Lyst til å bruke VR i arbeidsrettede tiltak, behandling og rehabilitering? Da er det fem spørsmål du bør tenke over, ifølge VR-ekspertene.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Da Thomas Fiskeseth Larsen ble ansatt ved Helse Vest IKT i 2018 som innovatør, var en viktig grunn at han hadde samarbeidet med en fysioterapeut i sin masteroppgave i programutvikling. I hver sin oppgave, men gjennom et tverrfaglig samarbeid, studerte de langtidssykemeldte pasienter med korsryggsmerter.
Kan VR hjelpe mot kroniske smerter?
Ti pasienter med kroniske leddsmerter i alderen 18-65 år, og med høy selvrapportert frykt for bevegelse/skade, deltok i pilotprosjektet. Pasientene ble testet ved SimArena på Høgskulen på Vestlandet.
Ved hjelp av VR-spill gjorde pasientene øvelser og bevegelser som del av fysioterapi-behandling. Målet var å finne ut om pasientene kunne komme ut av komfortsonen sin ved hjelp av VR, slik at fysisk aktivitet ga dem trening uten at ryggplagene økte, men heller kunne reduseres.
Mindre smerter og bevegelsesfrykt
Hjalp så trening med VR for ryggpasientene? Gruppen som prøvde VR-behandlingen hadde en statistisk signifikant nedgang i mål på blant annet smerteintensitet og bevegelsesfrykt. Men pilotstudien tok også til orde for større studier med kontrollgruppe for å få robuste mål på den kliniske effekten.
Studentarbeidet konkluderte med at VR kan bli et nyttig verktøy innen fysikalsk rehabilitering og et bærekraftig helsevesen som skal ivareta pasienter med kroniske smertelidelser.
VR-utprøvingen Thomas Fiskeseth Larsen deltok i besto av tre spill – to kommersielle og en prototype som Larsen utviklet underveis. Prosjektet ble startet av fysioterapeut og da masterstudent i helsevitenskap Maja Sigerseth. Arbeidet hadde utspring i smerteforskning med VR-bruk fra en gruppe i Australia (Body in Mind Researh Group) og Sigerserths veileder Kjartan Fersum ved Universitetet i Bergen (UiB), som blant annet forsker på kognitiv funksjonell terapi (CFT).
Maja Sigerseth tok for seg den kliniske siden og detaljanalyse/referanser på koblingen til smerteforskning og behandling. Thomas Fiskeseth Larsen sin masteroppgave var rettet mot menneske–maskin-interaksjon og bruk av spillteknologi i behandlingen.
Må jobbe sammen for pasienten
Larsens kollega i Helse Vest IKT, Håkon Garfors, sier tverrfaglighet er viktig.
– Det er sjeldent at én helseprofesjon er nok til at en pasient får den hjelpen han eller hun trenger. Slik er det også med innovasjon rundt VR-teknologi – for å forstå pasientenes behov må helsepersonell og teknologiutviklere samarbeide, og program og utstyr må prøves ut på sluttbrukerne. Derfor er tverrfaglighet med samarbeid, dialog og felles forståelse av mål når VR-program skal testes ut og tas i bruk alltid viktig, sier Garfors.
Mange program er allerede laget
Håkon Garfors og kollegaene i Helse Vest IKT jobber blant annet med utvikling av VR-program. Noen kan ta årevis å lage, og kostnadene kan bli mange hundre tusen kroner. Andre ganger kan behovet løses ved at Helse Vest IKT hjelper til å finne fram til egnet programvare som allerede er laget. Noen av disse er gratis å bruke, andre må man betale for.
Helse Vest IKT har laget en oversikt over noen VR-program og andre digitale verktøy som kan brukes til:
- Behandling av pasienter
- Opplæring av helsepersonell
- Veiledning av pasienter og pårørende
Fem viktige spørsmål
Når Håkon Garfors skal ha de første samtalene med ansatte i helsevesenet som ivrer for å ta i bruk VR, er det det mange spørsmål som må stilles. Dette er noen av de viktigste:
- Hva kan du om VR?
