Ansatte ved rehabiliteringsklinikker landet rundt skal nå fortelle hvordan de digitaliserte arbeidet sitt under pandemien. Forskere vil vite hva som har gitt bedre tilbud til pasientene, og om det nå bør lages nye tjenester for nye pasientgrupper.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Koronaepidemien har vært et spark bak. Vi har kommet i gang med digitalisering av pasientarbeid tidligere enn planlagt.
Det sier spesialrådgiver Solveig Svardal. Hun er ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og ved Rehabiliteringssenteret AiR.
De to institusjonene har søkt 400 000 kroner fra Forregion. Dette er Forskningsrådets satsing på innovasjon i regionen.
Skal lete etter erfaringene
Pengene skal brukes til to satsinger:
• Intervju av ansatte ved 20 institusjoner landet rundt som jobber med ulike typer rehabilitering. Forskere ved Norce skal kartlegge omfanget av digitaliseringen ved institusjonene som skjedde under koronapandemien. Hva slags teknologi ble brukt, hvordan ble de nye kontaktformene brukt i pasientarbeidet og hva var erfaringene? Og hvilke muligheter ser de framover?
• Ved Rehabiliteringssenteret AiR skal det gjennomføres gruppemøter for de ansatte. Tema vil være erfaringene med digitaliseringen som ble gjennomført da de startet opp igjen arbeidet i mai. Hensikten er å lære av de nye rutinene og se hva som skal videreføres.
Resultatet av de to undersøkelsene skal kunne danne grunnlag for søknader om midler til ny forskning. Tema vil være hva slags pasientarbeid som kan digitalisering permanent, hva som bør utvikles videre og om rehabilitering skal tilbys nye pasientgrupper.
Kan gi bedre tilbud
Solveig Svardal mener at digitaliseringen har en rekke fordeler:
• Forskning viser at oppfølging av pasienter etter rehabiliteringsopphold har vært mangelfull. Digital kontakt med brukerne når de kommer hjem er billig og effektivt.
• Digitalisering kan differensiere opplegget til deltakere som deltar i gruppetilbud, og det kan være et alternativ for deltakere som i perioder ikke kan delta i gruppetilbud.
• Deltakere kan forberedes før de skal på rehabilitering. De kan få råd og oppfølging rundt motivasjon og trening før oppholdet starter, og det kan gjøres kartlegging av deltakerne.
• Møter med behandlingsinstitusjon, fastlege, Nav og pasient kan skje digitalt.
Noen må lage øktene
– Kan økt digitaliseringen føre til at det blir mindre behov for rehabiliteringsinstitusjoner?
– Nei, det tror jeg ikke. All rehabilitering bygger på en god relasjon mellom behandler og pasient, dette må ligge i bunn. Men digitalisering kan bety at deler av arbeidet legges om og at kvaliteten øker, sier Svardal.
Det vil blant annet fortsatt være behov for at noen lager og leder opplegg for treningsøkter som skjer digitalt, og noen må gjennomføre samtalene med brukerne før han eller hun skal på rehabiliteringsopphold. Forskning viser at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering gir bedre resultat enn lavintensive polikliniske tilbud for langtidssykmeldte som har muskel-og skjelettplager og lettere psykiske plager.
– Digitalisering kan være et supplement. Og det kan være at institusjonene skal lage tilbud til nye pasientgrupper. Dette vil kartleggingen nå og videre forskning kunne gi svar på, sier Svardal.
Ferdig til høsten
Intervjuene i rehabiliteringsfeltet skal gjennomføres i sommer, mens gruppesamtalene ved AiR skal gjennomføres i sommer og tidlig høst 2020.