Arbeidsretta tilbud i Finnmark: Utfordrende for fastlegene å henvise til rett tilbud

Illustrasjon som viser fortvila fastlege
Pasientene har ulike diagnoser, derfor trengs det mange behandlingsopplegg. Men må det bety at det må lages mange søknader for å få pasienten inn på rett tiltak?

Av Bjørn Kvaal

Illustrasjon som viser fortvila fastlege
Serie: Hvordan er det å henvise til arbeidsretta tilbud i Nord-Norge? I en serie med saker ser vi på hvordan ulike aktører opplever henvisningsystemet. Først ut er direktøren på Opptreningssenteret i Finnmark, som opplever at henvisning er komplisert, og at ikke alle fastleger kjenner til arbeidsrettet rehabilitering.

– Det må bli enklere å sende henvisninger for å få vurdert pasientens rettigheter. Mange står i kø for å få helsehjelp. Ventetiden kan bli kortere gjennom bedre samhandling mellom de som behandler søknadene. I dag bruker legene tid på å skrive søknader på nytt, etter at første søknad har blitt avslått.

Det sier direktør Annie Abrahamsen Wik ved Opptreningssenteret i Finnmark. Hun etterlyser raskere og mer helthetlig pasientflyt.

Senteret i Alta hadde i 2018 behandling av 700 pasienter gjennom en avtale med Helse Nord RHF. I fjor hadde de også cirka 200 pasienter til avklaring og oppfølging på HelseIArbeid.

Disse kan henvise

Fra 1. juli 2017 ble private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak en del av fritt sykehusvalg. Fastleger, avtalespesialister, leger i sykehusavdelinger og poliklinikker, manuellterapeuter og kiropraktorer kan henvise pasienter til private rehabiliteringsinstitusjoner. For barn og unge kan også helsesykepleier henvise.

Opptreningssenteret i Finnmark kan ikke henvise pasienter direkte til seg selv.

Henvisninger for pasienter i Nordland, Troms og Finnmark blir behandlet ved Regional vurderingsenhet (RVE) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Her blir pasientens rettigheter vurdert med tanke på å gi henvisning til behandling ved private rehabiliteringsinstitusjoner i Nordland, Troms og Finnmark.

Får ikke med seg informasjon

Med satsing på både forebyggende arbeid og ofte de noe tyngre ARR-tilbudene, ser Opptreningssenteret at det er krevende for særlig fastlegene å vite hvor pasientene kan få det rette tilbudet og hva som er inntakskriteriene.

Her er noen av de ulike modellene for søknader som angår Opptreningssenteret i Finnmark (OiF):

Null pasienter fra Finnmark

I 2018 opprettet Helse Nord RHF en ny satsing på kortere mestringsopphold med arbeidsfokus. Tilbudet finnes på Opptreningssenteret, Valnesfjord helsesportsenter og Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. Søknaden skal sendes Universitetssykehuset i Nord-Norge, som henviser til ett av de tre private institusjonene ut fra ventetid og pasientens bosted. Målgruppen er personer som er i fare for å bli eller er sykemeldt på grunn av muskel- og skjelettplager. Problemstillingen er ofte sammensatt av helserelaterte og arbeidsrelaterte utfordringer. Sammenlignet med pasienter som henvises til lengre opphold på to-fire uker vil pasientgruppen være mindre komplekse og i en eventuell tidligere sykmeldingsfase.

Ingen pasienter fra Finnmark har så langt deltatt på dette tilbudet.

– Jeg tror det skyldes at fastlegene i fylket ikke er kjent med tilbudet, selv om det er sendt ut informasjon til dem, sier Wik.

Legene etterlyser informasjon

Bildet viser direktør ved Opptreningssenteret i Finnmark, Anne A. Wik
Leger sier det er uklart hvor de skal sende søknader for å få vurdert pasientens rettigheter, sier direktør Annie Abrahamsen Wik ved Opptreningssenteret i Finnmark i Alta. (Foto: Privat)

Tilbakemeldinger fra fastlegene til Opptreningssenteret i Finnmark er at legene mangler informasjon om omleggingen. Det er også usikkerhet om hvem som er målgruppe, inntakskriteriene og hvem som tilbyr de ulike behandlingene.

– Samtidig har fastlegene et selvstendig for ansvar å sette seg inn i det eksisterende behandlingstilbudet, selv om informasjonsflyten alltid kan bli bedre, sier Wik.

Legene kan finne informasjonen som skal være oppdatert på helseforetakets hjemmeside og hos de respektive sentrene.

– ARR avslås oftere enn før

Wik legger til at med HelseIArbeid behøver man ikke være sykmeldt for å få oppfølging. En styrke ved dette er at det alminneliggjør helseplager og vil kunne gjøre det lettere å be om hjelp. Men da må henvisere ha oversikt over pasientenes rettigheter og hvor de skal søke inn pasientene.

Leger vi har vært i kontakt med forteller at de opplever at søknader om arbeidsrettet rehabilitering (ARR) avslås hyppigere enn før. I noen tilfeller kan dette være pasienter som kan få et HelseIArbeid-tiltak eller et femdagers døgnopphold. Slik det fungerer i dag må pasienten, gjennom sin fastlege, sende ny søknad, i stedet for at de som har vurdert ARR-søknaden kan kanalisere søknaden videre, etter et samtykke fra pasient. Dette ville gitt bedre pasientflyt og bidratt til at pasienten får raskere hjelp, sier Wik.

Ser fram til omlegging

– Mange synes det er krevende å ha oversikt over pasientenes rettigheter og muligheter knyttet til de ulike tiltakene og behandlingsformene innen HelseIArbeid, femdagers døgnopphold og arbeidsrettet rehabilitering. Vi opplever at Helse Nord RHF jobber med å forbedre systemet for henvisninger, slik at det blir enklere for leger å henvise og finne fram til det rette tilbudet. Vi ser fram til at dette arbeidet er i mål, sier Wik.