Håp og tro kan avgjøre sjansen for retur til arbeid

Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal jobber ved poliklinikken Raskere tilbake ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, hvor 880 tidligere pasienter nå følges. (Foto: Bjørn Kvaal)

Mange faktorer påvirker om og når sykmeldte med psykiske lidelser kommer tilbake i jobb. Men én ting skiller seg ut.

Av Bjørn Kvaal

Kartlegging fra OECD viser at én av fem har psykiske lidelser i løpet av livet, der angst og depresjon er vanligst. OECD estimerer at 30-50 prosent av helserelaterte ytelser i løpet av noen få, kommende år vil skyldes psykiske plager. Samtidig er arbeid viktig for helse og livskvalitet, og det er påvist at langvarig sykefravær påvirker helsen.

Egen tro teller mest

I dag er det ikke noe entydig svar på hvorfor Norge har så mange sykmeldte i forhold til andre vestlige land.
Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal er enhetsleder ved poliklinikken Raskere tilbake ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Hun og kolleger har sett på effekten av jobbfokusert terapi ved angst og depresjon. Forskning viser at denne behandlingsformen har god effekt med tydelig symptombedring og signifikant reduksjon i sykefravær.
– Den mest solide faktoren som påvirker sjansen for å komme tilbake i jobb er pasientenes egen overbevisning om at de skal klare å mestre både sine psykisk plager og arbeidsoppgaver når de er tilbake på jobb, sier Gjengedal.

Følger 880 personer

Bakgrunnen er kartlegging Gjengedal og kolleger har gjort av kunnskapsgrunnlaget rundt evidensbasert behandling om hva som påvirker sykefraværet. De er også i gang med to egne studier, blant annet av 880 personer som er eller har vært sykmeldte og som har hatt psykiske lidelser.
– Det som finnes av forskning i Norge og internasjonalt tyder på at tidlig intervensjon kan påvirke sykefraværet. Det vil si at jobbelementet tas med allerede første gang den sykmeldte og hjelpeapparatet møtes, sier Gjengedal.

Bør ha tidlig jobbfokus

Tidlig jobbfokus, der arbeid integreres tidligst mulig parallelt med effektiv behandling av milde og moderat psykiske lidelser, reduserer tiden folk går sykmeldte (se referanse nederst).
Kunnskapsoversikt som kom i sommer viser at jobbelementet må inn umiddelbart ved behandling av angst og depresjon.

Diakonhjemmet sykehus har derfor laget en veilederobbfokusert kognitiv terapi:

  • I første time kartlegger de hvordan de sykmeldte opplevde plagene i jobbsituasjonen. Et annet tema er hva som kan være barrierer for jobbmestring og retur til arbeid.
  • Den sykmeldte får informasjon om sammenheng mellom psykisk helse og arbeid. For eksempel at belastninger i jobben og i privatlivet kan øke risikoen og forsterke psykiske plager. Samtidig er aktivitet viktig ved angst og depresjon, og det formidles at full sykmelding kan forverre de psykiske plagene. Det kan for mange være vanskelig å gå hjemme og gruble med tunge tanker rundt sykmelding og å være uten arbeid. Det er viktig at informasjonen tilpasses pasientens tilstand.
  • Arbeidsrelaterte mål for terapien: Hvis pasienten har angst må det testes ut hvordan angst påvirker jobbsituasjonen. Når vil det for eksempel passe den sykmeldte å ta en tur på jobb for å hilse på kollegene?
  • Lage plan for retur til arbeid i samarbeid med pasienten, vurdere gradert sykmelding og legge opp til samarbeid med fastlegen.
  • Informasjonsplan og –dialog med ledere og Nav.
  • Pasientenes psykiske plager kartlegges, og det undersøkes hvordan disse arter seg i arbeidslivet. Oppmerksomhet rettes mot hvordan jobb og psykiske plager henger sammen – blant annet hva som utløser, opprettholder og forebygger psykiske plager. Videre analyseres arbeidssituasjonen, og det gis informasjon rundt psykisk helse og arbeid hos den enkelte.

«Tenk om naboen ser meg?»

I samtalen med pasientene snakker de om hvordan problemene arter seg og hvordan de kan forstå problemene sine.
– Konfliktfylte tanker er normalt – altså at ambivalens er vanlig. «Jeg ønsker å komme tilbake i arbeid, men samtidig er jeg redd for at det vil gjøre med syk igjen». «Trim er bra for meg, men kan jeg drive med dette når jeg er sykmeldt og naboene ser meg når jeg går tur?». Vi snakker også om at sykmelding kan være nødvendig ved sykdom, men òg at langvarig unødig sykmelding kan ha bivirkninger, sier Gjengedal.

Begge kan føle usikkerhet

Når tiden er klar for på å lage en plan for tilbakevending til arbeid, trekker Diakonhjemmet inn disse poengene:

  • Samarbeid og dialog med sykmelder, der fastlege skal gi tilbakemeldinger og blant annet reflektere rundt muligheten for gradering av sykmelding.
  • Dialog med arbeidsgiver og kolleger, der pasienten skal snakke med disse. Ofte kan det være nyttig om samtalen skjer sammen med ansatte fra Diakonhjemmet. Arbeidsgivere kan føle like mye usikkerhet som den sykmeldte arbeidstakeren på disse møtene, blant annet om rollen til arbeidsgiver ved sykemelding.
  • Åpenhet er viktig – men hvem skal vite, hvordan skal det informeres og hva trenger andre å vite? Dette må avklares sammen med arbeidstakeren.

Utmattelse og mageplager

Diakonhjemmet er nå i gang med egne studier på effekt av jobbfokusert terapi og hva som predikerer retur til arbeid. Blant annet følges 880 tidligere pasienter. De hadde betydelig angst og depresjon, i tillegg til somatiske helseplager – særlig rapporteres utmattelse, smerter og mageplager. Disse plagene bedres signifikant i løpet av behandlingen. Halvparten av deltakerne var i jobb under behandlingen, men hadde vært sykemeldt tidligere.
Så langt viser det seg at alder – det vil si at unge har bedre odds enn eldre, depresjonsdybde ved inntak i helsevesenet, symptomtrykk og evnen til å mestre disse, graden av smerte, effekten av behandling, opplevelsen av om det er trygt å komme tilbake i arbeid og frykt for å bli dårligere etter behandling og oppfølging betyr mye for om de kommer tilbake i jobb.
– Men det som ser ut til å bety aller mest, er, pasientens egen motivasjon og håp om å komme tilbake i arbeid, sier Gjengedal.

Referanser:

OECD-kartlegging: Time to act on mental health, https://youtu.be/NF4D9aEW6fw
Berge, T., R.G.H. Gjengedal, og M. Hannisdal, jobbfokusert kognitiv terapi, i Håndbok i kognitiv terapi. T. Berge og P. Repål. 2015 Gyldendal
Lagerveld SE, Blonk RW, Brenninkmeijer V, Wijngaards-de Meij L, Schaufeli WB. Work-focused treatment of common mental disorders and return to work: a comparative outcome study. J Occup Health Psychol. 2012;17:220-234.
Cullen KL, Irvin E, Collie A, et al. Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. J Occup Rehabil. 2017.

Meny