Å oppleve tilhørighet er et grunnleggende psykologisk behov. Mange unge utenfor arbeid og utdanning har en dypfølt opplevelse av å være utenfor – alene. Hva kan bidra til å gi en følelse av tilhørighet, og hvilken rolle spiller tilhørighet på veien mot arbeid eller utdanning?
Av Irene Øyeflaten
Forskningsprofessor, Telemarksforsking
I denne artikkelen ser vi nærmere på teori og forskning om tilhørighet, og utforsker hvordan et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold kan påvirke følelsen av tilhørighet hos unge.
En nøkkelfaktor på veien til arbeid eller utdanning
Et vanlig kjennetegn ved unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning er at de mangler tilhørighet. Mangel på gode og støttende relasjoner er ofte en nøkkelfaktor i frakoblingsprosessen. Det gledelige er at støttende relasjoner med trygge omsorgspersoner er en viktig faktor i selve påkoblingsprosessen til deltakelse i skole og arbeid.
I Sintefs evaluering av tilbudet til unge voksne ved Rehabiliteringssenteret AiR (2024) fant man at sosialt fellesskap med andre deltakere og støtte fra fagteamet var svært viktig for deltakernes utbytte av rehabiliteringsoppholdet, både når det gjaldt mestring og tilhørighet.
Betydningen av tilhørighet for unge i utenforskap
Relasjonell tilhørighet handler om å oppleve seg som en del av et fellesskap gjennom nære og meningsfulle relasjoner med andre mennesker. Det handler om å føle seg sett, verdsatt og anerkjent.
Hos norsk ungdom er psykisk uhelse blant de viktigste risikofaktorene for ungt utenforskap og er ofte knyttet til sosioøkonomisk status (Fyhn mfl. 2021).
En kunnskapsoppsummering om unge i utenforskap viser at dette er en gruppe som ofte mangler gode og trygge relasjoner i oppveksten. Det kan være i form av omsorgssvikt i hjemmet eller brudd i kontakt med foreldre, men det kan også være utestengning og mobbing på skolen eller i fritiden og manglende tilhørighet blant jevnaldrende (Fyhn mfl. 2021).
UNG analyse – artikkelserie av forskningsprofessor Irene Øyeflaten
Forskningsprofessor Irene Øyeflaten har i over 30 år jobbet med arbeidsrettet rehabilitering, arbeid og helse og velferd. Hun er utdannet fysioterapeut, og har mange års erfaring som kliniker innen arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR. Hun jobber nå som forskningsprofessor ved Telemarksforsking, og vil i denne artikkelserien om unge utenfor arbeid og utdanning analysere data om unge som får arbeidsrettet rehabilitering og belyse funnene med relevant teori og forskning.
Mangel på relasjonell tilhørighet hos unge er en dypfølt opplevelse av å være utenfor, som kan føre til ensomhet, sosial isolasjon og dårlig psykisk helse. Manglende tilhørighet må forstås som en selvstendig risikofaktor for utenforskap, men vil også være en konsekvens av å være utenfor fellesskapet. På den annen side sees relasjonell tilhørighet som en beskyttende faktor og en viktig ingrediens i veien tilbake til deltakelse (Fyhn m.fl. 2021).
Mennesker blir ansett som fundamentalt sosiale, der tilhørighet og tillit er sentrale relasjonelle komponenter (Sjåstad mfl. 2021). For unge fremstår tilhørighet og det å fungere godt på ulike sosiale arenaer som en viktig ingrediens for god livskvalitet, og bidrar til støtte, glede og læring.
Hva bidrar til en opplevelse av tilhørighet?
Støttende og omsorgsfulle relasjoner, enten med familie, lærere eller andre viktige personer i omgivelsene kan bidra til at unge får mer tro på seg selv og sine muligheter for deltakelse på ulike arenaer. Gode relasjoner kan nærmest fungere som en styrking av det psykologiske immunforsvaret, og bidra til resiliens (Røysamb og Bang Nes 2022).
I tråd med en salutogen tilnærming (Antonovsky 1996) er det avgjørende at støttepersoner fokuserer på den unges ressurser og menneskelige kvaliteter. Det er viktig å gi den unge positive erfaringer som handler om mestring eller kontroll på en eller annen sosial arena, enten på skolen, i fritidsaktiviteter, hjemme eller under et rehabiliteringsopphold.
Relasjonskompetansen preger vår evne til å leve sammen med andre og dermed all mellommenneskelig kontakt gjennom hele livet (Spurkeland 2015). Kompetansen er naturlig nok ikke medfødt, men kan læres og formes gjennom erfaring og i møter med nøkkelpersoner på ulike arenaer i de unges liv, både hjemme i familien, i barnehage, skole og på andre sosiale arenaer. Arbeidsrettet rehabilitering og andre tjenestetilbud for unge kan være slike arenaer, og kan sette i gang en positiv prosess.
