Ansatte i NAV oppgir at tidspress på arbeidsavklaringspenger (AAP) gjør at fokuset dreies mot å sikre unge utenfor arbeidslivet en stabil inntekt fremfor å hjelpe dem ut i jobb.
Av Lill-Katrin Nyhus
Seniorrådgiver ungt utenforskap, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Det peker en ny rapport utgitt av kunnskapsavdelingen i Nav i tidsskriftet «Arbeid og velferd» på. Analysene i rapporten basert på intervjuer av NAV-ansatte på fylkes- og kommunenivå. Flere av de ansatte peker på at makstiden på AAP-ytelsen ikke er tilstrekkelig tid for å hjelpe unge og ønsker en mer fleksibel løsning for oppfølgingen.
Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som gis til personer som har redusert arbeidsevnen sin med minst 50 % som følge av sykdom eller skade. Hovedhensikten med ytelsen er å avklare arbeidsevne. Videre er det et krav for å motta ytelsen at det er en mulighet for at arbeidsevnen kan økes gjennom enten behandling, arbeidsrettet tiltak, oppfølging fra NAV eller en kombinasjon av disse. Hovedregelen er at perioden på AAP kan vare i maks tre år. For å forhindre lange perioder utenfor arbeidsmarkedet, er det et mål at avklaringene i AAP-løpet skal skje raskt. Det er tidligere vist at innstramminger i tidsbruk på AAP fører til raskere avklaringer mot ufør, men at det ikke fører til at unge under 30 år kommer raskere ut i arbeid.
Unge trenger tett oppfølging over lengre tid
I rapporten pekes det på to hovedårsaker til at det tar lengre tid å avklare de unge. Den første er at oppfølgingen av de unge ofte er mer tidkrevende. De har gjerne hatt utfordringer både i oppvekst og i skole. Det er vist at unge på AAP ofte har behov for veiledning på flere områder utover det å komme tilbake til jobb, som livsstil og økonomi. Ansatte i NAV peker på at oppfølging av unge i seg selv tar lengre tid med tanke på at de trenger mer hjelp til praktiske ting knyttet til det å forholde seg til ulike etater. Dette skiller dem fra eldre AAP-mottakere. NAV-ansatte fremhever også at de unge i større grad trenger tid både for å finne rette type tiltak og for å kunne nyttiggjøre seg av dem.
Lang ventetid i helsevesenet
Den andre årsaken til at det tar lang tid å avklare de unge, er i følge rapporten ventetid i ulike etater og manglende fastleger. Fastlegen beskrives som en viktig samarbeidspartner. Når en person ikke har fastlege blir det både utfordrende og tidkrevende og få hentet inn dokumentasjon og lage en plan for veien videre. NAV-ansatte trekker også frem ventetid på distriktspsykiatrisk senter (DPS) som et konkret eksempel. Det ses at mange unge på AAP har behov for psykisk helsehjelp.
Et av sitatene i rapporten illustrerer dette:
«Det er så mange av dem som ikke får den hjelpen de trenger, og så mister de motet fordi det er lang tid å vente. Nå går de og venter tre måneder. Og så må vi prøve å få til ting i mellomtiden, og så blir det litt sånn ad hoc. Så jeg føler at hvis vi kunne endret ventetiden, da. Ikke sant, de venter på at søknaden skal bli behandlet, de venter på at de hele skal tiden få en ny fastlege, de venter på vurdering på DPS og så får de avslag og så venter de på nytt [behandlingstilbud]. Så det tar så lang tid. Og så er tiden over.»
NAV-veileder, Sørlandet
Trygg inntekt versus utforske nye muligheter
For mange kan det oppleves som belastende å ha en midlertidig ytelse. Dersom man ikke er ferdig avklart på de tre AAP-årene kan man risikere å bli stående uten rett til en ny periode på AAP eller uføretrygd. NAV-ansatte i denne studien oppgir at unge selv kommer med en forespørsel om uføretrygd, men opplever at dette er økonomisk motivert. For å sikre seg inntekt. Videre sier de NAV-ansatte at de selv opplever et press for å sikre personen en stabil inntekt fremover. Mot slutten av en periode på AAP dreies da fokus mot å kartlegge mest mulig om hva som reduserer arbeidsevne fremfor å fokusere på ressursene og mulighetene hos den enkelte.
Kan vi unngå uføretrygd?
Rapporten peker på at nye studier bør undersøke om hva som skjer etter at personene har fått innvilget uføretrygd. Finnes det en vei tilbake til arbeidslivet og hvordan ser en slik vei ut? I en muntlig presentasjon av denne artikkelen stilles også spørsmålet; kunne noen unngått uføretrygd dersom de fikk mer tid eller ville det kun forskjøvet uføretidspunktet?
Presisering: Da intervjuene i rapporten ble gjort, var AAP-ordningen annerledes
I rapporten vises det til at intervjuene som denne rapporten baserer seg på er gjennomført i et tidsrom der karensbestemmelsen var innført på AAP. Dette innebar at dersom personen hadde brukt opp makstiden på tre år på AAP, måtte man vente i minst 52 uker før man kunne søke ny periode på AAP. For mange ga dette en periode med økonomisk usikkerhet. Denne karensbestemmelsen ble opphevet fra 01.07.2022. Gitt at man fyller kravene for å få innvilget AAP-ytelsen kan man nå søke direkte om en ny periode. Hadde intervjuene blitt gjort etter at denne endringen inntraff, er det mulig at resultatene ville sett annerledes ut.
Denne endringen reiser noen interessante spørsmål:
- Vil bedre tid og mindre økonomisk usikkerhet under AAP føre til at flere unge unngår uføretrygd, eller vil endringen bare forskyve tidspunktet for uføretrygd?
- Vil bedre tid og mindre økonomisk usikkerhet gjøre at færre Nav-veiledere og unge står i dilemmaet mellom inntektssikring og det å fokusere på mulighetene i arbeidslivet?
Finn ut mer
Les sammendraget og rapporten
Se opptak av frokostmøtet der rapporten ble presentert