Den ferske rapporten Ungdata 2022 viser at de fleste ungdommer i Norge har det bra. De aller fleste rapporterer om god livskvalitet og aktive liv. To av tre er fornøyde med egen helse, men færre trives på skolen og deltar i organiserte fritidsaktiviteter.
Av Tone Skau Jonassen
Seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Ungdata er en spørreundersøkelse som blir gjennomført hvert tredje år i de aller fleste norske kommuner. Undersøkelsen gjennomføres i skolen og omfatter elever på ungdomstrinnet og i videregående. Rapporten tar for seg livskvalitet, venner, foreldre, skole, lokalmiljø, framtid, medier, organisert fritid, fysisk aktivitet, helse, rusmiddelbruk, regelbrudd og vold og trakassering.
De nasjonale Ungdata-rapportene er gitt ut hvert år siden 2013, og gir gode muligheter for å studere endringer over tid. Nesten en million ungdommer har svart på spørreundersøkelser i denne perioden.
Gode venner og stabil helse
De nye ungdata-tallene viser at det store flertallet opplever at de har gode venner, de aller fleste har tette og tillitsfulle relasjoner til foreldrene sine, og trivselen i norsk skole er høy. De færreste har mange psykiske plager, og bare et mindretall rapporterer om stor grad av ensomhet.
Det har ikke vært noen generell forverring i måtene ungdom rapporterer sin egen helse. På flere områder preger stabilitet trendene mer enn endring. Ett område har en negativ utvikling, og det gjelder hodepine og bruken av smertestillende tabletter. Bruken av psykolog har også økt noe i forbindelse med pandemien, mens bruken av helsesykepleier og helsestasjon for ungdom har gått ned.
Færre deltar i organiserte fritidsaktiviteter og flere kjeder seg på skolen
Endringer som kan være mindre fra år til år, viser seg som tydelige trender over tid. En av disse er den markerte nedgangen i andelen som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Nå deltar halvparten av norske ungdommer i organiserte fritidsaktiviteter. Endringen er størst blant elevene på ungdomstrinnet, med en nedgang i deltakelse på sju-åtte prosent siden 2015. Nedgangen startet før pandemien. Det er en klar økning i bruken av treningssenter.
86 prosent av ungdommene sier de trives på skolen, men siden 2015 har andelen som trives blitt redusert med 6 prosent. Andelen som kjeder seg på skolen, har økt med over 10 prosent.
Flere fysiske plager og mer bruk av smertestillende
Det som er mest i øyenfallende er at mange av de utfordringene som ungdom hadde før og under pandemien – som for eksempel ensomhet, mobbing eller psykiske helseplager – gjelder fortsatt og er så og si like utbredt etter at pandemien var over som før. På ett område finner vi imidlertid en viss forverring sammenliknet med tiden både før og under pandemien. Det er flere i 2022 som rapporterer om fysiske plager, og flere bruker smertestillende tabletter. I 2022 brukte 19 % smertestillende tabletter på ukentlig basis. Det kan ikke sies om dette reflekterer en «post-korona-effekt», eller om det rett og slett handler om at det i perioden som undersøkelsen ble gjennomført, var nokså mange i Norge som var smittet av den mildere covid-19- varianten
Resultatene understøtter dermed hovedfunnet fra Ungdata i pandemiåret 2021, om en ungdomsgenerasjon som stort sett taklet pandemitidens utfordringer på en rimelig god måte. Og det til tross for at pandemien representerte en vanskelig tid for svært mange ungdommer.
Bruken av narkotika øker
Analysene viser samtidig at narkotikabruken blant ungdom er økende. Hasj og marihuana er de vanligste narkotiske stoffene blant ungdom, men de fleste har kun prøvd narkotika en eller noen få ganger. Bruken er mer vanlig blant gutter enn blant jenter. I 2022 rapporterte hele 26 % av guttene på Vg3 at de hadde brukt cannabis, og 14 % at de hadde brukt andre narkotiske stoffer.
Referanse
Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet