Omtrent halvparten av dem som henvises til arbeidsrettet rehabilitering har hatt negative erfaringer i barndommen. Denne gruppa rapporterer om flere negative erfaringer i voksen alder og større psykiske helseplager enn de som ikke har hatt negative barndomserfaringer.
Av Monica Eftedal
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Mange av dem som henvises til arbeidsrettet rehabilitering og andre omfattende arbeid- og helse-tilbud er langtidssykemeldte eller får arbeidsavklaringspenger, og har sammensatte helse- og livsutfordringer. Fram til nå har vi hatt lite kunnskap om hva negative barndomserfaringer (adverse childhood experiences – ACE) og andre negative livserfaringer (negative life experiences – NLE) betyr for helse og retur til arbeid for dem som henvises til arbeidsrettet rehabilitering.
For å få bedre innsikt i omfanget av negative livserfaringer og bedre forståelse for hva livshendelser kan ha å si for helse, har vi studert en gruppe personer som var henvist til arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (Eftedal et al., 2024). Deltakerne i studien ble tilfeldig fordelt til Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ved Sykehuset i Porsgrunn eller til arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland. Totalt inngikk 80 personer i studien. 39 av disse deltok i dybdeintervjuer i tillegg til at de fylte ut spørreskjema.
Én av tre har opplevd omsorgssvikt
Studien delte deltakerne i tre grupper: De som ikke hadde opplevd ACE, de som hadde opplevd ACE, men ikke reviktimisering, og de som hadde opplevd både ACE og reviktimisering. Reviktimisert betyr at man i tillegg til å ha opplevd en eller flere former for vold (fysisk eller psykisk) og overgrep i barndommen, har opplevd tilsvarende hendelser i voksen alder.
Begge ACE-gruppene rapporterte flere negative livserfaringer enn de som ikke hadde opplevd ACE.
Gjennomsnittlig antall negative livserfaringer var:
- Ingen ACE = 3,1
- ACE uten reviktimisering = 4,5
- ACE med reviktimisering = 5,9.
Den vanligste negative barndomserfaringen var omsorgssvikt (31%).
Andelen som rapporterer omsorgssvikt er tre ganger så høy som i EU og det som er funnet i en annen norsk studie (Dale et al., 2023; WHO, 2022). I tillegg er det 9 prosent flere som rapporterer om psykisk vold i vår studie enn i de to nevnte undersøkelsene (24% vs. 15%). Forekomsten av ACE er omtrent på samme nivå som i Norge og Europa.
Forkortelser
ACE (adverse childhood experiences) = negative barndomserfaringer
NLE (negative life experiences) = negative livserfaringer
Angst og depresjon vanligere ved negative barndomserfaringer
Alle deltakerne i studien rapporterte mange symptomer, men de med ACE opplevde dårligere psykisk helse. Dette er skåren de ulike gruppene fikk på HADS (Hospital Anxiety and Depression rating scale), som måler angst og depresjon på en skala fra 1 til 21:
- Ingen ACE: 31 % skåret over 8 på angst, og 21 % skåret over 8 på depresjon.
- ACE uten reviktimisering: 69 % skåret over 8 på angst, og 58 % skåret over 8 på depresjon.
- ACE med reviktimisering: 73 % skåret over åtte på angst, og 50 % skåret over 8 på depresjon.
Som vi ser, er det små forskjeller mellom de to gruppene som har opplevd ACE når det gjelder angst og depresjon. Når det gjelder muskel-/skjelettplager og andre helseplager, fant vi ingen vesentlige forskjeller mellom de tre gruppene.
