En ny forskningsoppsummering tyder på at kognitiv terapi bidrar til å redusere sykefravær og øke retur til arbeid. Effekten er størst når den kognitive terapien er jobbfokusert, og også når den er en del av en kompleks rehabiliteringsintervensjon.
Av Monica Eftedal
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Til sammen 34 randomiserte, kontrollerte studier er med i forskningsoppsummeringen – de fleste europeiske eller nordiske. To av de inkluderte studiene er norske.
Kognitiv terapi er en vanlig del av mange norske tjenestetilbud som kobler arbeid og helse. For eksempel brukes ulike former for kognitiv terapi i arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Kognitiv terapi er også en integrert del av mange tjenestetilbud som gir individuell jobbstøtte etter IPS-modellen.
Norske effektstudier på kognitiv terapi
De to norske studiene som var med i forskningsoppsummeringen var studiene til Haldorsen og kolleger (1998) og Reme og kolleger (2015). Haldorsen og kolleger undersøkte effekten av tverrfaglig kognitiv terapi for sykemeldte med muskelskjelettsmerter. De sammenlignet intervensjonen med vanlig oppfølging hos fastlege, men fant ingen forskjell i retur til arbeid mellom gruppene. Reme og kolleger sammenlignet en intervensjon som inneholdt individuell jobbstøtte etter IPS-modellen kombinert med jobbfokusert kognitiv terapi for personer med vanlige psykiske plager. Sammenligningsgruppen fikk vanlig oppfølging i primærhelsetjenesten. De fant at IPS-intervensjonen, som inkluderte kognitiv terapi, var mer effektiv enn vanlig oppfølging når det gjaldt å øke eller opprettholde arbeidsdeltakelse.
Dessverre ble ikke den norske Hysnes-studien av Gismervik og kolleger (2020) inkludert i forskningsoppsummeringen. Her så de på effekten av acceptance and commitment therapy (ACT), en type kognitiv terapi, på retur til arbeid. Terapiformen ble brukt som en integrert del av et mer omfattende arbeidsrettet rehabiliteringstilbud, og viste positive resultater på retur til arbeid. Senere har også Aasdahl og kolleger (2023) vist at denne intervensjonen var samfunnsøkonomisk lønnsom.
Raskere i jobb med jobbfokusert kognitiv terapi
Også en fjerde norsk studie av Gjengedal og kolleger tyder på at jobbfokusert kognitiv terapi kan hjelpe folk tilbake i jobb. Dette er ikke en randomisert, kontrollert studie, men også disse forskerne fant at de som fikk jobbfokusert terapi, som er en kombinasjon av arbeidsintervensjoner og kognitiv atferdsterapi eller metakognitiv terapi, kom raskere tilbake i jobb enn pasienter på venteliste.
Jobbfokusert kognitiv terapi har fått større utbredelse i Norge gjennom innføringskursene som gis i regi av Diakonhjemmet Sykehus. Diakonhjemmet har også utviklet en behandlingsveileder for jobbfokusert kognitiv terapi.
Undersøkte effekt av kognitiv terapi på sykefravær og arbeidsdeltakelse
I forskningsoppsummeringen utført av Xu og kolleger (2024) undersøkte de primært effekten av kognitiv atferdsterapi (CBT) på arbeidsdeltakelse eller sykefravær. Enkelt forklart kan CBT beskrives som en terapiform som hjelper folk med å forstå og endre tankemønstre som fører til negative følelser eller atferd.
Kriteriene for inklusjon av studier var at det var en randomisert, kontrollert studie (RCT). CBT-intervensjonen måtte inneholde både kognitive og adferdsmessige komponenter, og kunne enten leveres som en ren CBT-intervensjon, eller inngå som en komponent i en mer kompleks intervensjon. Dette innebar at CBT-intervensjonen kunne kombineres med vanlige CBT-teknikker som hjemmeoppgaver, opplæring i stresshåndtering og problemløsingsstrategier, forebygging av tilbakefall og rehabilitering. CBT i kombinasjon med rehabilitering omfattet tiltak som hadde som mål å gjenopprette eller forbedre deltakernes funksjonsevne både fysisk og mentalt for å lette retur til arbeid.
Leveranse av intervensjonen kunne foregå individuelt eller i gruppe, ansikt til ansikt eller digitalt. Sammenligningsgruppen kunne være vanlig oppfølging i primærhelsetjenesten eller en hvilken som helst annen intervensjon som ikke omfattet CBT.
Randomiserte, kontrollerte studier publisert i perioden januar 1990 til juni 2022 ble inkludert.
Både effekt på sykefravær og retur til arbeid
Totalt 34 studier ble inkludert, de fleste fra nordiske og europeiske land. To av studiene var norske. Femten studier undersøkte effekten på sykefravær (totalt 1727 deltakere), mens seksten studier undersøkte effekten på retur til arbeid (totalt 2298 deltakere). Antall studier gjorde det mulig å se på effekten av CBT-intervensjonene både for sykefravær og retur til arbeid. I tillegg var det mulig å analysere betydningen av ulike egenskaper ved intervensjonene, som for eksempel arbeidsfokus, varighet og intensitet.
