Samarbeidet blant de som skal legge til rette for arbeidsdeltagelse og det å kunne være i jobb tross helseutfordringer skal styrkes. Strategien «Arbeid og helse – et tettere samvirke» skal videreutvikles. To direktorat har bedt om innspill til dette arbeidet.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Det skjer under Åpen arena 2020 i Drammen 22. og 23. januar. 150 personer møtes. De har med seg bruker- og pasientperspektiv, innsikt fra arbeidsgiverens ståsted, erfaringer fra praksisfeltet som veileder i Nav eller som ansatt innen helsesektoren, forskerperspektiv eller lederperspektiv.
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet stiller med 20 personer som deltar på lik linje med resten.
Jobb nummer én under Åpen arena er at deltakerne sammen skal lage gode innspill til arbeid- og helsestrategien.
Mye startet allerede i 2009
Mange jobbet i arbeidsfeltene innen arbeid og helse med å få flere tilbake i jobb, eller bidra til at færre falt ut. Dette var et stort felt også i forrige tiår med mange aktører. For å lykkes måtte koblingen mellom folkene i de to fagområdene styrkes. Aktører fra ulike deler av tjenestene måtte snakke mer med hverandre og med brukerne. De måtte kjenne til hverandres oppgaver. Og det måtte lages en nasjonal plan for hvordan roller og ansvar skulle fungere bedre sammen.
Ville bygge bro
Dette var utgangspunkt for at «Åpen arena» ble arrangert for første gang i 2009. Arrangør var Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR) i samarbeid med Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
– Det var behov for et lærende nettverk, det vil si å bygge broer mellom arbeid og helse, gjøre begrepsavklaringer og å få til samtaler og rolleforståelser, sier Toril Dale, leder for innovasjonsvirksomheten, og Marianne Sempler, utviklingspedagogisk seniorrådgiver, ved NK-ARR.
Måtte komme sammen
Tema på Åpen arena i 2009 var ”Hva er våre muligheter og praktiske grep for tverrfaglig samhandling?”. Året etter var tema «Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, Nav og det lokale apparatet i kommunene». Hensikten var et mer målrettet samarbeid som kunne gi bedre tjenester og bedre helse og økt arbeidsdeltakelse hos brukerne.
Arrangørene var opptatt av læring. Det skulle skje gjennom lærende nettverk og felles møteplasser, altså Åpen arena, som ble arrangert årlig etter 2009. På kort sikt skulle deltakerne bidra til gode samtaler og få kunnskap om relevant forskning, god praksis og politiske styringssignaler. Nye nettverk og bedre kjennskap til andre innen fagfeltet sto sentralt. På lang sikt skulle nye broer bygges mellom arbeid og helse.
– Mangler ble avdekket
Prosjektleder May Cecilie Lossius i Helsedirektoratet har vært med helt siden starten. Hun sier at Åpen arena i 2009 var en arena som skapte engasjement. Mangler i tjenester som skulle gis ble avdekket. Samtidig vokste det fram bedre samhandling mellom sektorene.
– Deltakerne utvekslet erfaringer og synspunkter. Vi hadde håp om at dette skulle bli til nettverk og utvikle kvalitet i tilbudene til brukerne, minnes hun.
I 2020 kan dette målet nås.
– Vi lager nå grunnlaget for en nasjonal strategi sammen med de som erfarer dagens tjenester direkte på kroppen og de som jobber i de mange ulike rollene innen arbeid- og helseområdet, sier Lossius.
Jobber tettere sammen
En ressursgruppe har bidratt til å utvikle Åpen arena siden starten i 2009. Gruppen har bestått av ansatte fra Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, brukerrepresentanter, arbeidsgivere, forskere og andre, og har møttes seks ganger i året.
– Arbeidet med Ressursgruppen og Åpen arena har bidratt til at de to direktoratene nå har vedtatt å jobbe tettere sammen. Ringen er sluttet ut fra de målene vi satte oss i 2009, sier seniorrådgiver Kristin Skåre i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Skåre mener at deltakelse i ressursgruppa har bidratt til større forståelse for behovet for samskaping og fasilitering.
– Det har åpnet øynene mine for hvor tett arbeid, velferd og helsesektorene henger sammen, og alle mulighetene for samarbeid, sier hun.
Fortsatt er det mye som gjenstår for at det er sømløs samskaping i den norske velferdsmodellen. Men Skåre poengterer at det tas stadig nye steg, for eksempel innen brukermedvirkning.
Tok i bruk en ny metode – Open space
For å få til samskaping tok arrangørene allerede i 2009 i bruk Open space. Dette er en annerledes, men velprøvd metode. Den skal også brukes under Åpen arena 2020. Dale og Sempler beskriver Open space som én av de mest demokratiske arbeidsformer du kan ta i bruk, som håndterer mangfold og løfter de mange stemmene. Det å ta i bruk slike metoder betegner de som helt nødvendig for å ruste velferdsmodellen vi har i Norge for fremtiden.
Alle har samme mulighet
Open space har vært i bruk verden over siden 1980-tallet. Marianne Sempler, som fasiliterer deltakerne på Åpen arena, er sertifisert Open Space-fasilitator. Alle vil bli trygt guidet gjennom metoden under Åpen arena. For deltakerne trengs det ingen forhåndskunnskaper for å kunne delta.
De to direktoratene har bedt om innspill til videreutviklingen av strategien for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse. Metoden egner seg særlig godt til å få til nettopp det, mener Sempler.
– I samarbeid med direktoratene legger vi til rette ved å bruke en metode der alle skal kunne løfte et tema, og mange med ulike perspektiver kan komme sammen og ha en dialog rundt det tema de deler en interesse for. Innspillene blir på denne måten sammensatte og bedre enn vi hver for oss kunne lagd, sier Sempler.
Mot slutten av hver av de fire gruppesesjonene formuleres et innspill til rapporten som skal overleveres de to direktoratene.
– Kanskje ender vi opp med mange titalls innspill, kanskje blir det en håndfull. Dette er opp til deltakerne, sier Dale og Sempler.
To direktorat som vil samarbeide? Hvordan kan du lese her.
Ser fram til fortsettelsen
Svein Kostveit er direktør ved Rehabiliteringssenteret AiR og støttet Sempler og Dale fullt ut ved etableringen av Åpen arena 2009. Han mener tre ord kjennetegner arbeidet med Arenaen:
- Mot
- Nyskapende møteform
- Entusiasme
– Det ble sådd et frø på de første arenaene, som gjorde at samlingene for mange ble oppfattet som relevante og viktige. Dette kunne man ikke sitte hjemme og ikke være en del av, sier Kostveit.
– Kan sette ny standard
Visjonen nå er å vise i praksis at det går an å ta medvirkning til et nytt nivå. Arenaen i Drammen vektlegger mangfold, gode inkluderende og deltakerstyrte prosesser. Og den støtter deltakerne i å komme frem til nyttige og formålstjenlige resultat.