Ny forskning: – Nyttig at terapeuten snakker om åpenhet med leder og sykemeldt

Bildet illustrerer en samtale mellom terapeut, arbeidsgiver og arbeidstaker
Foto: Mostphotos

Både leder og sykemeldt sier det er nyttig at terapeuten deltar ved arbeidsplassbesøk, der terapeuten kan bidra til åpenhet om relevante sider ved sykemeldingen. Men det er grenser for åpenhet. 

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

– Det er mye som påvirker når og hvordan sykemeldte kommer tilbake i jobb. Likevel ser mange ledere, terapeuter og sykemeldte dette som et individuelt problem hos den sykemeldte. Det kan derfor være nyttig å samkjøre forståelsen av sykdom og retur til arbeid. Arbeidsplassmøter kan være et godt sted for dette. 

Det sier Nina Elisabeth Klevanger. I sitt doktorgradsarbeid hvor hun disputerte i februar i år, har hun sett på et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram basert på aksept- og forpliktelsesterapi som også inkluderte arbeidsplassintervensjon. Denne intervensjonen innebar et to timers langt møte på arbeidsplassen mellom den sykemeldte, deres terapeut fra rehabiliteringen og nærmeste leder. 

– Stor velvilje hos lederne 

– Noen sykemeldte kan føle seg mer ønsket tilbake på jobb enn andre. Forskjellsbehandling kan føre til at ikke alle får den tilretteleggingen de trenger, sier Nina Elisabeth Klevanger. (Foto: Privat) 

Det er lite forskning på hva som skjer i møtet mellom den sykemeldte, arbeidsgiver og terapeut, og hvordan slike møter kan bli møteplasser som styrker muligheten for retur til arbeid. Derfor ble arbeidsplassbesøk en del av rehabiliteringen ved Hysnes helsefort. Klevanger studerte disse møtene gjennom observasjoner og intervjuer med de som deltok. 

Hun ble overrasket over hvor stor velviljen er hos de aller fleste arbeidsgivere for å få den sykemeldte tilbake i jobb. Men ofte blir situasjonen rundt sykemeldingen vanskeligere enn den behøver å være, mener Klevanger. Årsaken til dette er ifølge deltagerne i studiene ofte mangel på åpenhet.  

Samtidig kan åpenhet ha negative konsekvenser for den sykemeldte, det må være «passe mye» og rett type åpenhet. Terapeuter bør ikke oppfordre ukritisk til å være åpen uten at terapeuten har kjennskap til arbeidssituasjonen, mener Klevanger. 

– Balanser åpenheten 

– Åpenhet må balanseres. Terapeuter kan gi arbeidstakere støtte og anerkjennelse, og hjelpe dem til å se at arbeidsdeltakelse er en personlig, meningsfylt aktivitet. Når arbeidstakeren er motivert for å komme tilbake i jobb, må det snakkes om hva dette krever av ham eller henne. Og om forventinger til arbeidsplassene og leder, sier Klevanger, som er ansatt som forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. 

Tilsvarende åpenhet kan også leder bidra til ettersom sykemeldte ser ut til å tilpasse sin grad av åpenhet til hvordan de tror den blir tatt imot, ifølge Klevanger. Samtidig opplever ledere på sin side sykemeldingsoppfølging der årsaken oppfattes som «privat» eller «psykologisk» som komplisert og synes det kan være krevende å snakke med ansatte om deres sykefravær. 

Hva skal det snakkes om? 

En av utfordringene er hvor mye som blir sagt mellom arbeidstaker og terapeut som bør tas med til arbeidsplassmøtet. 

– Terapeuten har som regel nøstet i den sykemeldtes helse, privatliv og jobbsituasjon, og ofte er det stor tillit og åpenhet mellom dem. Denne åpenheten må brukes på rett måte når den sykmeldte skal diskutere retur til arbeid med sin arbeidsleder, sier Klevanger. 

  – Hva blir da terapeutens rolle? 

– Noen arbeidstakere ønsker full frihet til selv å finne ut hva de vil, andre trenger støtte og veiledning. Terapeuten snakker ofte om den sykemeldtes handlingsmønstre og tankesett. Begge deler kan noen ganger kan være hindringer for retur til arbeid. Det er viktig at den sykemeldte blir bevisst på denne delen av seg. Slike mønstre og tanker hører ikke nødvendigvis hjemme i arbeidsplassmøtet. Men generelt er det viktig å finne fram til arbeidstakerens eget pågangsmot, sier Klevanger. 

Snakk om grenser for åpenhet 

Men et generelt råd er at terapeut og den sykemeldte bør på forhånd snakke om hva som bør tas opp på arbeidsplassmøtet.  

– Samtidig er helse dynamisk. Det vil si at den endrer seg. Det som arbeidstakeren vil snakke om kan endre seg i takt med utviklingen av egen helse og forståelsen av sin situasjon, sier Klevanger.  

