fra Hysnes er at ved å legge til litt ekstra rehabiliteringsarbeid, som kostet altså under 3300 kroner per deltaker, så ble effekten av rehabiliteringsoppholdet forsterket, sier Hara.

– Oppfølging svikter

Bakgrunn for studien fra Hysnes er at «alle» mener at tett oppfølging er nyttig, men det fantes ikke dokumentasjon på hvordan oppfølging burde skje og effekten av dette.

– En vanlig innvending mot institusjonsbasert rehabilitering er at livet her leves i et «drivhus». Samtidig skal deltakerne tilbake til sin hverdag, og strategiene de lærer under oppholdet skal praktiseres. Det er i denne tiden når de skal mestre hverdagene igjen at rett type oppfølging er viktig, men hvor det ofte svikter, sier Hara.

Hun tenker at oppfølgingen må være evidensbasert og systematisert. Samtidig har forskning vist at bindeleddene mellom tjenesteyterne er svake.

Mangler i veilederen

– Til sammenligning vet vi at ordningen med jobbspesialister har god effekt. Her følges brukerne tett opp og konsulentene har færre personer å bistå. Det har ikke vært noen tilsvarende krav til oppfølging over tid av personer som har avsluttet ARR-opphold. Mens den forrige ARR-veilederen hadde tett oppfølging som en anbefaling, er dette ikke tatt med i den nyeste ARR-veilederen, sier Hara.

Hun legger til:

– I dag er slik oppfølging overlatt til den enkelte tilbyder av arbeidsrettet rehabilitering.

Omgivelsene er de samme

Hara kan ikke si om det var ARR-oppholdet kombinert med telefonsamtalene, eller samtalene i seg selv, som ga økt sjans for tilbakeføring til arbeid. Hara tror at et godt opplegg på rehabiliteringsoppholdet kombinert med at strategiene herfra ble videreført med telefonsamtaler kan ha vært utslagsgivende.

– Arbeidsrettet rehabilitering gjør ofte at man som menneske endrer seg. Omgivelsene til deltakeren endrer seg imidlertid ikke. Derfor er det viktig med støttepersoner som kjenner deltakerens nye utgangspunkt når rehabiliteringen avsluttes, sier Hara.

Meny