Skrevet av Chris Jensen
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Tidligere publisert på Virk

Ved utgangen av 2014 var det til sammen 578.100 personer som mottok helserelatert ytelse fra Nav. Her er en oversikt over hvilke ordninger og tiltak disse personene får for å komme tilbake til arbeid. Arbeidsavklaringspenger (AAP) som helserelatert ytelse og arbeidsrettet rehabilitering (ARR) som arbeidsrettet tiltak står sentralt i vårt arbeid ved kompetansesenteret.

Helserelaterte ytelser

I Norge finnes det tre helserelaterte ytelser som kan gis når arbeidsevnen er nedsatt. Sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Omfanget av det legemeldte sykefravær svarer til 5,0-5,5% av alle personer i arbeidsfør alder, men ikke alle av disse får sykepenger fra folketrygden. Sykepenger fra folketrygden utbetales fra 17. sykefraværsdag og maksimalt i opp til 1 år. AAP mottas av cirka 150.000 personer som tilsvarer 4,5% av alle i arbeidsfør alder. AAP gis til personer som fortsatt har nedsatt arbeidsevne med minst 50% etter at rettighetene til sykepenge er opphørt. . Personer i denne situasjonen trenger en ytelse samtidig med at man får aktiv oppfølging. AAP kan gis i maksimalt 4 år. Målet er arbeidsdeltakelse. For de som ikke har realistiske utsikter til å komme i arbeid på grunn av helseproblemer, kan det være mulig å få innvilget uføretrygd. Ved utgangen av 2014 var det 311.900 mottakere av uføretrygd, tilsvarende over 9% av alle i yrkesaktiv alder. Samlet sett får 17-18% av alle i alderen 18-67 år en helserelatert ytelse.  Ved utgangen av 2014 var det til sammen 578.100 personer som mottok helserelatert ytelse fra Nav.

Ordningene

Sykepenger og AAP er ikke kun ytelser, men skal også fungere som ordninger med oppfølging og tiltak som skal hjelpe folk tilbake i jobb. Oppfølgingen i sykepengeordningen er i utgangspunktet definertganske stramt, med bestemte tidspunkter hvor det skal være oppfølging fra arbeidsgiver og NAV. Oppfølgingen i AAP-ordningen er i høyere grad individuelt tilpasset og konkretiseres i en aktivitetsplan. Her er NAV og AAP-mottakerne hovedaktører i utformingen av planen. Når det besluttes hvilke tiltak det skal settes i verk vil det avhenge av en konkret vurdering av AAP-mottakerens behov. Er det en «enkel» sak hvor det er lite behov for bistand, vil det ikke planlegges omfattende tiltak. Hvis det ikke kan forventes at AAP mottakeren kan komme tilbake i arbeid uten vesentlig bistand, har NAV (og helsevesenet) en rekke tiltak å velge imellom.

Tiltakene

Ikke alle med nedsatt arbeidsevne skal ha arbeidsrettede tiltak. I magasinet Arbeid og velferd (2015) er fordelingen av de hyppigste arbeidsrettede tiltak beskrevet med data fra 2013, og hvor folk befinner seg i systemet 6 måneder etter et tiltak. I 2013 avsluttet nesten 60.000 personer et arbeidsrettet tiltak i regi av Nav. Dette tilsvarer omtrent antallet som avsluttet et AAP-forløp i 2013. Men fordi disse tiltakene også kan anvendes for personer som mottar sykepenger, tilsier dette at noen ikke tilbys arbeidsrettede tiltak i AAP-oppfølgingen. Dette vil for eksempel ikke være relevant for personer som er i gang med behandling, de som kjenner egen prognose og vet at de kan komme tilbake i samme jobb når helsen er i orden. Av de 60.000 på tiltak var den største andel, 24%, i ordinær arbeidspraksis, som kan foregå i opp til 2 år. Noen tiltak kan derfor være relativt langvarige. Arbeid med bistand kan gis i opptil 3 år og involverer hjelp til å finne, få og beholde et ordinært arbeid. Dette skjedde for 12%. Ordinær utdanning (opp til 3 år) og arbeid i skjermet virksomhet (opp til 1-2 år) var også vanlige tiltak, omkring 16% deltok i hvert av disse tiltakene. Litt nedslående var 61% fortsatt registrert med nedsatt arbeidsevne 6 måneder etter et arbeidsrettet tiltak i AAP-perioden. 27% gikk ut i arbeid med eller uten ytelse etter tiltak. Om det er kvaliteten på tiltakene, kravene på arbeidsmarkedet eller dårlig helse som er årsak til dette sier ikke tallene noe om. Men det er vanskelig å komme tilbake i jobb når man har hatt nedsatt arbeidsevne i lang tid.

Arbeidsrettet rehabilitering

Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er også et tiltak som kan bevilges av Nav eller av fastlegen. Dette er i prinsippet to forskjellige tiltak, tilbudt gjennom Nav og helsetjenesten, men det er ofte de samme institusjoner som tilbyr begge formene. Hovedelementene i disse to formene for arbeidsrettet rehabilitering er ganske like. I motsetning til de andre nevnte tiltak er de av kortere varighet, typisk 2-8 uker, men vesentlig mer intensive. ARR-tiltak er ofte basert på døgnopphold på rehabiliteringsinstitusjoner. Fagfolk innen arbeidsrettet rehabilitering ser på feltet som et eget fagfelt som krever kompetanse både innen helse og arbeidsrettet oppfølging. Det vil ofte være en fordel om tiltaket følges opp i etterkant av mer arbeidsnære tiltak i regi av Nav. Sammenlignet med de andre  tiltakene er det relativ få personer som får denne ARR-tiltak. Dette omfatter kanskje et par tusen personer årlig. Raskere tilbake ordningen har dessuten ført til at det i de senere årene har dukket opp andre tiltak opp som kan kalles arbeidsrettet rehabilitering. Noen samlet oversikt over disse tiltakene finnes neppe. Vanligvis følger hver institusjon selv opp hvor mange som kommer i jobb etter et rehabiliteringsopphold, men det finnes ingen sentral registrering av dette. Det finnes heller ikke gode «randomiserte» studier som har sammenlignet effekten av arbeidsrettet rehabilitering med andre arbeidsrettede tiltak. Dette jobber vi med å forbedre på Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.