Terapeutens rolle vil også kunne bli påvirket av hvordan terapeut og arbeidstaker har jobbet sammen. Pasienter på Hysnes helsefort bodde der i 3,5 uke. De hadde tett oppfølging med både gruppetimer og individuelle timer. At terapeuten skulle slippe taket ved rehabiliteringens slutt var noen ganger utfordrende for både arbeidstaker og terapeut. 

…og snakk om arbeidsmiljøet 

Ikke alle arbeidsplasser er helsefremmede. Arbeidsplassmøtet er en gylden anledning til å snakke om arbeidsmiljøet i virksomheten. Den sykemeldte kan også ha med seg opplevelser fra tidligere væremåte og uttalelser fra arbeidsgiver som gjør at sykemeldte føler usikkerhet om sjefen faktisk har et ønske om retur til arbeid. Optimalt bør terapeuten ha kunnskap om arbeidsplassen og arbeidsmiljøet her, før de oppfordrer den sykemeldte til å snakke mest mulig åpent om sine opplevelser på jobben.  

– Avgrensning av handlingsrom og ansvar til hver enkelt er viktige, men vanskelige sider av retur til arbeid, sier Klevanger. – Men hvis det kun er individfokus – altså den sykemeldte, på arbeidsplassbesøket, går man ofte glipp av å snakke om arbeidsmiljøet og arbeidsplassen.  

Sjefen redd for å gjøre feil 

Forholdet mellom arbeidstaker og leder krever spesiell oppmerksomhet, fordi mellommenneskelige aspekter er svært viktige i retur til arbeid og fordi det i Norge er lagt et stort ansvar på arbeidsplassene. 

– Men det er også ofte krevende for arbeidsgivere å mestre ansvaret når en medarbeider blir sykemeldt, og å håndtere det på en konstruktiv måte. Flere frykter at de gjør feil i forhold til lovverket og at de vil kunne si ting som kan misoppfattes, sier Klevanger. 

Arbeidstakerens nærmeste leder skal også rapportere til sin sjef. Noen mellomledere føler et press overfor sine ledere, tror Klevanger. De skal helst vise at de håndterer situasjonen når en ansatt blir sykemeldt, og synes ikke alltid det er enkelt å si fra om sin usikkerhet. Det kan føre til at situasjonen rundt en sykemeldt ansatt blir håndtert på en dårlig måte. 

Fare for forskjellsbehandling 

Det er viktig at den sykemeldte får høre at sykefraværet ikke oppfattes som et uttrykk for manglende arbeidsmoral, men er reelt, altså at sykemeldingen blir validert. Det kan være en styrke for den sykemeldte å høre for eksempel «Det må være vanskelig å være borte fra jobben for deg som er så glad i arbeidet ditt». 

På en arbeidsplass er det ulikheter i relasjonene mellom ledere og ansatte. Dette kan ha blitt utviklet ved at noen ansatte har utvist det ledere oppfatter som større arbeidsvilje og -evne og at de har en ekstra viktig kunnskap for bedriften. Dette gir fare for forskjellsbehandling, og at ikke alle får den tilretteleggingen de trenger.  

Bygg tillit steg for steg 

Når det skal bygges tillit som skal lede til åpenhet, kan det være lurt å starte med få personer, og utvide etter hvert. Når tilliten er på plass, vil det være nyttig at bedriftshelsetjenesten, tillitsvalgt og Nav deltar, i tillegg til arbeidsgiver, den sykemeldte arbeidstakeren og terapeuten. 

Nav bør inn tidligere

Klevanger mener Nav bør involveres tidligere enn i dag. Når de nå kommer inn i bildet i den 26. uken med sykemelding, så er det ofte sent. Negative mønstre, som like gjerne kan handle om dårlig relasjon til leder, har ofte bitt seg fast, mener hun.  

Tverrfaglig kompetanse verdifullt

Klevanger mener det også kan være nyttig at den sykemeldte følges opp av et tverrfaglig team. Da er det større sjans for å få gjort en god jobb i vurderingen av arbeidsevne, noe som  har vist seg å være vanskelig ettersom den sykemeldte, legen og arbeidsgiveren har ulik kunnskap som sjeldent utveksles i fellesskap.  

I sitt arbeid ser Klevanger at sykemeldte ikke tror at en lege kan erstatte terapeuten i slike møter. Flere opplever at arbeidsgivere uttrykker mistro til legen. Ledere kan tenke «nå har legen gitt medarbeideren min enda en sykemelding», mens terapeutene i dette tilfellet hadde mer inngående informasjon både om den sykemeldte og om hva som fører til retur til arbeid. Dette kan skape større tillit til terapeuten. 

– Den tverrfaglige kompetansen til terapeutene ser ut til å være veldig verdifull i arbeidsplassbesøkene vi undersøkte, men er noe som mangler i dagens sykemeldingsoppfølging, sier Klevanger. 

Meny