De færreste blir friske av å vente på behandling. Derfor lover Helse- og arbeidspoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold at pasientene får første time innen to uker etter at fastlegen har sendt henvisning.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Enkelte pasienter med muskel- og skjelettplager og/eller moderate psykiske lidelser friskner til av seg selv mens de venter på behandling. Men de aller fleste blir motløse og i verste fall sykere av å stå på ventelister. Etter 12 uker sykemelding øker sannsynligheten for å havne utenfor arbeidslivet med femti prosent. Vi har derfor satt en grense på ventetid hos oss på to uker, men som regel kommer pasientene inn før det.
Det sier Gry Saaler Karlsson. Hun er fysioterapeut og seksjonsleder ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering. Klinikken er en del av Sykehuset i Vestfold HF (SiV).
Tusen pasienter årlig
På Vear utenfor Tønsberg har Sykehuset i Vestfold samlokalisert en helse- og arbeidspoliklinikk. Her arbeider ansatte i Klinikk for psykisk helse og avhengighet (KPA) i samme lokaler som de ansatte i Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR). Poliklinikken har også ansatt en veileder fra Nav.
Tilbudet het tidligere Raskere tilbake, men er nå en egen poliklinikk med ansatte fra KPA og KFMR. Poliklinikken har tusen pasienter årlig. To tredjedeler av pasientene er kvinner og to tredjedeler av alle pasientene har en psykisk diagnose.
Kortvarig opplegg
De ansatte er samlokalisert for å samarbeide bedre om samfunnsoppdraget: redusere sykefravær og øke jobbnærvær. Et felles forløp skal gi pasientene bedre livskvalitet og fungering i hverdagen. Dette skjer gjennom kortvarige, kunnskapsbaserte tilnærminger.
Psykiatrien bruker kognitiv samtaleterapi med arbeidsfokus. Pasientene tilbys seks-åtte samtaler. Somatikken baserer sin tilnærming på Brief intervention og en ikke-skade modell.
Starter med en prat
99 prosent av pasientene som kommer til poliklinikken har henvisning fra fastlege. De vurderes på inntakskontorene til de to klinikkene ut fra fastlegens antakelse om muskel-skjelettplager og/eller moderate psykiske plager.
Pasientene som har lettere psykiske plager får først en orienteringssamtale med en psykolog. Mange gruer seg til disse samtalene. Praten gjennomføres ofte som drop in-møte når det passer pasienten. Pasientkartlegginger viser at pasientene føler stor tilfredshet etter disse innledende orienteringssamtalene, sier Karlsson.
12–13 plager i snitt
For pasienter med muskel-skjelettplager starter behandlingen med en individuell undersøkelse med fysioterapeut. Lege er tilgjengelig og brukes til konferering eller deltar på konsultasjonen hvis det er medisinske forhold som tilsier det.
Kartlegging ved poliklinikken viser at pasientene rapporterer om i gjennomsnitt 12-13 plager, ofte innen både muskel-skjelettlidelser og psykiske plager. Derfor tilbys alle pasienter fellesundervisning om både muskel-skjelettlidelser og psykiske plager og hvordan mestre slike utfordringer. Undervisningen er på to ganger to timer.
Setter opp timene selv
Neste trinn for pasienter med psykiske lidelser er samtale med psykolog. Pasientene er selv med og setter opp timene, noe som bidrar til at det sjeldent blir flytting av avtalene.
Muskel-skjelettpasientene får tilbud om individuelle samtaler med fysioterapeut.
Pasientene beveger seg mellom de to klinikkene ut fra pasientens behov og ønsker.
– Har du vond rygg og er deprimert, er det mulighet for både samtale med psykolog og undersøkelse hos fysioterapeut, sier Karlsson.
«Hvor lite er best?»
Hvor lenge behandlingsopplegget pågår? Til pasienten er klar for å avslutte.
– Pasientene kjenner seg selv best, vi skal ikke mene så mye om hvordan de lever sitt liv. Men vi viser ofte til forskning i tillegg til erfaringer og funn vi gjør hos pasientene. Et viktig prinsipp for vårt arbeid er «hvor lite er best?». Noen trenger én samtale, andre trenger mer. Å gi seg med behandling når det er nok er viktig, og er noe vi ansatte øver oss på, sier Karlsson.
Tilbyr pasientene femdagerskurs
Helse- og arbeidspoliklinikken arrangerer også femdagerskurs.
Temaene er
- dagens situasjon
- hva pasienten ønsker seg i fremtiden
- hvordan komme seg dit
Samlingene har åtte-ti deltakere og ledes av veiledere. De møtes fem ganger i løpet av to uker.
– Målet er å gi veiledning rundt hva som er viktig for pasienten, ikke fortelle hva som er løsningen. Å kunne komme tilbake i arbeid, og klare å stå i arbeid, er ofte viktige mål for deltakerne. Etter mestringskursene kan pasientene få individuell veiledning av fysioterapeut og ergoterapeut, sier Karlsson
Mange sjefer
Er det byråkratisk med to klinikker som skal jobbe med samme pasienter? Jo, litt, synes Karlsson. To klinikksjefer, to avdelingssjefer, to avdelingsledere, to inntaksteam og så videre gjør at mange involveres.
– På den annen side samarbeider vi tett. Og to klinikker som jobber med disse pasientene blir mer synlige i sykehuset enn om de hadde vært en mindre organisasjon. Dette gjør også at to fagmiljø møtes og gjensidig utvikler tilbudet. Men to klinikker med sine skott gjør at sekretærene er svært viktige for å få flyt i pasientarbeidet, sier Karlsson.
Drives av 18 ansatte
Helse- og arbeidspoliklinikken består av
- to sekretærer
- fem psykologer
- en idrettspedagog
- syv fysioterapeuter
- en ergoterapeut
- en legestilling
- en inkluderende arbeidsliv (IA)-veileder
Poliklinikken har ingen dokumentasjon som viser effekten av behandlingsforløp eller hvor mange som står i jobb for eksempel ett år etter at de skrives ut.
– Men få pasienter kommer tilbake til ny oppfølging etter at behandlingen er avsluttet, sier Karlsson.
Hun viser til denne artikkelen som viser effekt av kort forløp hos psykolog. Mens en studie fra Sunnaas er mer kritisk til kortvarige pasientforløp – men da hvis pasienten har vært sykemeldt lenge.
Les mer: Virker langvarig arbeidsrettet rehabilitering? Ja, viser denne studien.