Arbeidsretta tilbud i Nord-Norge: – Regler for henvisning kan virke vanskelige, men er det ikke

– En erfaren lege ved en fysikalsk medisinsk poliklinikk vil sjeldent ha problemer med å vurdere om pasienten trenger et kort eller langt behandlingsopplegg. Det er derfor ikke behov for å endre dagens regler for henvisninger.
Illustrasjon som viser fortvila fastlege
Serie: Hvordan er det å henvise til arbeidsretta tilbud i Nord-Norge? I en serie med saker ser vi på hvordan ulike aktører opplever henvisningsystemet. Først ut var direktøren på Opptreningssenteret i Finnmark, som opplever at henvisning er komplisert, og at ikke alle fastleger kjenner til arbeidsrettet rehabilitering. Regional vurderingsenhet i Nord-Norge mener reglene for henvisning ikke er kompliserte. 

Av Bjørn Kvaal

Det mener Anne Winther, leder for Regional kompetanseseksjon (RVE) ved Rehabiliteringsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, og Christoph Schäfer, medisinskfaglig ansvarlig ved RVE og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering,

– Pasienter står i kø

Direktør Annie Abrahamsen Wik ved Opptreningssenteret i Finnmark har tidligere uttalt at det må bli enklere å sende henvisninger for å få vurdert pasientens rettigheter.

– Mange pasienter som trenger rehabilitering står i kø for å få helsehjelp. Ventetiden kan bli kortere gjennom bedre samhandling mellom de som behandler søknadene. I dag bruker legene tid på å skrive søknader på nytt, hvis første søknad har blitt avslått, sier Wik.

Hun mener legene synes det kan være komplisert å vite hvor de skal søke pasientene for videre utredning og behandling. Søknader kommer også retur hvis de er sendt til feil vurderingsenhet, sier hun.

– Kan virke komplisert

Anne Winther leder Regional kompetanseseksjon ved Rehabiliteringsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. (Foto: Privat)

Winther og Schäfer ved RVE sier at rehabiliteringsfeltet er omfattende. De forstår at det kan virke noe komplisert hvor søknader om rehabilitering hos pasienter skal sendes, hvis man ikke har satt seg inn i behandlingstilbudene og hvem som gjør vurderinger av søknader.

– Rehabilitering er sammensatt, det kan være mange årsaker til folks plager. Men satsingen på Raskere tilbake, som nå er erstattet av HelseIArbeid, har gjort det enda tydeligere at det er viktig å ta med arbeid som en del av behandlingsopplegget i rehabilitering, særlig ved moderate psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser. – Det er mulig dette – altså at det nå skal ses mer helhetlig på pasientens situasjon, kan ha bidratt til å ha gitt et bilde av at behandlingstilbudet og dermed søknadsprosedyrene har blitt mer sammensatt enn det de egentlig er, sier Winther.

Tilbud er lite kjent

RVE opplyser at de i første halvår 2018 innvilget 82 søknader om fire ukers arbeidsrettet rehabilitering, og 84 i første halvår 2019.

Av disse gikk 43 i 2018 og 40 i 2019 til OiF. Dette er innenfor normale svingninger, mener Winther.

Når det gjelder femdagers rehabiliteringsopphold, ser vi at tilbudet er lite brukt. Dette tror jeg i stor grad skyldes at tilbudet var nytt fra andre halvår 2018, sier Schäfer.

Enklere fra 2012

Fram til 2012 behandlet behandlingsinstitusjonene innen alle typer rehabilitering selv søknadene de fikk fra fastlegene om pasientene var aktuelle for behandling hos dem. Søknader som ikke kvalifiserte til behandling for pasienten ved institusjonen skulle bli sendt i retur til legen.

– Legen måtte da spørre pasienten om det skulle lages en ny søknad for en annen institusjon. Hvis det var greit for pasienten, måtte papirarbeidet gjøres på nytt, sier Schäfer.

Anne Winther mener at søknadsarbeidet for henviserne er effektivisert og forenklet etter etablering av RVE i 2012.

– Kommer i retur kun ved feil

I dag er praksis at legen sender søknad om rehabilitering på vegne av pasienten én gang. Søknaden sendes til regional vurderingsenhet (RVE), som behandler den. Er RVE feil adresse, så sender RVE den til rett behandlingsinstans – for eksempel poliklinikk ved Universitetssykehuset i Tromsø.

– Det er altså ikke rett det direktør ved OiF hevder at søknader må sendes flere ganger. Det skjer kun hvis det er mangler i søknaden, sier Schäfer.

Samtidig legger han til:

– Innen arbeidsrettet rehabilitering er det en del særordninger som bidrar til at det er noe mer komplisert å finne ut hvem henviserne skal sende søknadene til, sammenlignet med søknader innen annen rehabilitering som går til RVE, mener Schäfer.

– Gjennom HelseIArbeid har vi fått noen nye behandlingstilbud, for eksempel oppfølging gjennom et femdagersopplegg ved Valnesfjord, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad og OiF. Samtidig skal noen av de tidligere rehabiliteringstilbudene videreføres i eksisterende avdelinger og behandlingsopplegg ved sykehusene, kombinert med videreføring av øremerkede midler. Bruk av særordningen HelseIArbeid administreres av sykehusene og ikke RVE, sier Schäfer.

Send søknader om langvarige opphold til RVE

– Hvordan kan fastlegen da vite om søknaden om arbeidsrettet rehabilitering skal sendes til sykehus eller RVE?

Hovedregelen er: Søknaden sendes Regional vurderingsenhet (RVE) når det dreier seg om langvarige opphold. Er man i tvil om søknaden skal til sykehus eller RVE, så send til den man mener er mest riktig, så blir det eventuelt omfordelt internt mellom de to senere, sier Schäfer.

Etter at søknaden er vurdert – og pasienten tilfredsstiller kravene til arbeidsrettet rehabilitering, får pasienten tilbud om opphold på dagtid eller døgnopphold ved en aktuell institusjon. Dette kan være sykehus i Nord-Norge eller en av de tre private tilbyderne i landsdelen.

– Velger ut fra pasientens behov

– Kan det skje at RVE, hvor de ansatte jobber i det offentlige helsevesenet, prioriterer å sende pasienter til behandling ved for eksempel Universitetetssykehuset i Tromsø, i stedet for til private tilbydere av arbeidsrettet rehabilitering?

– I hovedsak utfører det offentlige utredninger for å kartlegge pasientens behov, motivasjon og så videre. Noe forenklet kan vi si at det offentlige helsevesenet i tillegg først og fremst har kortvarige behandlingsopphold, særlig femdagers og tidagers. For lengre opphold i opptil fire uker er det de private tilbyderne som mottar henvisningene via RVE. Utvelgelsen skjer sånn sett ut fra pasientens behov og hvem som da er rett tilbyder, sier Schäfer.

Anne Winther legger til at rutinene helt sikkert kan  bli bedre, og erfaringene de får nå vil bli evaluert.

– Vår oppfordring til OiF og andre private tilbydere er at de informerer alle med rett til henvisning. Dette er et arbeid som stadig må pågå. Det er også viktig at Helse Nord informere bedre om endringer de iverksetter, sier hun.