Fire ukers tokt med fullriggeren Christian Radich, undervisning i små grupper, veiledningssamtaler med ungdommen, deres foreldre og arbeidsgivere. Oppfølgingstjenesten i Horten bruker mange metoder for å få ungdom tilbake i skolen og i arbeidspraksis.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Årsakene til høyt fravær i grunnskolen og frafall i videregående opplæring er sammensatt, men vi ser mange som strever med psykiske plager og lidelser. Andre velger feil linje og velger å slutte for å bytte område.
Det sier Linda Kvalheim, leder for Oppfølgingstjenesten i Vestfold og Telemark avdeling Horten.
To av hundre faller ut
Oppfølgingstjenesten (OT) drives av fylkeskommunene. Målet er å følge opp unge i alderen 15-21 år som står uten skoleplass, læreplass eller arbeid. Oppfølgingstjenesten i Horten er én av avdelingene i Oppfølgingstjenesten Vestfold og Telemark, og har fem ansatte.
97 prosent av elevene fra grunnskolen søker seg inn til videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten gir tilbud til de som ikke søker og elever som slutter underveis i skoleåret. På landsbasis utgjør de to-tre siste prosentene i alt 11 300 mennesker (november 2021).
For Vestfold og Telemark er antallet nær tusen personer:
• 470 er i aktivitet
• 222 er «avklart» – det vil si er i militæret, er syk, har takket nei til oppfølging og lignende
• 210 er under oppfølging
• 87 er definert med «ukjent aktivitet».
Fraværet starter ofte tidlig
– Allerede tidlig i grunnskolen begynner skolehverdagen å bli utfordrende for noen elever. Derfor er det viktig med tverrfaglig, sammensatt hjelpetilbud. Jo tidligere dette arbeidet begynner, jo mindre komplisert er det å hjelpe disse unge og deres familier, sier Kvalheim.
Hun har jobbet i Oppfølgingstjenesten (OT) i 12 år. Kvalheim er utdannet barnevernspedagog og har en master i klinisk helsearbeid. Hun har også jobbet i Utekontakten i Horten og i psykiatrien.
Det har de siste årene vært en endring i OT fra å ikke ha fokus på fag og undervisning til nå å tilby opplæring i fag. OT og ungdommene ser at dette er nyttig i veien mot å komme tilbake til en skolehverdag, mener Kvalheim. Konkret betyr det at OT har ansatt lærere som gir ungdommene undervisning i små grupper. Tilretteleggingen bidrar til økt mestring. De «umulige» regnestykkene blir mer forståelige og flere klarer eksamen. Som igjen kvalifiserer for utdanning på videregående skole eller gjør det enklere å få arbeidspraksis.
Stor overgang for mange
En annen årsak til at noen dropper ut er at overgangen til videregående skole blir for stor. Det er større krav til selvstendig arbeid, store skoler og for noen er større klasser og nye medelever utfordrede.
OT skal ha oversikt over og ta kontakt med all ungdom som ikke er i videregående opplæring. De kontakter samtlige og gir tilbud.
– De som takker nei blir likevel kontaktet tre-fire ganger i året, situasjonen kan endre seg og da er vi der. Noen ganger trengs det tid, andre ganger kommer vi tidlig i posisjon til å snakke sammen og kan legge en plan for framtiden, sier Kvalheim.
Andre ungdommer trenger sosial trygghet og å styrke sine ferdigheter i omgang med andre unge og voksne. Noen velger da å delta på aktivitetstilbud i regi av OT. Dette er også en god måte for de OT-ansatte å bli kjent med ungdommene på. Denne kunnskapen bruker de også når de skal finne praksisplasser i arbeidslivet. Jo mer de vet om ungdommen og om bedriften, jo bedre kan de forberede begge partene på behov og forventinger.
Trenger nye rutiner i hverdagen
Grunnskole, videregående skole, Nav, barnevernstjenesten, distriktspsykiatrisk senter (DPS), barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa) og fagopplæringen i fylkeskommunene er noen av dem som OT i Vestfold og Telemark samarbeider med. Nå har de også opprettet kontakt med Rehabiliteringssenteret AiR.