Komplekst samspill mellom livserfaringer og helse
Årsaker til helseplager ble undersøkt gjennom kvalitativ tematisk og kvantitativ analyse. Analysene viste at sammenhengen mellom ACE, NLE og helse er kompleks. Tabell 1 viser at negative livserfaringer i barndom, arbeid og privatliv påvirker helsen, og at det er et komplekst samspill mellom erfaringer og helse. Undertemaer identifisert i deltakernes beskrivelser inkluderer fysiske og psykiske belastninger på jobb, mellommenneskelige utfordringer og økonomiske belastninger. Ulykker, komplikasjoner etter operasjoner og belastende omsorgsoppgaver var også viktige årsaker til angst, depresjon og andre helseplager. Flere hadde også en klar oppfatning av at ting de har opplevd i barndommen er viktig for deres nåværende helse.
| Hovedtema | Funn |
| Negative erfaringer i barndom og ungdomstid som påvirker helse | • ACE og mobbing kan ha en varig negativ innvirkning på helse både psykisk og på andre måter • ACE kan øke sårbarhet for nye negative hendelser i voksen alder som påvirker helse |
| Negative erfaringer i jobb som påvirker helse | Arbeid som er for mentalt krevende: • for mye å gjøre • konflikter og relasjonsproblemer • følelse av usikkerhet eller inkompetanse • tap av jobb Arbeid som er for fysisk krevende: • tunge løft, fysisk tungt arbeid • monotont og repetitivt arbeid • arbeidsulykker |
| Negative erfaringer i privatliv som påvirker helse | • Alvorlig vold og trakassering • Konflikter og samlivsbrudd • Dødsfall i nær familie • Rusmisbruk i nære relasjoner • Omsorg for syke barn eller foreldre • Anstrengt økonomi • Alvorlige skader etter ulykker eller operasjoner |
| Komplekst samspill mellom negative livserfaringer og helse | Den totale belastningen blir for høy: • levd med flere problemer over mange år • mye skjer samtidig på kort tid Kompleksiteten av hendelser over livsløpet gjør det vanskelig å forstå årsakene til sykdommer og plager |
Negative livserfaringer setter seg i kroppen
33% av informantene hadde opplevd alvorlige problemer som fysisk vold, overgrep, mobbing og trakassering, som påvirket helsen deres. Rus i nære relasjoner var en annen viktig årsak til fysiske og psykiske problemer i voksen alder, spesielt blant de reviktimiserte.
Halvparten av informantene hadde økonomiske utfordringer, og 25% beskrev dette som en kilde til alvorlig stress. Dette var mest utfordrende blant reviktimiserte (89%) og minst utfordrende blant de som ikke hadde opplevd ACE (14%).
Mange hadde opplevd så mange negative ting at det var vanskelig å peke på én årsak til helseplagene. Den totale byrden ble for stor, enten på grunn av langvarige belastninger eller at mange ting skjedde på en gang. Flere hadde vansker med å forstå årsakene til plagene sine på grunn av kompleksiteten i negative livserfaringer.
Dette sitatet fra en deltaker som har opplevd ACE, og som er reviktimisert, illustrerer hvordan en stor totalbelastning kan oppleves:
«Det bare satte seg i kroppen min, så jeg vet ikke hva … Men, jeg har jobbet mye gjennom årene, vet du – reingjøring …, så jeg tror det er det som forårsaket muskelproblemene og slikt. Når det gjelder den mentale delen, vel, det er … alt jeg har vært gjennom med sønnen min (narkoman) … Det er liksom fra barndommen, og du går inn i depresjoner og får de negative tankene om ting du har opplevd … Jeg har hatt et tøft liv selv også, … det er mange faktorer som spiller inn.»
En dypere forståelse av kompleksitet
Selv om få deltakere er en svakhet i studien, viste modellen vår, med inndeling i tre grupper basert på livshendelser, at det var betydelige forskjeller mellom gruppene, spesielt når det gjelder antall negative livshendelser og forekomst av mentale helseplager.
En styrke ved studien er at vi har brukt både kvalitative og kvantitative metoder, noe som ga oss en dypere forståelse av kompleksitet som årsak til helseplager blant de som henvises til arbeidsrettet rehabilitering.
Les hele forskningsartikkelen >
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeid og helse eller arbeidsrettet rehabilitering
Mer om negative livshendelser og arbeidsevne:
Referanser
Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Eftedal, M., Johansen, T., & Del Risco Kollerud, R. (2024). Adverse childhood experiences, subsequent negative life events, and their impact on health in occupational rehabilitation patients: a mixed-methods study [Original Research]. Frontiers in Rehabilitation Sciences, 5.
WHO. (2022). Prevalence studies of child maltreatment.