Oppmerksomhet og hukommelse er ofte svekket hos langtidssykemeldte. Hvis disse evnene bygges opp igjen under arbeidsrettet rehabilitering, er sjansen større for at man kommer i jobb.
Av Bjørn Kvaal
Det viser en ny studie forsker Thomas Johansen ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering har gjort.
Ingen målrettet testing
318 langtidssykemeldte kvinner og menn med en gjennomsnittsalder på cirka 45 har deltatt i undersøkelsen. De har blitt testet i arbeidshukommelse og korttidshukommelse, oppmerksomhet, ansiktsgjenkjenning, fleksibilitet og evnen til å planlegge.
I tillegg har det deltatt en kontrollgruppen på 73 personer. Alle disse har vært i fast jobb og har hatt en snittalder på 47 år.
– Andre studier har vist at kognitiv tilnærming i arbeidsrettet rehabilitering gir økt arbeidsdeltakelse, altså at langtidssykemeldte har nytte av å få veiledning, rådgivning og mestring av tunge tanker og kroniske plager. Samtidig gjøres det ingen systematisk kognitiv kartlegging når brukere skal begynne på arbeidsrettet rehabilitering, i motsetning til for eksempel testing av fysisk form som kondisjon, sier Johansen.
Testet fire ganger
Studien er finansiert av Nav. Målet var å se i hvilken grad det å være i arbeid har en sammenheng med bedring i kognitiv fungering.
I tillegg skulle den se om ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk helse (angst, depresjon, helseplager), og om kognitiv fungering og psykisk helse opprettholdes tre og 12 måneder etter arbeidsrettet rehabilitering.
Alle deltakerne i undersøkelsen var med i et behandlingsopplegget ved en ARR-institusjon i nær fire uker. Det ble rekruttert deltakere som gjennomførte dagopphold og døgnopphold.
Brukernes kognitive evner ble testet ved inntak og avslutning ved ARR. Deretter ble deltakerne testet på nytt tre måneder og 12 etter utskriving.
Øker sjansen for å stå i jobb
Hovedfunnet er at ARR-deltagere som gjorde det bedre på oppmerksomhetstester ved tre måneder oppfølging hadde større sjanse for å være i arbeid 12 måneder etter ARR-opphold, enn de som ikke fikk bedret sin oppmerksomhetsevne.
I tillegg viser resultatene at det kognitive nivået 12 måneder etter oppstart av behandling var nesten på høyde med personer som er i fast arbeid og som ikke har vært sykmeldte.
For eksempel på en oppmerksomhetstest fikk brukerne disse skårene:
Ved inntak: 64 prosent riktig.
Ved 12 måneder etter ARR-oppholdet: 78 prosent riktig.
Til sammenligning hadde kontrollgruppen verdiene 70 prosent ved første test og 80 prosent ved fjerde test 12 måneder etter første gangs testing.
For tenketid på en hukommelsestest, der raskere tenketid er bedre, fikk ARR-brukerne følgende verdier:
Ved inntak: 2,7 sekunder
Ved 12 måneder: 2,1 sekunder.
Tilsvarende for kontrollgruppa var en forbedring fra 2,3 sekunder til 1,9 sekunder.
– Bør kartlegge kognitive evner
Det er ingen vesentlig forskjell på utviklingen av brukernes kognitive evner om de har hatt døgnopphold eller dagopphold. Johansen vil ikke konkludere med at dette betyr at døgnopphold kan erstattes med dagopphold.
– ARR-brukere er en stor og sammensatt gruppe. De har til felles at de har vært langtidssykemeldte. Det trengs en bred tilnærming når rehabilitering starter, for etter hvert å kunne sette inn målrettede tiltak. Men studien viser at en systematisk kartlegging av kognitive evner, på lik linje med fysisk aktivitet, ved oppstart av behandling bør vurderes, for nettopp å sette inn målrettede tiltak, sier Johansen.
Kan øve på egenhånd
Han mener at ARR-institusjonene også kan vurdere å ta i bruk databasert kognitiv trening under ARR-oppholdet og samtidig oppmuntre brukerne til å fortsette med kognitiv trening på egenhånd etter behandlingsslutt. Dette har ikke vært en del av kartleggingen i undersøkelsen, men er et synspunkt basert på brukernes uttalelser til Johansen og resultatet av kognitiv tilnærming på kognitiv fungering.
Rundt 17 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder er i dag på helserelaterte ytelser, som uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Regjeringens overordnede mål er å få flere i arbeid og å sørge for at færrest mulig er avhengige av trygdeytelser fra Nav.
Testing landet rundt
Johansen og fire kolleger har reist land og strand rundt for å teste brukernes kognitive evner tre og 12 måneder etter behandlingsslutt. Mange fortalte at før og under langtidssykemeldingen var hukommelsen og konsentrasjonen dårlig. Dette gjorde det vanskelig å stå i jobb.
– Når man er på jobb må man være fokusert og skjerpet. Svekkes disse evnene er det vanskelig å yte optimalt. Dårlig oppmerksomhet og konsentrasjon gjør det også vanskelig å komme tilbake i arbeid. Bruken av kognitive tilnærminger i ARR har nå vist seg at disse evnene bedres. Å endre uhensiktsmessige tanker og følelser, oppnå bedring i fysiske plager og å skape en økt forventning om retur til jobb, er derfor en viktig del av den kognitive tilnærmingen under ARR-opphold. Dette bør da kombineres med fysiske aktivitet, kostholdsveiledning, samarbeid med arbeidsplass, undervisning om arbeid og helse og så videre, sier Johansen.
Kan se sammenheng
Han mener bedre kunnskap om kognitiv fungering innen ARR vil hjelpe brukere, forskere, praktikere, arbeidsgivere, NAV og andre myndighetspersoner til å bedre forstå sammenhenger mellom arbeid og helse.
I undersøkelsen har det vært rekruttert deltakere fra fire aktører som tilbyr ARR: Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Helse Vest, Stiftelsen CatoSenteret og Idrettens Helsesenter i Helse Sør-Øst og Valnesfjord Helsesportssenter i Helse Nord.