– Noen av ungdommene vi jobber med har utfordringer med egen helse, kroppsvekt og å få inn gode rutiner rundt søvn, måltid og så videre. Den tverrfaglige metoden AiR bruker innen arbeidsrettet rehabilitering mener vi kan ha nytte for noen av de unge vi skal bistå, sier Kvalheim.
Oppfølgingstjenesten oppfordrer og bistår nå noen av ungdommene sine til å søke opphold på AiR gjennom fastlegen.
– Noen trenger hjelp til å komme seg ut av hverdagen, kall det gjerne komfortsonen sin. De kan ha behov for kunnskap, samtaler og veiledning rundt vanene sine, og å få gjort en kartlegging av helsa si. I sum kan dette gi en bevisstgjøring omkring egne valg og muligheter jeg tror de kan ha nytte av, sier Kvalheim.
Får øve seg på struktur og rutiner
I tilbudet UngRehab ved Rehabiliteringssenteret AiR brukes de delene av fireukers tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering som passer alle deltakerne ved senteret. Samtidig er det individuelle tilpasninger.
– UngRehab er for unge voksne. Blant annet legger vi vekt på å vise deltakerne nytten av en god struktur i hverdagen. Dette starter vi med tidlig i oppholdet, slik at de skal oppleve dette selv i praksis. Vi vekker deltakere som forsover seg, tar opp fravær straks det skjer og inviterer til refleksjoner rundt positive og negative sider ved en ny struktur i livet.
Det sier Tarjei Urup Helle, koordinator for UngRehab.
Friluftsliv og fysisk aktivitet som ridning, padling, klatring og turer brukes for å skape mestringsopplevelser. Å oppleve noe sammen gjør at gruppene blir godt kjent og skal ha glede av hverandre. Aktivitetene er også en kartleggingsarena for idrettspedagogene og fysioterapeutene som jobber i klinikk.
Tema det snakkes om er blant annet hva deltakerne vil prioritere hvis de må disponere kreftene sine. Fordi deltakerne er på døgnopphold, har fritidsavdelingen ved AiR startet nye tilbud som karate og mobilfotokurs, og de har VR-kvelder. Det er også laget et spillrom.
– Jeg vil berømme Oppfølgingstjenesten, og også Nav Ung, for sitt arbeid. Slik jeg har lært dem å kjenne strekker de seg langt for å finne løsninger som er bra for de unge, som igjen øker sjansen for at de kommer i skole eller jobb igjen, sier Helle.
– Trenger mer samarbeid
Det er ikke gjort forskning på hvordan det går med ungdommene som Oppfølgingstjenesten bistår.
– Forskning viser at all fullført videregående opplæring er viktig for videre muligheter i arbeidslivet, og at arbeidspraksis er sentralt for de som dropper ut. Sånn sett er hver retur til skole og jobb som vi lykkes med viktig. Men jeg tror vi ville ha fått flere suksesshistorier hvis tverrfaglig arbeid hadde vært ytterligere styrket, sier Linda Kvalheim.
Hun tenker da på viktigheten av å få sosialfaglig ansatte inn i grunnskolen, opplæringsløp må bli mer fleksible og samarbeidet mellom skole, Nav og bedrifter må styrkes.
– Også har jeg tro på satsinger som 0-24-samarbeidet i Horten kommune, som skal forebygge utenforskap. Kommunen skal her bruke statlige tilskudd tverrfaglig for å gi helhetlige, koordinerte, tilgjengelige og tilpassede tjenester til utsatte barn og unge opp til 24 år, sier Kvalheim.
Hun har et ønske til:
– Kommunene må bli enda flinkere til å ta imot lærekandidater. Dette er ungdom som trenger tilrettelegging i arbeidshverdagen. De tar ikke alle fag i skolen, men får et kompetansebevis etter endt læretid.