Tidligere LO-leder Gerd Kristiansen mener dagens anbudssystem bidrar til å svekke de private, ideelle institusjonene innen arbeidsrettet rehabilitering. – Taperne er pasienter med diffuse plager og som trenger langsiktig oppfølging , sier hun.
Av Bjørn Kvaal
Kristiansen har i 11 år være styremedlem ved Rehabiliteringsinstitusjonen AiR. Bedriften i Rauland i Telemark ble startet med forløperen til Fagforbundet – Norsk kommuneforbund, som én av pådriverne.
1 + 1 +1 + 1
Mange ARR-institusjoner har avtaler med det offentlige, et eksempel har vært Raskere tilbake. Bedriftene har her avtale med det regionale helseforetaket de geografisk hører inn under. I Helse Sørøst sitt tilfelle for ett år. Deretter kan avtalen fornyes ett år til. Så ett år til, og kanskje ett år til. I alt fire år, men hele tiden med inntil ett års forutsigbarhet.
Når det gjelder de mer langsiktige avtalene ARR-institusjonen har med helseforetakene varierer disse fra fire år til løpende avtaler. De siste kan sies opp med to års varsel. Disse er ment å gi langsiktighet og forutsigbarhet. Ikke alle ARR-virksomhetene opplever det slik i praksis.
Vil ha avtale for ti år
– Konsekvensen er konstant usikkerhet blant annet om hvordan institusjonen skal satse på fag, utvikling, nybygg og vedlikehold. Også for de ansatte gir dette usikkerhet om framtiden. Dessuten er alt arbeidet med stadig nye kontrakter tidkrevende både for tilbyderne og for forvaltningen som skal organisere dagens ordning, sier Kristiansen.
Hun mener tiårsavtaler ville ha bedret på situasjonen.
– Dette er vanlig i avtaler mellom fylkeskommuner og fergeselskap i Norge. Da burde det også være mulig å få til innenfor arbeidsrettet rehabilitering. Og så må myndighetene ha et tydelig skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Dette er tvingende nødvendig hvis de ideelle aktørene skal ha en framtid, sier Kristiansen.
Hver femte krone til pensjon
Hun viser til at de ideelle ARR-institusjonene ofte har historiske forpliktelser på pensjonskostnader som de nye, kommersielle aktørene ikke har.
Hun frykter at dette bidrar til å svekke pasientarbeid og forskning og utvikling innenfor arbeidsrettet rehabilitering.
– Det er bred politisk oppslutning om at vi skal ha arbeidsrettet rehabilitering i Norge, fordi det er godt dokumentert at dette bidrar til å få folk tilbake i arbeid. Men da må vi stanse den utviklingen vi ser i Norge nå, der de kommersielle eierne overtar stadig mer, mener den tidligere LO-lederen, nå seniorrådgiver i syvende etasje i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.
Roser arbeidsgiverne
Kristiansen betegner sykefraværet i Norge som «for høyt». For å redusere fraværet vil hun ha «mer gulrot enn pisk». Med det mener hun mer forebyggende arbeid ved at folk føler seg verdsatt når de er på jobb, at de blir sett og får mulighet for etter- og videreutdanning og utfordringer innenfor sitt kompetansenivå.
– Arbeidsgiverne tar stadig mer ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Samtidig kan det være lokale utfordringer ved arbeidsplassen som sliter på folk. Dessuten har alle mennesker en oppvekst og et privatliv som kan bidra til plager som er nokså diffuse, sier Kristiansen.
Det offentlige er valg nummer én
Hun er opptatt av en helhetlig tilnærming, det vil si gode arbeidsplasser med klare forpliktelser og forventinger til hvordan ansatte og ledere skal opptre. I kombinasjon med dette trengs det ARR-institusjoner som har kompetanse til å jobbe med mennesker med komplekse helsetilstander.
Ideologisk sett ville hun at helsevesenet skulle hatt ansvar for ARR i Norge. Når det ikke er politisk mulig, så synes hun private tilbydere av ARR er en god løsning – så lenge de kommersielle bedriftene kunne vært holdt utenfor.
Etterlyser arbeidsdimensjonen
– ARR gir gode resultat. AiR har som visjon «arbeid som mål». Det handler om å hindre at mennesker faller ut av arbeidslivet, og å få folk tilbake i jobb, sier Kristiansen.
At en satsing på ARR er nødvendig, mener hun er helt nødvendig fordi arbeidsdimensjonen er lite tilstede i rehabiliteringsarbeidet til helsevesenet.
– De jobber ut fra diagnoser, og har liten tradisjonen for å tenke arbeid som en del av tilfriskningsarbeidet, sier Kristiansen
– Arbeid og helse er delt i dag på ulike departementet og direktorat. Bør dette endres?
– Alt er mulig hvis det er vilje. ARR lå tidligere under Arbeidsdepartementet, da var arbeidsdimensjonen tydeligere innen ARR enn i dag. For kort tid siden var det en fare for at helsevesenet skulle overta alt ARR-arbeid. Det hadde vært en katastrofe for pasientene og dagens fagmiljø, mener Kristiansen. – På dette området er det behov for et reelt samvirke mellom de instanser som har ansvar for helse og arbeid
Vil ha flere dagtilbud
– ARR som døgntilbud er kostbart. Står resultatene i forhold til utgiftene til det offentlige?
– AiR har jobbet for å opprette dagtilbudstilbud innen ARR nær de tett befolkede områdene. Får vi til dette vil det styrke mangfoldet i tilbudet vårt. Vi vil fortsatt trenge døgnbasert behandlingsopphold, fordi situasjonen til en del mennesker gjør at de trenger langvarig oppfølging. De siste tallene fra AiR viser at deltakernes selvrapporterte arbeidsevne øker i løpet av oppholdet. Samtidig vil graden av forbedring variere noe, fordi folks utgangspunkt før oppholdene er ulike. Deltakertilfredsheten er stort sett høy eller meget høy, sier Kristiansen.