Mange sykemeldte med sammensatte jobb-, helse- og livsutfordringer faller mellom to stoler og ender opp med arbeidsavklaringspenger og i noen tilfeller uføretrygd. Forskning peker på at behovene de har ikke dekkes gjennom vanlig sykefraværsoppfølging, og at de kan ha nytte av tverrfaglig rehabilitering rettet mot både helse og arbeidsdeltakelse.
Av Irene Øyeflaten
Forskningsprofessor, Telemarksforskning
Vi har fortsatt et uønsket høyt sykefravær i Norge, til tross for ulike tiltak og satsninger. Det er først og fremst det langvarige sykefraværet som er bekymringsfullt.
Forenklet kan man si at tiltakskjeden rundt oppfølging av sykemeldte arbeidstakere skal bygge på det såkalte LEON-prinsippet. Det betyr at helsehjelp og arbeidsrettet oppfølging skal utføres på laveste effektive og forsvarlige omsorgsnivå (Innstilling til Stortinget 2017-2018).
Manglende samhandling mellom arbeidsgiver, Nav og fastlege sent i sykefraværsløpet
Først og fremst skal folks arbeidshelse ivaretas på arbeidsplassen gjennom forebyggende arbeidsmiljøtiltak og tilrettelegging/oppfølging når helsa skranter. Ved sykdom er det vanligvis fastlegen som vurderer det medisinske grunnlaget for sykefravær, behandling og videre oppfølging. Nav er en svært viktig samarbeidspart for sykemelder og tilbyr en rekke tiltak og virkemidler som kan vurderes individuelt. Oppfølging av sykemeldte er preget av faste stopp-punkter, plikter og rettigheter fra samtlige tre aktører, der dialogmøtene er en viktig felles arena.
Denne standardkjeden for sykefraværsoppfølging i Norge fremstår som en god modell. Et betimelig spørsmål å stille er likevel hva som skjer i de tilfellene der «laveste omsorgsnivå» i tiltakskjeden ikke lenger er effektivt eller forsvarlig! Særlig mangler oppfølging som er godt nok tilpasset behovene til sykemeldte med langvarig og kompleks problematikk. Dette er typisk personer som nærmer seg sluttdato for sykepengerettigheter og en mulig overgang til arbeidsavklaringspenger (AAP). På dette sene tidspunktet i et sykefraværsløp synes det å mangle samhandling og koordinering mellom de ulike instansene som fortsatt plikter å følge opp, hovedsakelig arbeidsgiver, Nav og fastlege. Selv om mange unge er ivaretatt gjennom ungdomsgarantien, vet vi at særlig de som sliter på flere livsområder, kan gå under radaren.
Langtidssykemeldte med sammensatte utfordringer får ikke tilpasset oppfølging
I en kunnskapsoppsummering om samhandlingsmodeller kommer det frem at tverrfaglig tilnærming er mest hensiktsmessig ved langvarige og komplekse sykefraværsløp (Oslo Economics 2022). I en undersøkelse av oppfølgingen av AAP-mottakere finner Proba samfunnsanalyse at Nav ikke gir god nok oppfølging til personer som både har en uavklart helsesituasjon og sammensatt tilleggsproblematikk.
Oppfølgingen i Nav ser ut til å være bedre tilpasset brukere med en klar diagnose der det finnes adekvat behandling. Nav kommer ofte til kort overfor brukergrupper som er langt ute i et forløp og som har tilleggsutfordringer utover helseproblemet, og da særlig de som har psykiske helseplager (Proba 2024). Riksrevisjonen på sin side påpeker at Nav ikke alltid klarer å identifisere hvilke brukere som har behov for avklaringstiltak og egnet arbeidsrettet oppfølging før de går over til arbeidsavklaringspenger (Riksrevisjonen 2025).
I lys av dette fremstår tverrfaglig arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (ARR) som et relevant og uutnyttet tiltak, som bør vurderes og igangsettes allerede i sykepengeåret. I stedet for å vente og se situasjonen an, kan det være mer hensiktsmessig å identifisere og henvise sykemeldte med sammensatt problematikk til egnet oppfølging i ARR før de havner på AAP.
