Har validert skjema som måler mestringstro ved muskel- og skjelettsmerter

Skjermdump av spørreskjemaet jobbrelatert mestringstro
Høy grad av jobb-relatert mestringstro øker sjansen for å komme tilbake til jobb eller forbli i jobb til tross for korsryggsmerte. Det viser den amerikanske originalversjonen av spørreskjemaet The Return-To-Work Self-Efficacy Scale. Nå er skjemaet oversatt til norsk, og deretter validert.

Av Bjørn Kvaal

I Norge har vi ikke hatt et spørreskjema som måler jobb-relatert mestringstro ved muskel- og skjelettplager. Det var derfor viktig å få spørreskjemaet The Return-To-Work Self-Efficacy Scale oversatt til norsk, og deretter validert.

Det sier fysioterapeut Cathrine Nøttingnes. Hun jobber som rådgiver ved Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest.

Samme skjema – nytt navn

Den norske versjonen av The Return-To-Work Self-Efficacy Scale har fått navnet Jobb-relatert mestringstro.

jobb-relatert-mestringstro

Last ned spørreskjemaet Jobb-relatert mestringstro

I en studie ledet av Nøttingnes har de sett på om spørreskjemaet fanger samme aspekter etter oversettelse til norsk som det gjør i originalversjon.

– Det har vi funnet at spørreskjemaet gjør. Enkelt forklart kan vi si at spørreskjemaet måler det det har som hensikt å måle etter oversettelsen. I tillegg har vi sett på i hvilken grad det oversatte spørreskjemaet overlapper med andre spørreskjema som vi bruker i dag, sier Nøttingnes.

Lite overlapp

Svarene som kommer fram i spørreskjemaet Jobbrelatert mestringstro bør brukes til å differensiere tilbudene til pasientene, mener Cathrine Nøttingnes. (Foto: Privat)

De har sammenlignet det med disse to skjemaene:

• Tampa scale for kinesiophobia: Dette tar for seg unngåelsesatferd, frykt for arbeidsrelatert aktivitet og frykt for bevegelse og skade.

• Krav-kontroll-sosial støtte skjema: Dette belyser sammenhenger mellom arbeidets art og den ansattes trivsel, helse og utføring av jobben.

Hadde det vært stor grad av overlapp hadde vi ikke hatt behov for et nytt spørreskjema. I vår studie har vi funnet at spørreskjemaet Jobb-relatert mestringstro måler noe annet enn de overnevnte skjema som vi har sett Jobb-relatert mestringstro opp mot, sier Nøttingnes.

– Robust skjema

The Return-To-Work Self-Efficacy Scale ble utviklet i USA for å kartlegge mestringstro på å komme tilbake i jobb etter akutte korsryggssmerter. Det originale skjemaet ble i starten tatt i bruk ved bedriftshelseklinikker i USA.

I den norske studien var utvalget hovedsakelig kvinner i helse- og omsorgssektoren med muskel- og skjelettplager, mens det amerikanske utvalget hadde representasjon fra begge kjønn, ulike yrker og begrenset til akutte korsryggsmerter.  At resultatene etter oversettelse er så sammenfallende til tross for at skjemaet er brukt på utvalg fra ulike yrker, kulturer og smertelokalisasjonsområder, kan tyde på at spørreskjemaet er robust, mener Nøttingnes.

Kan brukes på flere pasientgrupper

Jobb-relatert mestringstro er allerede tatt i bruk ved flere institusjoner I Norge. Blant annet bruker Rehabiliteringssenteret AiR skjemaet innen arbeidsrettet rehabilitering. Nøttingnes ser ikke bort fra at spørreskjemaet også kan brukes på andre pasientgrupper, men viser til at de har validert spørreskjemaet opp mot arbeidstakere med muskel- og skjelettplager.

Nøttingnes betegner Jobb-relatert mestringstro som et nyttig verktøy for helsepersonell eller andre som skal vurdere individuelle, arbeidsrettede tiltak sammen med pasienten. Og når det er viktig å måle pasientens mestringstro på å komme tilbake i jobb.

– Bør differensiere tilbudene

Det amerikanske spørreskjemaet viser at det predikerer hvem som kommer tilbake til jobb og hvem som forblir sykemeldt. Dette har ikke Nøttingnes og medforfattere sett på i sin studie, men Nøttingnes ville bli svært overrasket om ikke de fant den samme tendensen i den oversatte versjonen.

– Bør det settes inn mest ressurser på de pasientene som har størst tro på at de kommer tilbake i jobb?

Jeg mener at svarene som kommer fram i spørreskjemaet bør brukes til å differensiere tilbudene, altså rett tiltak ut fra pasientens behov og situasjon, sier Nøttingnes. – Mennesker kan ha relativt lik helsetilstand og oppholde seg i samme miljø, men likevel ha ulik suksess i å returnere, fungere og forbli i jobb ved muskel- og skjelettplager. Innsikt i arbeidstakerens tro på å bli, eller å komme tilbake til jobb ved sykefravær, kan bidra til løsninger ved muskel- og skjelettplager. Ved å ta utgangspunkt i spørreskjemaet og svarene pasienten oppgir, kan tiltak tilpasses den enkeltes arbeidssituasjon.

Gratis å bruke

Skjemaet er også oversatt til kinesisk, dansk og svensk. Den nye, norske utgaven kan brukes fritt og er gratis.