Mannen hadde injisert heroin på seg selv i årevis, og var ekspert på å finne blodårene på kroppen sin. I dag er han rusfri og i full jobb på et sykehus. Ingen tar blodprøver så smertefritt på pasientene som ham.
– Moralen i denne historien er at alle har en kunnskap og erfaring som kan brukes til noe, sier professor Silje Endresen Reme ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Let etter sterke sider
Psykologen har i mange år studert metoden Individuell Jobbstøtte, mest kjent gjennom den engelske forkortelsen IPS (Individual Placement and Support). IPS går ut på å hjelpe mennesker med alvorlige og moderate psykiske lidelser ut i ordinært lønnet arbeid, parallelt med at de får psykiatrisk behandling.
– Alle mennesker har begrensinger, og i perioder er det mange som vil fungere dårlig eller begrenset i arbeidslivet. Da må vi må lete etter folks sterke sider, ressurser og motivasjon, sier Reme.
I en studie i Norge for noen år siden ble 410 deltakere tilfeldig fordelt i to grupper. 229 fikk tilbud om IPS, mens 181 fikk tilbud om en høykvalitetsversjon av ordinær oppfølging. Alle hadde til felles at de hadde moderate eller tunge psykiske lidelser og ikke var i jobb. Mange hadde aldri vært i jobb, eller hadde stått utenfor arbeidslivet i årevis.
To av tre ønsker arbeid
Den ordinære oppfølgingen kontrollgruppa fikk, var blant annet arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og arbeid med bistand (AP).
Etter 18 måneder var 37 prosent i vanlig lønnet arbeid i IPS-gruppen, sammenlignet med 27 prosent i kontrollgruppen.
Hovedforklaringen er kort oppsummert at de som følger disse brukerne – som oftest jobbspesialister, leter etter brukernes kvalifikasjoner, og hvor motiverte de er for å komme i jobb.
– 60-70 prosent av denne gruppen ønsker å komme i jobb. Fanges disse raskt opp gjennom jobbtilbud innenfor et felt de ønsker å jobbe, parallelt med samtaleterapi når det er riktig, og ellers tverrfaglig oppfølging fra Jobbspesialistene og arbeidsgiver, så står altså nesten fire av ti i jobb etter halvannet år. Står brukerne i jobb fire år etter at de fikk – eller fortsatt får IPS, er det økonomisk lønnsomt for samfunnet , sier Reme.
Kollegene hører ikke brøling
Hun mener praksisfeltet innen arbeidsrettet rehabilitering har mye å lære av funnene.
– Alle har en iboende ressurs. Let etter hvordan arbeidsgivers behov kan passe med brukernes muligheter, interesser og motivasjon, sier Reme.
Hun tenker på mannen som gjerne ville komme i jobb, men han måtte brøle for å få vekk stemmene han hørte i hodet. Han fikk jobb i en industribedrift der de ansatte gikk med hørselsbeskyttelse på grunn av støy fra maskinene. At den nye kollegaen stadig ropte høyt la de ikke merke til.
Sjefen kom på hjemmebesøk
Og hun forteller om kvinnen som jobbet som advokatsekretær. Hun var flink og pålitelig og advokatene satte stor pris på hennes arbeid. Men på grunn av angst kom hun seg enkelte dager ikke ut av huset. Da kom arbeidsgiver i stedet hjem til henne med arbeidsoppgaver, og de hadde ellers god kontakt på epost.
– Hva hvis drømmejobben er å bli USAs neste president eller Norges best betalte arkitekt?
– Jeg hører ofte veiledere si at det ikke er realisme i drømmene til en del brukere. Jeg mener det er viktig å veilede på en respektfull måte og slik finne fram til det som er gjennomførbart, sier Reme.
Hun forteller om en person med som hadde gått arbeidsledig i «hele» livet. Hun hadde ikke fullført noen utdanninger. Drømmen var å hjelpe andre, og hun ville bli advokat.
– Jobbspesialisten tok henne med til et advokatkontor slik at hun fikk se hverdagen til en jurist. Det endte med at hun fikk en jobb hos Dyrebeskyttelsen der hun ikke trengte noen formell utdanning, men fikk brukt sin sterke vilje om å hjelpe andre. I dette tilfellet ble det altså dyr i en sårbar situasjon, sier Reme.
Kvinnen kom i en for henne meningsfull jobb, hun hadde noe å gå til og kom seg ut av boligen hver dag.
Start med å bli litt kjent
Reme kan også fortelle om personer som er dyktige på IKT og som har millionlønn. De jobber med sin fagkunnskap på en tilrettelagt måte.
– Skal vi bare spørre i veg om drømmen deres?
– Ja, gjør gjerne det. Noen vet hva de vil, andre trenger en los. Men start med å bli litt kjent. Ta med brukeren ut på gaten, kikk dere rundt, besøk en barnehage, et gartneri eller rådhuset. Noen vet knapt hva som skjer i arbeidslivet, andre trenger å få sortert sine tanker om hva de vil og kan, mens noen trenger å ha følge med til en bedrift de kanskje har lyst til å jobbe i, sier Reme.
Smerter kan svekke troen på jobb
Mange brukere har kombinasjonen kroniske smerter, det vil si betydelige smerter i minst tre-seks måneder, sammen med moderate eller tyngre psykiske lidelser.
– Smerter og psykiske lidelser henger ofte sammen hos mange mennesker. Noen ganger fører det ene til det andre. Jeg tror mange med smerter og psykiske lidelser er egnet for IPS, men erfaringen vår så langt er at det er flere i smertegruppen som har mistet troen på å komme i jobb og som ikke ønsker å prøve lengre – da er man ikke egnet for IPS. Men vi har jo lykkes med over 30 prosent i denne gruppen, også, så det er absolutt et potensiale her også, sier Reme.
Start med å gå ut
– Hva vil du anbefale en fysioterapeut å gjøre i forhold til brukerens jobbønsker, når pasienten både har kroniske smerter og har en tyngre psykisk lidelse?
– Hold fast ved pasientens drøm om jobb, hvis han eller hun ønsker å komme tilbake i arbeid. Kortsiktige mål kan være å klare å komme seg ut av boligen, og sammen finne gode måter å mestre smertene på. Kanskje ikke hver dag i begynnelsen, men på sikt. Slik kan de begynne å orientere seg mot det som skjer rundt dem, sier Reme, som også er psykologspesialist ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
Reme legger til:
– Ved Smerteklinikken har vi møtt flere pasienter som egentlig var gitt opp av en del av helsepersonellet. Men vi ble lurt av vår forutinntatthet. Det bor mye i mange mennesker. At noen tror på dem kombinert med deres egen motivasjon, kan gi dem en omstart på livet.
Les flere artikler fra IPS-studiene:
- Smerte: Protocol for the Individual Placement and Support (IPS) in Pain Trial: A randomized controlled trial investigating the effectiveness of IPS for patients with chronic pain
- Vanlige psykiske helseplager: Work-focused cognitive–behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised controlled multicentre trial
- Vanlige psykiske helseplager (samme utvalg som over men med fire års oppfølging): Long-term effects on income and sickness benefits after work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial
- Moderate til alvorlige psykiske lidelser: A randomized controlled multicenter trial of individual placement and support for patients with moderate-to-severe mental illness