Egnet oppfølging i ARR kan enten være døgntilbud, dagtilbud eller poliklinisk. Hvilket tilbud som passer bør bygge på en grundig kartlegging av behov, særlig knyttet til sammensatt tilleggsproblematikk som belyst i rapportene ovenfor, men også sykefraværshistorikk (Eftedal, M., Jensen. C, 2026). En slik behovsvurdering bør også omfatte en vurdering av (og eventuelt bygge videre på) tiltak som allerede er gjennomført.
Flere ulike helseplager, søvnproblemer og høy livsbelastning
Lengden på sykefravær er en selvstendig risikofaktor for å falle ut av arbeidslivet, men påvirkes ytterligere av kompleksiteten i helseplager og livssituasjon. Det handler ofte om flere helseplager samtidig, søvnproblemer og/eller livsbelastning. Helsesituasjonen er ofte uavklart. Mange forteller om negative erfaringer i oppveksten, i arbeidslivet eller med helsevesenet, og mangler mestringsopplevelser og tro på fremtiden.
Når problemet er sammensatt og rommer faktorer knyttet til både helse, funksjon, atferd, arbeid og mangel på koordinering, er det sannsynlig at tverrfaglig rehabilitering vil gi mer bærekraftig retur til arbeid enn ved å tilby et smalere tiltak. Dette er dokumentert i studier fra Hysnes Helsefort, som var et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud (ARR) i spesialisthelsetjenesten (Gismervik m.fl.2020; Aasdahl m.fl. 2023). ARR består av individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging fra et tverrfaglig team av fagpersoner. Rehabiliteringen bygger på en helhetlig forståelse av helseplager og funksjon, der hensikten er å styrke deltakerens arbeidsevne, funksjon og mestringstro. Det legges vekt på samarbeid med Nav, helseaktører og eventuell arbeidsplass og at deltakeren selv skal sitte i førersetet for denne prosessen.
Hva kan Nav gjøre alene, og når er det hensiktsmessig å samarbeide med andre?
Nav skal håndheve krav om aktivitet ved sykefravær og har et viktig oppfølgingsansvar og en koordinerende rolle i dialogmøter, planarbeid og arbeidsrettede tiltak til sykmeldte. Nav kan imidlertid ikke selv gjennomføre spesialisert klinisk utredning eller behandling. Et premiss for å motta inntektssikring, er at det parallelt tilbys aktiv medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak, og/eller annen oppfølging med sikte på arbeid, utenfor Nav.
Forskningsprofessor Irene Øyeflaten
Irene Øyeflaten har i over 30 år jobbet som forsker og kliniker innen arbeid og helse. Hun er utdannet fysioterapeut, og har mange års erfaring som kliniker innen arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland. Hun jobber nå som forskningsprofessor ved Telemarksforsking. Øyeflaten har forsket på sykefravær og retur til arbeid – hele tiden med et spesielt fokus på langvarig sykefravær med sammensatte årsaker. Forskningen har vært rettet mot både arbeidsplasser, Nav og helsesektoren, og på samhandlingen mellom ulike aktører i tiltakskjeden rundt sykemeldte.
Lovende forsøk i Nav – fanger opp sykemeldtes behov tidligere
Nav har i flere år jobbet med å videreutvikle en mer behovsbasert oppfølging av sykemeldte, blant annet basert på arbeidstakerens egne forventninger om å komme tilbake i jobb og hva slags relasjon de har til arbeidsplassen (Følgeevaluering Oxford Research, Telemarksforsking og Norce, 2025/4 og 2025/11). Dette er en kunnskapsbasert metode som blant annet baserer seg på forskning som viser at sykemeldtes egne jobbforventninger kan forutsi om de kommer tilbake i jobb eller ikke (Øyeflaten m.fl. 2024). I dette utviklingsprosjektet har Nav lykkes med å fange opp sykemeldtes behov på et tidligere tidspunkt i sykefraværet. Slik kan de differensiere oppfølgingen og igangsette relevante tiltak til de som trenger det mest.
