Det tikker stadig inn bekreftelser på at IPS kan være en smart måte å få folk som har vært lenge uten jobb, inn i arbeidslivet. Psykolog Silje Endresen Reme mener særlig to årsaker peker seg ut: At folk er motiverte for å jobbe, og at de får rask hjelp til å finne riktig jobb.
Reme har i mange år studert metoden Individuell jobbstøtte, mest kjent gjennom den engelske forkortelsen IPS (Individual Placement and Support). IPS går ut på å hjelpe mennesker med alvorlige og moderate psykiske lidelser ut i ordinært lønnet arbeid, parallelt med at de får psykiatrisk behandling.
Står utenfor år etter år
I en studie i Norge for noen år siden ble 410 deltakere tilfeldig fordelt i to grupper. 229 fikk tilbud om IPS, mens 181 fikk tilbud om en høykvalitetsversjon av ordinær oppfølging. Alle hadde til felles at de hadde moderate eller tunge psykiske lidelser og ikke var i jobb. Mange hadde aldri vært i jobb, eller hadde stått utenfor arbeidslivet i årevis.
Den ordinære oppfølgingen kontrollgruppa fikk var blant annet arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og arbeid med bistand (AP).
Etter 1 år og 6 måneder var så mange av deltakerne i ordinært lønnet arbeid:
- IPS-gruppen: 37 prosent
- Kontrollgruppen: 27 prosent
Etter 3 år og 7 måneder var så mange i ordinært lønnet arbeid:
- IPS-gruppen: Over 30 prosent.
- Kontrollgruppen: Litt under 20 prosent.
Handler raskt
– Den aller viktigste faktoren for at disse brukerne skal komme i jobb er at de selv er motiverte for dette. Og at de som da jobber rundt ham eller henne handler raskt. Det vil si at de kjapt finner en arbeidsplass med rett innhold. Blir den jobbsøkende gående og vente for lenge vil motivasjonen og dermed muligheten for et godt resultat fort bli mindre, sier Reme, som er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Andre forklaringer hun trekker fram på at IPS ser ut til å være mer effektivt enn andre metoder, er disse:
• De som følger disse brukerne – som oftest jobbspesialister, leter etter brukernes kvalifikasjoner, og hvor motiverte de er for å komme i jobb.
• Jobbspesialistene har rundt 20 brukere de skal følge. Til sammenligning skal ansatte hos Nav vanligvis følge opp ofte 200 brukere. Jobbspesialistene får tid til å bli kjent med det lokale arbeidsmarkedet og kan dermed lettere spleise arbeidsgivernes behov med brukernes kvalifikasjoner.
To av tre vil gjerne ha jobb
– 60-70 prosent av denne brukergruppen ønsker å komme i jobb. Fanges disse raskt opp med jobbtilbud innenfor et felt de ønsker å jobbe, parallelt med samtaleterapi når det er riktig, og ellers tverrfaglig oppfølging fra Jobbspesialistene og arbeidsgiver, så står altså nesten fire av ti i jobb etter halvannet år. Står brukerne i jobb fire år etter at de fikk – eller fortsatt får IPS, er det økonomisk lønnsomt for samfunnet, sier Reme.
Dette er basert på at utgifter med IPS erstatter dyrere tiltak hos Nav. Reme mener også å se at bruken av legemidler går ned.
Reme sier at det har vært vanlig at helsepersonell og andre har forsøkt å løse de psykiske problemene hos brukerne, før de har tenkt jobbmulighet: For uten en god nok psykisk helse kan man ikke jobbe.
Nå er denne tenkningen i ferd med å snu.
Trenger ro – men ikke hele tiden
– Vi får stadig bekreftelser på at hos mange brukere er arbeid en veg til bedre helse, eller arbeid kan bidra til å holde psykiske problemer i sjakk. Denne tenkningen ser vi også ved at regjeringen nå satser mer på IPS, og at Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har uttalt at de trenger å samarbeide tettere, og vi har satsinger som HelseIArbeid, sier Reme.
Hun legger til at en del pasienter trenger perioder med skjerming og ro, men at det har vært en misforstått og sterk paternalistisk holdning.
– Vi i apparatet rundt brukerne har ofte tenkt at vi har gjort det beste for dem ved å ikke utfordre dem for mye, fordi de har utfordringer og helseplager. I terapirommet har vi kanskje noen av de verste utslagene av dette. Jeg har lest pasientjournaler og har tenkt at denne pasienten kan da knapt gå. Når jeg har møtte den samme personen er det et svært oppegående menneske jeg snakker med. Jo, det er en del utfordringer i personens liv, men også en rekke ressurser, sier Reme.
Mestrer plagene bedre
IPS har bakgrunn fra USA og i en nedenfra og opp-tenkning. Pasientenes egne ønsker og muligheter skal legge føringene for å komme i jobb, og ikke utgangspunktet i hva jobbannonsene hos Nav kan tilby.
At IPS gjør at man kommer i jobb og at flere blir værende i arbeidsforholdet, forklarer Reme med at jobb gir mestring, selvtillit og livskvalitet. Dette gir mindre symptomtrykk, eller det blir litt lettere å mestre plagene når de oppstår.
– Mange av brukerne av IPS jobber deltid eller i prosentstillinger. De psykiske plagene deres forsvinner som regel ikke, men de positive elementene som oppstår ved å være i jobb gjør det lettere å håndtere plagene, sier Reme.
– Bør bruken av IPS trappes opp?
– Nå er Norge helt unik i bruken av IPS, ved at ingen land har gjort dette så systematisk som oss gjennom politisk og faglig satsing. Men, ja, resultatene er så gode at satsingen bør trappes opp ytterligere.
Les flere artikler fra IPS-studiene
- Smerte: Protocol for the Individual Placement and Support (IPS) in Pain Trial: A randomized controlled trial investigating the effectiveness of IPS for patients with chronic pain
- Vanlige psykiske helseplager: Work-focused cognitive–behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised controlled multicentre trial
- Vanlige psykiske helseplager (samme utvalg som over men med fire års oppfølging): Long-term effects on income and sickness benefits after work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial
- Moderate til alvorlige psykiske lidelser: A randomized controlled multicenter trial of individual placement and support for patients with moderate-to-severe mental illness