Kombinasjonen av oppfølging individuelt og i gruppe
Erfaringer fra AiR UNG, et arbeidsrettet tilbud for unge ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland i Telemark, viser at de unge deltakerne nyttiggjorde seg en tilnærming der rehabiliteringsteamet bevisst benyttet både gruppebasert og individuell oppfølging. Denne tilnærmingen bidro til en fellesskapsfølelse blant deltakerne som gav gjensidig støtte og motivasjon, samtidig som man sikret at den enkeltes individuelle behov ble ivaretatt (Sintef 2024). De unge fortalte at det var særlig viktig å møte andre i samme situasjon som de selv.
«Vi pusha hverandre, og det gav en ekstra driv.»
Deltaker, AiR UNG
Det at oppholdet varer i fire uker muliggjør gode endringsprosesser og tilhørighet i gruppen der også voksne kan fungere som trygge rollemodeller. Gruppefellesskapet som de unge tok del i under rehabiliteringsoppholdet opplevdes som en selvstendig og verdifull del av rehabiliteringen og gjorde at de ikke følte seg så alene. De fortalte at det var fint å snakke med andre, høre deres erfaringer og hva som hadde fungert for dem. De følte at de var flere som var i samme situasjon og at det var godt å vite.
«Vi hadde masse felles, og så hadde man alltid noen å henvende seg til. Alltid noen å prate med hvis man ønsker, eller ikke. Hvis man ikke vil det så hadde man et valg.»
Deltaker, AiR UNG
Støtte fra tverrfaglig team
Sintef finner i sin evaluering av AiR UNG (2024) at den tverrfaglige tilnærmingen fra fagteamet var viktig for deltakernes opplevelse av utbytte. Deltakerne opplevde at positive relasjoner til kontaktpersoner og fagteam ga en følelse av omsorg og støtte.
«Så det er kanskje det jeg tar med meg mest – at det finnes en mulighet til å tenke litt annerledes. Når du er alene, så klarer du ikke alltid å se hele bildet da. Det får du hjelp til her.»
Deltaker, AiR UNG
Tilhørighet bidrar til håp og fremtidstro
Det å oppleve en form for relasjonell tilhørighet til andre viktige personer i livet vil være med på å bygge fremtidstro. Når unge opplever seg inkludert i betydningsfulle i relasjoner, gir det en grunnleggende trygghet som åpner for håp. Håpet blir ikke bare individuelt, men springer ut av fellesskapets anerkjennelse og støtte – og gir dermed mot og retning til å tro på en bedre fremtid.
Modellen nedenfor illustrerer at tilhørighet og støttende relasjoner er én av faktorene som bidrar til fremtidstro.
Nyere forskning viser ikke bare at det er en sterk sammenheng mellom sosial tilhørighet og livskvalitet her og nå, men at denne effekten er knyttet til håp og tro på fremtiden. Gode erfaringer blir selvforsterkende ved at de gir positive forventninger og fremtidstro (Sjåstad 2020).
For deltakerne ved AiR UNG og andre tjenestetilbud som legger til rette for at de unge opplever tilhørighet, gir dette grunnlag for optimisme og betyr at de unge tar med seg noe mer enn en positiv «øyeblikkserfaring».
Opplevelse av sosial tilhørighet i nåtid skaper en forventning til fremtiden og gir fremtidshåp.
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, podkast-tips, artikler og rapporter >
Ungt utenforskap – mer forskning og analyser:
Referanser
Antonovsky, A. The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 1998, 11(1), 11–18.
Fyhn T, Radlick R, Sveinsdottir V. Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET). En analyse av unge i NEET-kategorien. Rapport 2-2021, NORCE Helse.
Gunnes M, Thaulow K, Kaspersen SL, Ose S. Evaluering av AiR UNG–Intervensjon mot ungt utenforskap. ISBN978-82-14-07191-7. SINTEF 2024:00296.
Rehabiliteringssenteret AiR (2025). AiR UNG: styrkt helse, sosial meistring og arbeidsdeltaking.
Røysamb E, Bang Nes R. Rådet for psykisk helse 2022. Psykisk oppvekst, barn og unges psykiske helse fra 0-25 år.
Sjåstad H, Zhang M, Masvie AE, Baumeister R. Social exclusion reduces happiness by creating expectations of future rejection. Self and Identity. 2021;20(1):116-25.
Sjåstad H. Sosiale forventninger driver lykkefølelsen. Tidsskrift for Norsk psykologforening. Journal of the Norwegian Psychological Association. 2020;57(10):760.
Spurkeland J. Relasjonskompetanse som grunnlag for å skape resultater I arbeid og skole. Forebygging.no: 2015.