Er arbeid virkelig bra for helsen?

10 år med arbeid og helse

Skrevet av Chris Jensen
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Innlegget er tidligere publisert

Ja, arbeid er bra for helsen, men kanskje på en annerledes måte for oss i Norden enn for de som bor i andre land. Økonomiske og sosiale omstendigheter har nemlig sterk påvirkning på koblingen mellom arbeid og helse, sammen med arbeidsvilkår.

I Norden er velferdssystemet under press, og det er mer fokus på å få folk i arbeid nå enn det var tidligere. Temaet kommer ofte fram i mediene når det diskuteres «unødvendige» sykmeldinger og arbeidslinja i Nav, eller når økonomer regner på sosiale utgifter. Utover de økonomiske grunnene, er det heldigvis også liten tvil om at det er bedre å være i arbeid, enn å være arbeidsledig eller sykmeldt. Det er det mange grunner til og ett av argumentene til fagfolk og forskere er at arbeid er bra for helsen. Men er nå dette argumentet så sikkert,- hva vet vi egentlig om koblingen mellom arbeid og helse?

Sykmeldte med muskel- og skjelettplager

Vi vet at opp mot 40% av «tapte» dagsverk ved sykemelding skyldes langtidssykmeldte med muskel- og skjelettplager. Både internasjonale og norske undersøkelser har vist at det for denne gruppen ofte er mulig å komme tilbake i arbeid, tidligere enn man tror. Den engelske forskeren, Gordon Waddell, er en av de som tydeligst sier at sykmeldte med muskel- og skjelettplager får bedre helse av å komme i arbeid så snart smertene tillater det.

Rent medisinsk er det ofte vanskelig å forstå muskel- og skjelettplager, og behandling med tradisjonelle behandlingsmetoder som for eksempel piller, er ikke særlig effektivt. Man ser også at sykmeldingen i seg selv påvirker folk negativt, og at aktivitet (arbeid) er bedre for helsen enn passivitet.

Jobbens betydning

Folk opplever ikke entydig at arbeid er bra for helsen. Vi vet at arbeidet den sykmeldte skal tilbake til har betydning. For en som er sykmeldt på grunn av helseproblem som skyldes forhold på jobben, vil det være innlysende at det å gå tilbake til samme jobb så fort som mulig, ikke er en løsning. Selv om arbeidsmiljøet trolig har endret seg betydelig, er det heller ikke vanskelig for de som forsker på arbeidsmiljø, å peke på spesifikke arbeidsforhold som kan være helseskadelige. Tidligere var arbeidere mer utsatt for risikofylt tungt manuelt arbeid og skadelig kjemi, i dag er de oftere utsatt for påvirkninger som fører til mentale helseplager. Dette er noe som ikke bare forskere er opptatt av, men som de fleste mennesker har en mening om. Når man spør folk i jobb så er det interessant at mange mener at arbeid hovedsakelig påvirker helsen positivt, men også mange som mener at helsen påvirkes negativt.

Arbeidsledighet

For arbeidsledige som finner seg ny jobb vet vi at problemstillingen kan være litt den samme som for sykmeldte som skal tilbake i samme jobb. Arbeid kan på sikt utgjøre en helserisiko ved:

  • Tungt fysisk arbeid
  • Eksponering for stråling
  • Vibrasjoner
  • Støy og forurenset luft
  • Dårlig psykisk arbeidsmiljø

Mens positive sider ved å arbeide, som økonomisk sikkerhet, sosiale stimuli og mening i hverdagen – påvirker helsen positivt. Jobben betyr mye for identiteten vår, der treffer vi venner, opplever tilhørighet, lærer nye ting, og holder oss oppdatert. At mye forskning tyder på større negativ helserisiko ved å være arbeidsledig enn ved å være i jobb, er derfor ikke så rart. Forskere har således funnet en klar sammenhengen mellom varighet av arbeidsledighet og dårligere mental helse.

Norden

Vi vet at koblingen mellom arbeid og helse er forskjellig i Norden sammenlignet med andre land. Ser vi igjen på hva folk selv mener om arbeid påvirker helsen positivt, så publiserte Statens arbeidsmiljøinstitutt for ikke lenge siden en sammenligning av mange forskjellige land. De fant at andelen som mente at arbeid påvirker helsen positivt er langt høyere i Norden enn i de øvrige europeiske landene.

Og så handler det kanskje ikke «bare» om helse, trivsel og sykdom. I en studie i EU-landene som gikk over 25 år, så man en klar sammenheng mellom omfanget av arbeidsledighet og antall selvmord. Når arbeidsledigheten i EU steg med 1%, så økte antall selvmord med 0,8%. Men ikke i Sverige og Finland. Da Sverige i starten av 90-tallet opplevde en krise med kraftig økende arbeidsledighet, så man ingen stigning i selvmordsraten. I Finland fant man noe tilsvarende, og forskerne mente dette hang sammen med det sosiale sikkerhetsnett som er annerledes i de nordiske landene.

Kanskje det kan trekkes to viktige konklusjoner av disse sammenligninger: Vi har i Norden særlig gode argumenter for å påstå at arbeid er bra for helsen, men arbeidsledighet er heller ikke så dårlig for helsen i Norden som i andre lande. Og kanskje er det to sider av samme sak.

Meny