Fersk statistikk fra Nav viser en betydelig vekst fra 2024 til 2025, med over 10 000 nye AAP-mottakere. Hele 4,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-66 år mottok AAP pr. oktober 2025 (Nav.no). Dette er en gruppe som ofte har vedvarende utfordring og sammensatte behov, men som ikke alltid mottar den oppfølgingen de trenger verken fra Nav eller relevante helseaktører. Jo tidligere sykemeldte i denne målgruppen blir identifisert til rett tiltak, desto bedre. Vi vet at det å være lenge borte fra arbeidsrettet aktivitet i seg selv kan bidra negativt i prosessen tilbake i jobb.
Arbeidsrettet rehabilitering dekker et dokumentert gap i tiltakskjeden for sykmeldte
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (ARR) er en viktig ressurs som kan utnyttes enda bedre og mer målrettet. For personer med langvarig og sammensatt sykdomsbelastning vil standard oppfølging fra arbeidsplassen, sykemelder og Nav være nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig for å komme tilbake i arbeid.
I ARR tilbys tverrfaglig oppfølging på en strukturert og kunnskapsbasert måte, som kombinerer helserettet og arbeidsrettet innsats. På mange måter kan man si at ARR dekker et dokumentert gap i tiltakskjeden.
Vil du vite mer om arbeidsrettet rehabilitering?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeidsrettet rehabilitering
Referanser
Aasdahl L, Fimland MS, Bjørnelv GM, Gismervik SØ, Johnsen R, Vasseljen O, et al. Economic evaluation of inpatient multimodal occupational rehabilitation vs. outpatient acceptance and commitment therapy for sick-listed workers with musculoskeletal-or common mental disorders. Journal of occupational rehabilitation. 2023;33(3):463-72.
Eftedal, M. og Jensen, C. (2026). Inpatient or Outpatient Occupational Rehabilitation – What Works Best for Whom? A Non-randomized Clinical Trial. Journal of Occupational Rehabilitation.
Gismervik SØ, Aasdahl L, Vasseljen O, Fors EA, Rise MB, Johnsen R, et al. Inpatient multimodal occupational rehabilitation reduces sickness absence among individuals with musculoskeletal and common mental health disorders: a randomized clinical trial. Scandinavian journal of work, environment & health. 2020;46(4):364.
Grønås-Werring M, Øyeflaten I, Skagseth M, Kjestveit K, Olsen A, Fyhn T. Følgeevaluering av to regionale utprøvinger med kartlegging av sykmeldtes jobbforventninger. Delrapport 2025/4 og Sluttrapport 2025/11, Oxford Research, Telemarksforsking og NORCE.
Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Innst. 276 S. (2017–2018). Dokument 3:4.
Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), statistikk per oktober 2025
NAVs oppfølging av personer som mottar AAP. Proba-rapport nr. 2024-08.
Riksrevisjonene undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet. Dokument 3:5 (2025-2026).
Oslo Economics, Samhandling mellom arbeid og helse-koordinerte tjenester til sykmeldte med psykiske plager og muskel/skjelettplager. Erfaringer fra samhandlingsmodeller utprøvd i andre land. En kunnskapsoppsummering på oppdrag fra Arbeid- og velferdsdirektoratet. juni 2022.
Standal MI, Aasback AW, Svendsen S, Gjøsund G, Vaag Iversen JM, og Røe M. Tjenestereisen i helseaksen – en helhetlig undersøkelse av NAVs oppfølging av arbeidstakere med helseutfordringer. Rapport 2024, NTNU Samfunnsforsking.
Øyeflaten I, Sveinsdottir V, Skagseth M, Fyhn T. Sykmeldtes jobbforventninger som prediktor for retur til jobb – en kunnskapsoppsummering med overføringsverdi til Nav. NORCE-rapport nr. 14-2024