Skal undersøke sykmelding og arbeidsrettet behandling hos tre millioner nordmenn

Forskere skal undersøke sykmeldingshistorikken til over tre millioner norske arbeidstakere. De vil finne ut hvilke pasienter som hadde nytte av Raskere tilbake. Og om tilbudet som nå skal erstatte ordningen får flere sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb.

Av Bjørn Kvaal

Hvordan fungerte Raskere tilbake fra 2007 og fram til avviklingen i 2018? Og hva skjer nå med satsingen på helse og arbeid når det er blitt en del av ansvaret til sykehusene? Får sykmeldte arbeidstakere et bedre tilbud nå når de følges gjennom parallell satsing på psykisk helse og medisinsk oppfølging?

Forskerne er på saken!

Dette har Helse- og omsorgsdepartementet gitt de fire regionale helseforetakene i oppdrag å finne svaret på. En forskergruppe er satt på jobben. Her er noe av det evalueringen skal avdekke:

  • Hva betyr omleggingen for pasienter med muskel-og skjelettlidelser og/eller psykiske lidelser?
  • Har det effekt på sykefraværet?
  • Hva skjer med tilbudet til pasientene?
  • Hva betyr endringene for organisering og samhandling i helsevesenet?
  • Har det effekt på arbeidsrettede tiltak når de er integrert i behandlingen i spesialisthelsetjenesten?

Får bla i flere registre

Forskerne skal studere tall og fakta for over tre millioner nordmenn som hadde et arbeidsforhold i årene 2007-2017. Data har forskerne fått tilgang på gjennom Norsk pasientregister, Fastlegeregisteret, Folkeregisteret, SSB og Nav. Blant annet vil de få oversikt over alle arbeidstakere som fikk tilbud om behandling gjennom Raskere tilbake i spesialisthelsetjenesten, inkludert informasjon om diagnoser, trygd og hvor lenge de var sykmeldt.

Forskerne skal blant annet undersøke hva som skjedde med sykefraværet i opptaksområdet da de ulike helseforetakene startet opp med Raskere tilbake. Var det slik at sykmeldte pasienter som fikk behandling gjennom Raskere tilbake i sitt helseforetak, kom raskere tilbake i jobb sammenliknet med liknende pasienter i et helseforetak som ikke tilbød behandling gjennom Raskere tilbake?

Skal se om tilbudene endres

Seniorforsker Silje Lill Kaspersen ved Sintef gleder seg å bla i helsestatistikken til over tre millioner nordmenn. (Foto: Privat)

– Og hva skjer med sammensetningen av pasientpopulasjonen, type tilbud og sykefravær når man nå i større grad konsentrerer tilbudene til å gjelde muskel-skjelett-problematikk og vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon? sier seniorforsker Silje Lill Kaspersen ved Sintef.

Hun skal lede forskningen. Med seg i forskergruppen har hun Karen Walseth Hara, Jordi Kalseth, Johan Håkon Bjørngaard, Solveig O. Ose og Kjartan Anthun. Alle er ansatt ved Sintef og/eller NTNU.

Vil snakke med ansatte

Som en del av undersøkelsen skal de også intervjue og gjennomføre kartlegginger blant ansatte i de regionale helseforetakene på flere tidspunkt i evalueringen, for å følge med på utviklingen i omleggingen. De fleste som skal intervjues er avdelingsledere i spesialisthelsetjenesten, i tillegg til ansatte i Nav, kommunehelsetjeneste og fastleger.

I dag skal alle helseforetakene ha tilbud innenfor arbeidsfokusert behandling til mennesker med vanlige psykiske lidelser og muskel/skjelett-problematikk. For noen helseforetak betyr det at de må opprette disse tilbudene fra grunnen av. Hva slags tjenester dette blir, og hvordan det eventuelt påvirker tenkningen rundt arbeidsfokusert behandling på aktuelle avdelinger, vil være aktuelt å studere. Vi skal også se om det påvirker tenkning og prioriteringer i større deler av organisasjonen, sier Kaspersen.

Unge får bedre tilbud, eller…?

Forskerne skal følge omleggingen som nå pågår fra 2018-2021. Kaspersen sier at dette ikke er lang tid med tanke på å kunne se eventuelle endringer. Hun oppfordrer også tjenestene til å sette i gang med egen forskning på sine tilbud, fordi det er begrenset hva en overordnet evaluering kan svare på.

Det er ikke lenger slik at man må være sykmeldt, eller stå i fare for å bli sykmeldt, for å få arbeidsfokuserte tilbud slik Raskere tilbake var før 2018 – nå kan også unge som står utenfor arbeidslivet få et tilbud. Men får de det? Og vil dagens pasienter for eksempel ha tyngre eller lettere diagnoser forhold til årene med Raskere tilbake? Om noen år håper forskerne å ha svarene.

Vil se om ny tenkning sprer seg

–Tror du omleggingen av behandlingsopplegget blir til det bedre for pasientene?

– Det er for tidlig å si noe om dette, men det er sannsynligvis positivt at tilbudet blir mer likt på tvers av regionene. De som jobber i tjenestene forteller allerede at arbeidssituasjonen har blitt mer forutsigbar, sammenlignet med Raskere tilbake-ordningen som ble finansiert for ett og ett år av gangen. Omleggingen har utvilsomt gitt mer oppmerksomhet på arbeid og helse i spesialisthelsetjenesten, og det er mer fokus på samarbeidet med Nav, og at dette må systematiseres over hele landet. Dette virker for meg som en riktig prioritering. Men det blir interessant å se om omleggingen fører til ny tenkning i resten av spesialisthelsetjenesten ut over de arbeidsrettede tjenestene som jobber tettest på disse pasientene i dag, og hva det gjør med prioritering og organisering av arbeidet til Nav, kommunehelsetjenesten og fastleger i fellesskap med spesialisthelsetjenesten, sier Silje Lill Kaspersen ved Sintef.

Meny