Dette er seks veger til samskaping

Når velferdsmodellen vår ikke leverer, så må borgerne involveres på en ny måte, sa Eva Sørensen i sitt innlegg på Åpen arena 22. mars 2017. Den danske professoreen mener samskaping kan være løsningen.

Presentasjon Eva Sørensen, Åpen arena, 22. mars 2017

Av Bjørn Kvaal

Professor Eva Sørensen ved Roskilde universitet.

– Den nordiske velferdsmodellen er under press, og skal vi også fremover kunne kjøre på første klasse forutsetter det at vi utvikler demokratiet og styreformer. Sektorene må arbeide tettere sammen og borgerne vil komme til at spille en mere aktiv rolle.

Det sier professor Eva Sørensen ved Roskilde universitet i Danmark

Tre ting som utfordrer velferden

Hun mener det er tre ting som særlig utfordrer den nordiske velferdsmodellen:

  • Det er usikkert om vi har råd til å opprettholde velferdstilbudene.
  • Vi er ikke gode nok til å løse en rekke av tidens negative samfunnsproblem.
  • Modellen er ikke innrettet til å håndtere krav fra dagens antiautoritære og ressurssterke borgere.

– Skal disse utfordringer håndteres trengs det mer enn oljemilliarder. Borgerne må gjøres til en del av løsningen. De har både kunnskap, ideer, engasjement og erfaringer som kan bidra til at skape løsninger av høy kvalitet. Problemet er at det  krever en annerledes tenkning enn vi er vant til. Det kan oppleves som brysomt når pasienten har – eller mener hun har – mer kunnskap om sin sykdom enn legen. Men den kompetente og aktive borger kan være nøkkelen til å utvikle velferdsmodellen så den blir mere robust, sier Sørensen

Skal møte nye behov

Hun deltok på Åpen arena i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR) i 21. og 22. mars. Her møttes brukere, tilbydere, forskere og myndigheter i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse sammen.

Målet med Åpen arena er å skape sammenhengende tjenester som møter brukernes behov.

Sørensen mener vi nå beveger oss fra myndighetsstat og servicestat over til samskapelsessamfunnet. Her arbeider offentlige og private aktører sammen om å skape verdier for samfunnet. Målet er at kvalitet, effektivitet og demokratiet forberedes. Dette er nødvendig ”hvis vi skal kunne konkurrere med kineserne, og oppfylle våres drøm om et godt og sterkt samfunn basert på likhet og fellesskap”, mener Sørensen.

Moro – og komplisert

Hun tegner en modell av Norden  der vi har en blanding av myndighetsstad med sine siloer, servicestat med forsøk på samarbeid og inntog av private aktører og samskapelsessamfunn – men at det siste får stadig mer oppmerksomhet.

– I stedet for å plassere problemløsning ett sted, så bør vi spørre hvem vi skal involvere for å løse problemet. Det er moro, det gir muligheter og det er ikke enkelt. Men når borgerne, foreninger og offentlige og private aktører i fellesskap løser samfunnsproblem og det skaper offentlige verdier, så får vi samskapelse, sier Sørensen.

Og da oppnår vi blant annet:

  • service designet sammen med borgeren som trenger denne servicen
  • det skapes tjenester for borgere sammen med frivillige
  • utvikling av nye prosjekter sammen med grupper, virksomheter og organisasjoner
  • vi samskaper politikk med relevante og berørte parter.

Snakker bedre med borgerne

– Samskapt politikk gir politikerne innspill til å gjøre vedtak basert på bedre beslutningsgrunnlag. Det gir dem også tettere dialog med borgerne. Det gir robust politikk og stor sammenhengskraft, sier Sørensen.

En befolkning som har innflytelse og medbestemmelse blir ressurssterk. Når lokale bedrifter og foreldre involveres i skoleundervisning, så gir det eierskap.

Første steg er å bringe partene sammen. Deretter design og realisering.

– Folk gidder hvis de får nedinnflytelse. ”Vi trenger din hjelp” motiverer folk, sier Sørensen.

Seks viktige spørsmål

Og alle har noe å vinne gjennom samskapelse, mener den danske forskeren:

Det gir politikerne innsikt, omdømme og synlighet. Administrasjonen kan trekke på alles kompetanse. Borgerne går fra passive klienter via kritiske kunder til aktive medborgere. Ansatte går fra autonome fagprofesjon via serviceprodusenter til samskapere.

Sørensen gir seks ledetråder du bør tenke på hvis du vil oppnå samskaping:

Hva vil vi?

Hvem kan hjelpe oss ute og hjemme?

Hvordan kan disse aktørene mobiliseres?

Hvordan kan vi arbeide sammen med dem og få dem til å arbeide sammen?

Er det lignende aktiviteter i gang andre steder som vi kan underbygge?

Hvilke allianser kan vi inngå?

 

Lagre

Lagre

Lagre

Meny