Ny nasjonal kompetansetjeneste for arbeid og helse må etableres

Bildet viser Chris Jensen, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Chris Jensen, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. Foto: Guro Lien

En ny nasjonal kompetansetjeneste for arbeid og helse må etableres. I direktoratenes strategi for fagfeltet arbeid og helse er etablering av en ny kompetansetjeneste nevnt som et viktig grep for å forbedre tversektoriell samhandling, arbeid og helse-tiltak og kompetanse i fagmiljøet.

Av Chris Jensen
Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Behov for nasjonal innsats mot utenforskap

Aldri før har vi vært så langt unna målet om arbeid til alle som vi er nå. Ikke fordi vi har for få jobber, men fordi vi har for få mennesker som er friske nok til å jobbe. Om lag 20 % av nordmenn i arbeidsfør alder er ikke i arbeid av helsemessige årsaker. Nå er det særlig oppmerksomhet på de unge, som står for en stadig økende andel av utenforskapet.

«Ifølge de regionale helseforetakene er det ikke et tilstrekkelig forskningsgrunnlag til å trekke entydige konklusjoner om hvilken organisering av de arbeidsrettede tilbudene som gir best resultat for pasientene».

Helseminister Ingvild Kjerkol

Å stoppe denne utviklingen krever kompetente fagfolk og effektive tiltak.

Fortsatt mangler det forskningsbasert kunnskap om arbeidsrettet rehabilitering og andre arbeid og helse tilbud. I et svar på spørsmål fra Stortinget 2. februar i år sa helseministeren: «Ifølge de regionale helseforetakene er det ikke et tilstrekkelig forskningsgrunnlag til å trekke entydige konklusjoner om hvilken organisering av de arbeidsrettede tilbudene som gir best resultat for pasientene».

Ny nasjonal strategi for arbeid og helse

Behovet for tverrsektorielt samarbeid, effektive tiltak og kompetente fagfolk for å forebygge utenforskap er anerkjent i fagmiljøet. Dette adresseres også i den nye nasjonale strategien for arbeid og helse fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Noen av de viktigste grepene i strategien er:

  • Etablering av en løpende oversikt over pågående forskning innen fagfeltet
  • Etablering av tverrfaglige kompetansenettverk der et bredt spekter av aktører som brukere/arbeidsgivere, tjenestetilbydere og forvaltning deltar
  • Økt samarbeid mellom helsetjenestene og NAV
  • Etablering av en ny nasjonal kompetansetjeneste for arbeid og helse

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeid og helse må etableres

Et vesentlig grep i strategien er å etablere en ny nasjonal kompetansetjeneste for arbeid og helse som kan bidra til å gjennomføre de nasjonale strategiene for fagfeltet arbeid og helse. Skal vi komme raskt i gang, og dermed også utnytte felles ressurser bedre og hindre at verdifull kompetanse opparbeidet gjennom mange år går tapt bør Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering ta denne utfordringen.

Kompetanse­tjenesten må omstilles og videreutvikles til en kompetansetjeneste for arbeid og helse. Dette vil kreve samarbeid, samhandling og nye nettverksmodeller, både med andre kunnskaps- og forskningsmiljøer innen arbeid og helse nasjonalt og internasjonalt, med praksisfeltet, kommunene og med myndighetene.

Helsedepartementet har besluttet at nasjonale kompetansetjenester skal virke i maksimalt 10 år. Det er for vårt vedkommende i løpet av 2023. NRK omtalte faren for nedlegging i pinsen. Etablering av et nytt kompetansesenter for arbeid og helse er derfor høyaktuelt å sette på dagsorden.