Det var der det tverrfaglige teamet og pasientene hadde god informasjonsflyt om pasientens mål for rehabilitering, at pasientene var mest fornøyde med rehabiliteringen.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Det viser forskning av Merethe Hustoft som nylig er publisert.
– Det finnes ikke ett svar på hva som er rett sammensetting av et team i rehabiliteringsarbeidet. Til det er pasientens situasjon og mål for ulike. Men at de ansatte jobber sammen med pasienten om det som pasienten har som mål for rehabiliteringen, har størst betydning for behandlingsresultatet, sier hun.
Spurt tusen pasienter
Hustoft er ergoterapeut. Hun jobber ved ergoterapiutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og har en bistilling ved Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Bergen.
I sitt doktorgradsarbeid har hun undersøkt teamfunksjoner. Hustoft har gjort spørreundersøkelse blant helsepersonell i team ved syv private rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Vest, og hos nærmere tusen personer som var pasienter her. Pasientene svarte på spørsmål om egen helse og funksjon, rehabiliteringsutbytte og kontinuitet i tjenestetilbudet i rehabiliteringsinstitusjonen og i samarbeidet med fastlegen.
Pasientene hadde ulike somatiske sykdommer som for eksempel kreft, slag og nevrologiske lidelser. Ingen av pasientene kom fra arbeidsrettet rehabilitering.
Pasienten først
– «Alle» sier at teamarbeid er viktig. Men det finnes mange typer team og det er mange måter å jobbe på i teamene. Felles er at det er krevende å utføre godt teamarbeid. Skal man lykkes krever det rett type kommunikasjon, rett sammensetting av profesjoner, kunnskap om hverandres kompetanse, felles forståelse av pasientens situasjon og aller viktigst: Pasienten må være i førersetet, sier Hustoft.
De tverrfaglige teamene som Hustoft har studert, har bestått av fem-elleve personer. Ergoterapeut, sykepleier, lege og fysioterapeut har alltid deltatt, i tillegg til andre profesjoner ut fra behov – som for eksempel treningsterapeut.
Sjekket tre typer kontinuitet
Hustoft ville kartlegge kvaliteter i teamsamarbeidet og hva pasientene sa om eget utbytte av rehabilitering, kontinuitet, helse og funksjon. Hustofts hypotese var at god kommunikasjon og relasjon i det tverrfaglige teamet også ville gi godt behandlingsresultat for pasienten. Det fant hun ikke i sin undersøkelse. Derimot sa pasientene at gode relasjonsferdigheter hos de ansatte og god kontinuitet under behandlingen hadde positiv innvirkning på deres helse.
I forskningen har Hustoft undersøkt tre former for kontinuitet:
• Personlig koordinator for pasienten. Koordinatoren deltar i det tverrfaglige teamet under hele rehabiliteringsperioden.
• Kontinuitet i teamet, der pasienten opplever at teamet kommuniserer godt med hverandre og pasienten om pasientens mål.
• Pasienten opplever kontinuitet på tvers av behandlingsnivå, for eksempel at informasjon om behandling, diagnose og videre oppfølging går problemfritt fra spesialisthelsetjenesten til fastlegen.
– Skulle vi ha fått svar på hva slags behandlingsopplegg og kommunikasjonsferdigheter hos de ansatte som de ulike pasientgruppene hadde særlig nytte av, måtte vi ha stilt andre typer spørsmål. Det kan komme i videre forskning jeg håper vil finne sted, sier Hustoft.
Mål nummer én: Pasienten i sentrum
Hennes forskning tyder på at det er positivt at en lege er med i teamet.
– En mulig årsak til dette er at mens andre profesjoner ofte har mye erfaring i å jobbe tett på andre yrkesgrupper, har det vært mer vanlig at legene har jobbet alene. Muligens gir legens tradisjonelle selvstendighet nye dimensjoner inn i teamet som har en god effekt på måten teamet samarbeider på, uten at jeg kan si noe sikkert om dette, sier Hustoft.
– Ditt hovedbudskap?
– Tverrfaglige team – også kalt tverrprofesjonelle team, er viktig for et godt pasientarbeid. Et godt teamarbeid forutsetter god kommunikasjon i teamet. Sammensettingen av teamet vil variere ut fra pasientens behov. Det avgjørende for pasientens opplevde utbytte av rehabiliteringen er at teamet spør hva som er viktig for pasienten, og jobber ut fra dette. Og at god og riktig kommunikasjon fortsetter når pasienten kommer hjem etter behandlingsoppholdet, sier Hustoft.
Let etter brukerens mål
– Hva kan forskningen din brukes til av ansatte innen arbeidsrettet rehabilitering?
– Jeg mener det samme gjelder for brukere som er på arbeidsrettet rehabilitering som de jeg har studert. Det er viktig å sette pasienten – eller brukeren, i «førersetet» for rehabiliteringsprosessen, fordi det er pasienten selv som skal rehabiliteres tilbake til sitt arbeid. Teamet må være tverrfaglig og møte pasientens egne mål og behov på pasientens premisser, mener Hustoft.