Hva slags mål har du når det gjelder arbeid? Hvor vil du jobbe? Hva er du flink til? Senter for jobbmestring i Trøndelag vil hjelpe mennesker med psykiske plager til å komme ut i arbeid og til å takle angst og depresjon. Slikt gir resultater.
Av Bjørn Kvaal
Senter for jobbmestring (SFJ) ligger i åtte av landets fylker. De driver arbeidsrettet kognitiv terapi kombinert med individuell jobbstøtte.
Opptatt av tett samarbeid
Senter for jobbmestring i Trøndelag jobber med mennesker som har vært lenge uten jobb. Deltakerne har også til felles at de har psykiske problemer som angst og depresjoner.
Teamet i Trøndelag består av tre terapeuter og tre jobbspesialister.
– Ved å jobbe metodisk og i tett samarbeid mellom deltaker, jobbspesialist og terapeut, får vi gode resultater, sier Stig Aag, teamleder ved Senter for jobbmestring i Trøndelag.
– Hva vil du selv?
En studie fra Uni Helse viser at IPS er effektiv tilnærming når man skal jobbe med folk som har psykiske utfordringer og som også er falt ut av arbeidslivet. Senter for jobbmestring brukte allerede IPS-prinsippene, men resultatene fra studien gjorde at SFJ besluttet å fullt ut implementere IPS som modell og metode.
Møter sjefen innen fire uker
De ansatte ved SFJ Trøndelag bistår deltakerne med jobbrettet oppfølging og terapeutisk oppfølging. De starter med jobbretta aktivitet. Dette kan være jobbsøking og karriereveiledning dersom det er hensiktsmessig.
De psykiske plagene som hindrer deltakerne i arbeidslivet, blir kartlagt. Terapeut og deltaker jobber med å håndtere disse samtidig med at deltaker jobber med å etablere seg i arbeid.
Deltakerne treffer arbeidsgivere som regel innen fire uker etter at deltakerne har startet opp i tilbudet.
Kun ordinært arbeid teller
SFJ bruker det ordinære arbeidsmarkedet når deltakerne leter etter jobb. Arbeidspraksis eller arbeidstrening brukes ikke.
Noen deltakere har eget nettverk de kan bruke til å komme seg ut i jobb, mens andre ønsker å søke jobb på egenhånd. Noen ønsker at Jobbspesialisten skal oppsøke arbeidsgivere på vegne av deltakeren, andre ganger er det mer aktuelt at deltaker og jobbspesialist oppsøker arbeidsplasser sammen. Hvilke strategier som brukes for å finne jobb er deltakerens egne valg, men det er vanlig å bruke flere strategier samtidig for å finne jobb.
Kan møtes utenfor jobben
Det er ikke uvanlig at deltakerne opplever økt angst og depresjon i overgangen til arbeid, eller når de har vært i jobb en stund. Det er derfor viktig at jobbspesialist og terapeut følger deltaker også gjennom disse periodene. Slik kan de finne gode strategier for å håndtere de vanskelige periodene. I slike perioder kan også være aktuelt at ansatte hos SFJ følger opp arbeidsgiver.
Hvis deltaker er åpen med arbeidsgiver om at han eller hun har kontakt med SFJ, er det naturlig at jobbspesialist er i kontakt med arbeidsgiver, og også gir veiledning og oppfølging av arbeidsgiver, i tillegg til deltakeren. Dersom deltaker ikke er åpen, vil oppfølginga av ham eller henne skje utenfor arbeidsplassen.
Følges i ett år
Første halvår 2018 var 83 prosent av deltakerne i prosjektet i Trøndelag i full jobb eller hadde fått økt arbeidsdeltakelse.
– Vi følger opp deltakerne så lenge de sier de har behov for kontakt med oss. Hos noen kan dette pågå opptil ett år etter at de er kommet ut i arbeid, men de fleste i kortere tid. Innen ett år etter at samarbeidet er avsluttet, kan deltakerne ta kontakt igjen med SFJ hvis de har behov for samtaler eller oppfølging. Noen benytter seg av denne ekstra oppfølgingen, noe vi mener er en billig investering hvis det gjør at de ikke faller ut av arbeid igjen, sier Aag.