Langvarige økter og intervensjoner størst effekt
Resultatene viste at deltakere som gjennomførte intervensjoner som inneholdt kognitiv atferdsterapi, hadde en signifikant gjennomsnittlig reduksjon i antall sykefraværsdager på 3,65 dager sammenlignet med kontrollgruppen. I studiene som så på effekt av CBT på retur til arbeid, returnerte intervensjonsgruppen til jobb 1,5 dager raskere enn kontrollgruppen.
Intensitet og varighet av intervensjonen så imidlertid ut til å ha stor betydning. Forskerne fant at intervensjoner der hver CBT-økt varte 90 minutter eller lenger hadde større effekt på reduksjon av antall sykefraværsdager enn kortere økter. De deltakerne som fikk økter som varte minimum 90 minutter, hadde en reduksjon i sykefraværsdager på 9,95 dager. De som fikk økter på under 90 minutter hadde kun en reduksjon på 0,7 dager sykefravær. Oppfølging over 16 uker eller mer var også mer effektiv enn kortere oppfølgingstid. Studien tyder derfor på at økt intensitet og varighet av intervensjonen forbedrer utfallet.
Best resultat av komplekse intervensjoner med arbeidsfokus
Forskerne gjorde også subgruppeanalyser, der de delte data opp i mindre grupper for å sammenligne og forstå forskjeller bedre. Disse analysene indikerte at mer komplekse tilnærminger, hvor CBT var integrert med arbeidsfokus, stresshåndtering eller annen rehabilitering, var mer effektive for å fremme retur til arbeid og redusere sykefravær sammenlignet med CBT alene. Gruppebaserte intervensjoner og ansikt til ansikt-tilnærminger var også mer effektive enn individuelt rettede CBT- intervensjoner og digitale intervensjoner. I tillegg viste bruk av hjemmeoppgaver seg å være en viktig komponent. Det tillot deltakerne å øve på nye ferdigheter og mestringsstrategier i perioden mellom øktene.
Subgruppeanalysene indikerte imidlertid ingen ekstra effekt av å inkludere støtte fra leder på arbeidsplassen i intervensjonen. Forskerne spekulerte på om dette skyldtes at mange arbeidstakere unngår å uttrykke sine behov på arbeidsplassen på grunn av selvstigmatiseringen det innebærer. Uansett konkluderte forskerne med at CBT-intervensjonenes effektivitet avhenger av flere faktorer, og at en kombinasjon av arbeidsplass- og helseintervensjoner sannsynligvis er nødvendig for å fremme retur til arbeid. Det er imidlertid behov for flere studier på dette området.
Les mer
Jobbfokusert kognitiv terapi
Artikkel: Tenker og snakker vi jobb i alt vi gjør i arbeidsrettet rehabilitering?
Fagveileder for arbeidsrettet rehabilitering: Arbeidsfokusert kognitiv tilnærming
Behandlingsveileder: Jobbfokusert terapi ved depresjon og angstlidelser
Forskning på arbeid og helse
Langtidssykemeldte: Arbeidsrettet rehabilitering virker, og er samfunnsøkonomisk lønnsomt
Ny forskning: Jobbfokus i oppfølging av sykemeldte blant privatpraktiserende fysioterapeuter
Se oversikt over forskning på arbeid og helse >
Vil du vite mer om arbeid og helse?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om arbeid og helse – der finner du en oversikt over forskning, kurs og andre ressurser >
Referanser
Xu, H., Cai, J., Sawhney, R., Jiang, S., Buys, N., & Sun, J. (2024). The Effectiveness of Cognitive-Behavioral Therapy in Helping People on Sick Leave to Return to Work: A Systematic Review and Meta-analysis. J Occup Rehabil, 34(1)
Gismervik, S. O., Aasdahl, L., Vasseljen, O., Fors, E. A., Rise, M. B., Johnsen, R., Hara, K., Jacobsen, H. B., Pape, K., Fleten, N., Jensen, C., & Fimland, M. S. (2020). Inpatient multimodal occupational rehabilitation reduces sickness absence among individuals with musculoskeletal and common mental health disorders: a randomized clinical trial. Scand J Work Environ Health, 46(4), 364-372.
Gjengedal, R. G. H., Reme, S. E., Osnes, K., Lagerfeld, S. E., Blonk, R. W. B., Sandin, K., Berge, T., & Hjemdal, O. (2020). Work-focused therapy for common mental disorders: A naturalistic study comparing an intervention group with a waitlist control group. Work, 66, 657-667.
Haldorsen, E. M., Kronholm, K., Skouen, J. S., & Ursin, H. (1998). Multimodal cognitive behavioral treatment of patients sicklisted for musculoskeletal pain: a randomized controlled study. Scand J Rheumatol, 27(1), 16-25.
Reme, S. E., Grasdal, A. L., Lovvik, C., Lie, S. A., & Overland, S. (2015). Work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised controlled multicentre trial. Occup Environ Med, 72(10), 745-752.
Aasdahl, L., Fimland, M. S., Bjornelv, G. M. W., Gismervik, S. O., Johnsen, R., Vasseljen, O., & Halsteinli, V. (2023). Economic Evaluation of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation vs. Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick-Listed Workers with Musculoskeletal- or Common Mental Disorders. J Occup Rehabil, 33(3), 463-472.