Skrevet av Randi Jøsendal Johansen
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Tidligere publisert på Virk
KOFU-prosjektet ledes av Thomas Johansen ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, og tre rehabiliteringsinstitusjoner bidrar i undersøkelsene. Blant dem finner vi Haugland Rehabiliteringssenter, Valnesfjord Helsesportssenter og Catosenteret. VIRK besøkte sistnevnte for å lære mer om prosjektet.
Utvikle fagfeltet
Avdelingsleder for arbeidsrettet rehabilitering ved Catosenteret, Dag Øystein Andersen, mener det er viktig å utvikle fagfeltet gjennom forskningsprosjekter.
– Det er generelt forsket for lite innenfor dette fagfeltet, og så vidt vi vet finnes det ingen forskning som har satt kognitiv fungering innen arbeidsrettet rehabilitering (ARR) på dagsorden. Vi vet for lite om effekten av denne typen rehabilitering, og det er det vi ønsker å se nærmere på i denne studien. Kognitiv tilnærming er en viktig og sentral del av et rehabiliteringsopphold, som for mange handler om å tenke nytt om både utfordringer og muligheter.
Endring på kort tid
Erik Storli er ansatt som forskningsmedarbeider på KOFU-prosjektet, og 1. september gikk han i gang med å rekruttere deltakere til prosjektet. De som kan delta i undersøkelsene er personer i alderen 18-67 år, som alle har fått tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. De som takker ja til å delta, må gjennomføre fire like tester i løpet av ett år. Første test tas ved ankomst, deretter gjennomføres testene etter fire uker, etter tre måneder og til slutt etter 12 måneder.
– Det blir spennende å se om det er noen forskjell på resultatene fra testen som gjennomføres ved ankomst og når den samme testen gjennomføres etter at de fire ukene med arbeidsrettet rehabilitering er over. Fire uker er kort tid, men det kan likevel skje mye på den tiden, forteller Storli.
Hvordan er det å være deltaker i et slikt prosjekt?
Da intervjuet var omme, fikk jeg muligheten til å prøve meg som deltaker i undersøkelsen. Jeg skulle da ta den samme testen som deltakerne i forskningsprosjektet gjennomfører fire ganger i løpet av perioden. Testen foregikk på en skjerm på størrelse med et nettbrett. I noen av oppgavene skulle jeg trykke på skjermen, mens i andre oppgaver fikk jeg plassert en boks med to knapper på, på bordet foran meg. Testen inneholdt oppgaver hvor jeg ble testet i blant annet hukommelse, logisk sans, konsentrasjon og reaksjonsevne. I samme rom som meg, satt forskningsmedarbeider Erik Storli, for å observere og se til at jeg forsto oppgavene. Selv om testen ikke skulle kartlegge min intelligens på noen måte, var jeg litt stresset og redd for å misforstå oppgavene eller svare feil. I tillegg kjente jeg at det var krevende å skulle konsentrere seg om én isolert oppgave av gangen. Det er rart hvor fort man begynner å tenke på andre ting, som at man må huske å kjøpe bursdagsgave til en venninne, at man skulle ha støvsugd i går fordi man ikke rekker det i dag, og at det er veldig rart at det ikke er kaldere ute selv om det er langt uti september. Da testen var ferdig, var jeg overraskende spent på å få vite hvordan jeg lå an i forhold til de andre som har blitt testet. Og til min store lettelse var jeg helt gjennomsnittlig. Verken dårligere eller bedre. Bare helt gjennomsnittlig. Og det føltes veldig godt.
Prosjekt KOFU:
- Tittel: «Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering: Undersøkelse av kvalitet og effekt».
- Formål: Undersøke i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk helse (angst, depresjon, helseplager), og i hvilken grad endring i kognitiv fungering kan predikere tilbakeføring til arbeid.
- Eksempler på kognitive evner er hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, planlegging, psykologisk fleksibilitet.
- Resultatene fra forskningsprosjektet vil foreligge i 2017.
- For mer om prosjektet, se http://arbeidoghelse.no/prosjekt/kognitive-tiltak-innen-arbeidsrettet-rehabilitering-undersokelse-av-kvalitet-og-effekt
Artikkelen har tidligere vært publisert i Virk.