Nyheter

Forskerne fant flere aktuelle studier fra Skandinavia og Nederland. Målet var å se om arbeidsrettede rehabiliteringstiltak hadde effekt på å få sykmeldte personer med psykiske lidelser tilbake i jobb. Svaret var at effekten var veldig sprikende.

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Mange tiltak er forsøkt for å få sykmeldte tilbake i jobb, når de har psykiske lidelser. Noen i praksisfeltet har undersøkt om arbeidsfokusert kognitiv terapi er egnet.  Andre har mer tro på læring og oppfølging over internett eller telefon, gruppebasert ergoterapi og læring om arbeidskvalitet. Noen benytter tverrfaglig behandling, problemløsning og håndteringsrettet tiltak.

I en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) er konklusjonen denne:

FHI finner ingen klar dokumentasjon på at de arbeidsrettede rehabiliteringstiltakene nevnt over har betydelig bedre effekt enn andre tiltak for denne diagnosegruppen. I hvert fall ut fra en oppsummering av konklusjonene i 11 studier fra Nederland, Danmark, Sverige og Norge, som de FHI-ansatte fant mest relevante.

Funnet er mye det samme som i en nylig publisert Cochrane-oversikt som evaluerte tiltak for retur til arbeid hos personer med depresjon.

Kartleggingen hos FHI er gjort på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapporten er en såkalt hurtigoversikt som oppsummerer forskningsbasert kunnskap. At den er «hurtig» betyr at den er laget med kort tidsfrist. Den er også mindre omfattende enn en systematisk kunnskapsoppsummering.

En av oppsummeringene i rapporten er at resultatene spriker ved at de har både positive og negative effekter.

– Er det da noen tiltak som virker bedre enn andre?

– Ja, det er riktig at noen studier finner positive resultater. Det som menes med sprikende og ikke ensbetydende resultater, er at de spesifikke tiltakene som oppnår positive resultater i én studie, oppnår negative resultater i en annen studie, sier seniorrådgiver Alexander Tingulstad ved FHI. Han ledet arbeidet med rapporten.

Slik jobbet de

To forskere fra FHI gikk uavhengig av hverandre først gjennom titler og sammendrag og deretter fulltekster. De inkluderte og trakk ut data fra studier som møtte forhåndsdefinerte inklusjonskriterier.

Det systematiske søket identifiserte 7 186 referanser. Til slutt endte forskerne med 11 studier, som var presentert i 12 publikasjoner. Alle artiklene hadde undersøkt effekten av arbeidsrettede rehabiliterings- eller behandlingstiltak for personer som var langtidssykemeldt med psykiske lidelser.

Studiene var publisert i årene 2006-2020. Fem var fra Nederland, tre fra Norge, to fra Danmark og én fra Sverige.

Sykmeldt i opptil 30 uker

Generelle psykiske lidelser var inkludert i fem studier. Tre studier blandet diagnosegruppene psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. To studier undersøkte deltagere med depresjon, og en studie undersøkte deltagere med utbrenthet.

Nær 1900 deltagere var inkludert i de 11 studiene. Sykmeldingslengden ved start av studiene var fra 4 til 30 uker.

– Studiene omhandler land, populasjoner og tiltak som ligner de vi har i Norge. Resultatene er trolig overførbare til en norsk kontekst, sier Tingulstad.

Psykiske lidelser utgjorde 17 prosent av alle sykmeldinger og 23 prosent av sykefraværsdagsverkene i Norge fjerde kvartal 2019. Tallene kan være høyere, fordi internasjonal forskning har vist at psykiske plager ofte underrapporteres som sykmeldingsgrunn. Sykefravær grunnet psykiske lidelser gir ofte også lengre fravær sammenlignet med muskel- og skjelettlidelser.

I de fleste av studiene som er omtalt i FHI-rapporten er det forskjeller mellom tiltakene og kontrollgruppene med tanke på hva som fikk folk i arbeid, og det var ingen tiltak som skilte seg ut med kun positive resultater.

I rapporten er det to av studiene som evaluerer erfaringene med «multidisiplinær rehabilitering», eller tverrfaglig rehabilitering. Den ene er positiv (Gismervik m fl. 2020), den andre er negativ (Martin 2014).

Rapporten fra FHI er en del av et større oppdrag om arbeidsrettede rehabiliteringstiltak for langtidssykmeldte.

Vil ikke gi anbefalinger

– Hva kan funnene i hurtigrapporten brukes til?

– Vi kan ikke anbefale beslutningstagerne implementering eller avvikling av tiltakene som blir brukt i Norge i dag. Men rapporten kan brukes til å påvise potensielle kunnskapshull og stimulere til gode og gjennomtenkte effektstudier. Forhåpentligvis vil vi kunne formidle mer detaljerte resultater i en pågående systematisk oversikt uten diagnosebegrensning som vil publiseres tidlig vår 2021, sier Tingulstad.