Reiste til Åpen arena for å få gode råd

Hva skal arbeidsrettet poliklinikk i Kirkenes inneholde? Ansatte dro til Åpen arena for å få gode ideer.

Åpen arena er et arrangement for samskaping som skal endre praksis og skape innovasjon. Her bringes brukere, tilbydere, forskere og myndigheter i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse sammen. Dette er viktig fordi arbeid bidrar til god helse, og god helse er viktig for å kunne være i arbeid.

Av Bjørn Kvaal

Sammen diskuterte de nye modell for arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk for personer med ervervet hjerneskade og kognitive vansker ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes. Administrasjonsleder Jon Hovda (fra venstre) ved Rehabiliteringssenteret AIR i Rauland, seniorrådgiver Truls Grøteig i Helsedirektoratet, klinisk sosionom Marianne Hjertstedt ved Sunnaas sykehus, forsker Monica Eftedal ved NK-ARR, likeperson Lovise Gudmundsdottir i Personskadeforbundet og rådgiverne Are Dragland og Janne Wik i Ambulant rehabiliteringsteam ved Finnmarkssykehuset.

 Arbeid til flere

Målet med arbeidet er å skape tjenester som får flere folk tilbake i arbeid. Utfordringene innen arbeid og helse er å skape sammenhengende tjenester som møter brukernes behov. Det gjør Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR) noe med gjennom Åpen arena

For niende gang er 70 deltakere samlet 21. og 22. mars i Oslo for å lære av hverandre.

– Dere bidrar til gode og framtidsrettede løsninger, sa Marianne Sempler, utviklingspedagogisk seniorrådgiver og Toril Dale, leder for innovasjon og nettverk ved NK-ARR under åpningen.

Skadet etter trafikkulykker

I salen jobbet deltakerne i grupper på tvers av profesjoner. De skal sammen bidra til å gi innspill til utfordringer som var meldt inn på forhånd.

Én av dem var rehabiliteringsavdelingen ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes. De ønsker å starte en arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk. Hvordan skal det gjøres? Skal den være ambulant, skal det en være fast poliklinikk?  Skal det bli mulighet for innleggelse på fysikalsk-medisinsk rehabiliteringsenhet?

Dagens ambulante rehabiliteringsteam har 90 pasienter årlig. De er i alderen 15-95 år, med flertall på 18-67 år. En typisk pasient har hjerneskade etter en trafikkulykke.

Sliter med å svelge

Etter opphold på Fysikalsk medisin og rehabilitering skal han eller hun hjem. Mange møter utfordringer med sitt nye liv. Det gjelder alt fra hvordan de skal klare å tygge og svelge mat, til å fungere i arbeidslivet.

I rehabiliteringsenheten jobber blant annet et ambulant rehabiliteringsteam (ART) som reiser ut i finnmarkskommunene og møter pasienter og kommuneansatte. Noen kommuner er svært selvgående, andre ikke, i arbeidet med hjemmeboende pasienter. Og noen ganger blir det litt vilkårlig hvordan ART brukes.

Kan trenge attføringskonsulent

På sykehuset i Kirkenes har avdelingen tilgang på en rekke profesjoner fra andre avdelinger. Men hvordan skal de bruke for eksempel kompetansen til ansatte innen psykiatrien, når det  ikke er tradisjon for samarbeid?  Eller er det bedre å styrke psykologkompetansen i Ambulant team? Og hvordan skal ansvaret fordeles mellom ambulant rehabiliteringsteam og den nye ambulante poliklinikken?

Andre spørsmål som ble reist var om det kunne være nyttig å ansette sosionom siden pasientene ofte er urolig for hjemmelivet etter utskriving? Trengs det en attføringskonsulent? Hvordan kan arbeidslivsdimensjonen få en tydeligere plass? Kan omleggingen samtidig være et prosjekt for følgeforskning, slik at de ansatte kan få veiledning undervegs?

Ville avklare roller

Administrasjonsleder Jon Hovda ved Rehabiliteringssenteret AIR i Rauland, seniorrådgiver Truls Grøteig i Helsedirektoratet, klinisk sosionom Marianne Hjertstedt ved Sunnas sykehus, forsker Monica Eftedal ved NK-ARR og likeperson Lovise Gudmundsdottir i Periosnskadeforbundet delte sine erfaringer med rådgiverne Are Dragland og Janne Wik i Ambulant rehabiliteringsteam ved Finnmarkssykehuset.

Janne Wik var i tillegg fasilitator, altså gruppeleder. Hennes arbeid var også å avklare for deltakerne hva som var hensikten med arbeidet, og å bevisstgjøre dem på deres rolle under samlingen.

Derfor skulle de svare sine forventninger til samlingen, hva de ville bidra med og hva de ønsket å sitte igjen med av erfaringer?