- Er det forskning som viser at VR er nyttig for dine brukere eller pasienter?
- Hvilke pasienter eller brukere vil du prøve ut VR på?
- Hva er behovet og har du undersøkt om det eksisterer VR-apper i markedet allerede som kan passe til ditt behov?
- Kan for eksempel en film med et 360-graders video være et alternativ til interaktiv-VR?
Terapisituasjonen forsvant
– Spørsmålene er viktig å stille, hvis vi skal forstå de ansattes og sluttbrukernes behov og ønsket om å finne fram til nye behandlingsmetoder gjennom VR. I disse samtalene kan vi få viktige avklaringer, sier han.
Garfors og kollegene ser at VR kan gi en merverdi. Dataspill generelt kan gi avkobling i en hverdag hvor man har langvarige opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon. Også er det situasjoner der VR ikke fungerer så bra
– Vi har sett at VR i musikkterapi for ruspasienter ikke fungerte. Appene kan ha vært for dårlige, men en svakhet var at terapisituasjonen forsvant. Altså at det var ikke mulig for terapeuten å ha kontakt med pasienten mens VR var i bruk, sier Garfors.
Nyttig måte å trene på sosiale situasjoner
De har også sett at en foreleser i anatomi på medisinstudiet ved Universitet i Bergen kunne redusere antall power points med minst femti da han brukte VR i gjennomgang av kroppen for studentene. Svakheten med dette var at VR-brillene han hadde på seg førte til at han mistet kontakten med de i salen.
VR har vært mer vellykket ved Barne- og ungdomssykehuset på Haukeland i behandlingen av unge med angst og psykose, for eksempel utforsking av fobier og å få til fysisk aktivitet. VR for å jobbe med angst for å være i klasserommet og å holde presentasjoner er også eksempler på at VR-trening kan ha god effekt.
Tester ut VR i arbeidsrettet rehabilitering
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter (RKHR) deltar i et prosjekt sammen med tre andre institusjoner innen arbeidsrettet rehabilitering (ARR) i Norge som skal undersøke om VR er aktuelt for ARR-feltet. Studien ledes av Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering.
Forskningsleder Tarja Rajalahti Kvalheim ved RKHR sier de nettopp har startet prosjektet. Førsteinntrykket fra brukerne er positive.
– Forskningsprosjektet er spennende. Helse Vest IKT har bidratt med teknisk utstyr og kompetanse, og vi ser fram til videre samarbeid med dem. Mulighetene innen VR-teknologi er nesten grenseløse, derfor blir det interessant å se resultatene av VR-utprøvingen.
Fungerer VR-aktivitet for RKHRs brukere vil det være aktuelt å ta det i bruk som del av institusjonens rehabiliteringsprogram.
– Personlig tror jeg det er nyttig, sier Kvalheim, som har sett VR i praksis under opptrening av hjerneslag-pasienter hos Helse Førde, der hun jobbet før.
Kan glemme smerter – for en stund
Kvalheim mener erfaringene med VR uansett resultat vil øke kunnskapen om arbeidet innen ARR-feltet.
– Mange av våre pasienter har både fysiske og psykiske utfordringer. Når de tar på seg VR-brillene kan de plutselig «fly». Jeg tenker mestringsglede, lek, konkurranser og nye opplevelser er berikende for menneskesinnet. For en stund kan smerter være glemt og grenser bli flyttet, sier Kvalheim.
VR innen arbeid og helse
Denne artikkelen er en del av serien «VR innen arbeid og helse».
I serien viser vi eksempler på hvordan VR kan brukes innen arbeid og helse og
arbeidsrettet rehabilitering. VR er et av satsingsområdene i vårt prosjekt «Digital arbeidsrettet rehabilitering». Å utnytte mulighetene i digitale verktøy er ett av fem hovedsatsningsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.
Les mer om prosjektet «Digital arbeidsrettet rehabilitering»