«Raskere tilbake» ble lagt ned fordi tilbudet til de sykmeldte sprikte for mye. Omstillingen som nå pågår i Midt-Norge viser at behandlingsoppleggene fortsatt varierer ut fra hvor pasientene bor.
Av Bjørn Kvaal
Raskere tilbake ga arbeidsrettede tiltak til personer som var sykmeldte eller som sto i fare for å bli det. Målet var å forebygge eller redusere langt sykefravær.
Folk fikk ulikt tilbud
Etter ti år var det slutt i 2018, blant annet fordi det var geografiske forskjeller i tilbudet. Samtidig har det pågått en satsing for å styrke arbeid-helseområdet som fagfelt.
Bestillingen fra Helse- og omsorgsdepartementet til helseforetakene er at Raskere tilbake skal «erstattes av arbeidsrettet rehabilitering og behandling med tanke på̊ integrerte tjenester. Fysikalsk medisin og rehabilitering, psykiatri og Nav skal samarbeider tett rundt pasientforløp for de vanligste pasientgruppene som mottar sykepenger og arbeidsavklaringspenger.»
Satser på to pasientgrupper
Nå pågår omstillingsarbeidet for fullt. Dette er noen av erfaringene som er gjort i Helse Midt-Norge RHF:
- Tidligere fikk de private aktørene årlige tildelinger gjennom Raskere tilbake. Nå har ordningen blitt en fast post hos det regionale helseforetaket.
- Helse Midt-Norge RHF bestiller tjenester hos helseforetakene/sykehusene for 45 millioner kroner årlig, og hos de private aktørene for 40 millioner kroner.
- Disse pengene er en rammefinansiering som skal brukes innen behandling av moderate psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser.
– Tidligere brukte sykehusene denne tildelingen generelt, eller hadde mulighet til dette. Nå er de øremerket disse to pasientgruppene, sier Tore Jo Nilsen, seniorrådgiver i Fagavdelingen i Helse Midt-Norge RHF.
Vanskelig å rapportere
Sykehusene, helseforetakene og de private tilbyderne i Midt-Norge skal rapportere til det regionale helseforetaket hvordan de nye prioriteringene slår ut i pasientarbeidet. Dette er noe av det de forteller om:
- St. Olavs hospital HF: Har utført mindre fysikalskmedisinsk behandling. Dette kan skyldes at de har flere pasienter med mer krevende diagnoser, og at de har redusert gruppetilbud. Legemangel er også en mulig årsak. Samtidig kan det være svikt i de ansattes bruk av rapporteringssystemet Debitor 20. Psykisk helsevern melder at de har behandlet flere pasienter, trolig fordi moderate psykiske lidelser har fått økt prioritering.
- Helse Nord-Trøndelag HF: Omprioritering har gitt flere behandlinger av pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Antall kirurgiske inngrep i denne pasientgruppen har gått ned. Dette er en endring i tråd med kravene fra HOD og Helse Midt-Norge RHF.
- Møre og Romsdal HF: Aktiviteten har gått ned i 2018. Er i gang med endringer som kan føre til økt aktivitet i 2019.
- Private tilbydere: Stor etterspørsel hos pasientene for dagbehandling, lav etterspørsel etter døgntilbud.
Ni tilbydere ble til tre
Når det gjelder de private virksomhetene som det regionale helseforetaket har avtale med, så har det blitt en endring i antall virksomheter. Tidligere var det ni tilbydere av tjenestene, i dag er det tre. Disse tre har tilbud i Steinkjer, Namsos, Størdal, Trondheim, Malvik, Ålesund og Valldal.
– De private tilbyderne innen arbeidsrettet rehabilitering har mer fokus enn sykehusene på å behandle pasienter med sammensatte lidelser. Dette er ofte mindre enheter som lettere kan bruke sin kompetanse innen psykisk helse arbeid og fysikalsk medisin parallelt. I helseforetakene og sykehusene er det fortsatt mer adskilt arbeid. Det tar noe lengre tid å omstille sykehusene. En nasjonal retningslinje for behovsvurdering vil være et viktig bidrag for å få redusere variasjoner, sier Tore Jo Nilsen.
Fornøyd med tempoet
– Hvor langt synes du omstillingen har kommet, i forhold til tiden som har gått etter at Raskere tilbake ble lagt ned?
– Jeg mener at omstillingen har gått mye raskere enn forventet. De private tilbudene er målrettet i forhold til nasjonale føringene. HF´ene har også arbeidet med omstilling av tilbudet for å tilpasse det nasjonale føringer, sier Nilsen.