Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering samlet et kunnskapsrikt panel til samtale om ungt utenforskap under Arendalsuka. Budskapet fra panelet var klart: Innsats for unge utenfor arbeid og utdanning må settes inn tidligere enn i dag, og arbeid og helse må sees i sammenheng.
Av Stefan Brunvatne
Seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Tall fra Finansdepartementet viser at verdien av arbeidet Norges befolkning utfører, er mer enn sju ganger større enn verdien av oljefondet. I et sånt perspektiv innebærer et utenforskap blant unge voksne et enormt verditap for samfunnet – i tillegg til det personlige tapet for hver enkelt som står utenfor utdanning eller arbeidslivet.
Torsdag 17. august samlet Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering Tuva Moflag, fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Hans Christian Holte, direktør i NAV, Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO og Øystein Dørum, direktør for samfunnsøkonomi i NHO til samtale om hvordan vi bedre kan forvalte den ressursen 105 000 unge voksne utenfor utdanning og arbeid utgjør. Tidligere minister i Solberg-regjeringen, nå samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen var samtaleleder.
Tidligere innsats i sykemeldingsåret
Tuva Moflag var klar i sin tale: Vi må investere mer i innsatsen for unge i utenforskap, da det innebærer en stor risiko ikke å gjøre denne investeringen. Konkret tok hun til orde for at oppfølging må komme tidlig i sykemeldingsåret – «det første utenforskapsåret».
I dag er det stort fokus på tiden lenger ut i forløpet, ikke minst på unge som allerede har fått vedtak om uførhet. Trolig er det enda viktigere med fokus på innsatsen i den første utenfortiden. Moflag påpekte at sannsynligheten for å falle permanent ut av arbeidslivet øker jo lenger utenforskapet varer.
Arbeid og helse i sammenheng viktig
Deltakerne i panelsamtalen la vekt på at oppfølgingen i sykemeldingsåret må koble arbeid og helse. Roger Bjørnstad understreket at problemet ofte ikke er at den unge utenfor er syk i tradisjonell forstand. Barrieren for deltakelse i utdanning og arbeid ligger ofte i manglende selvtillit og tro. Sjeføkonomen i LO mener at vi derfor trenger tiltak som styrker selvtillit, tro og helse samtidig, og hjelper den unge til både å bli motivert for og i stand til å gjennomføre et utdanningsløp og delta i arbeidslivet.
Inkludering av unge i arbeidslivet
Inkludering av unge arbeidstakere i arbeidslivet ble også diskutert. NAV vil ifølge Hans Christian Holte i økende grad framover bruke nettopp inkludering i arbeidet for å få flere unge i utdanning og arbeid, og i mindre grad vil legge vekt på «krav og belønning» i ytelsessystemet.
Øystein Dørum på sin side påpekte at de aller fleste av NHOs bedrifter er villige til å gjøre en innsats for å redusere utenforskapet ved å ta inn unge. Utfordringen ligger i at bedriftene som regel er avhengige av kvalifisert arbeidskraft – og at manglende ferdigheter og kompetanse blant mange unge er et problem.
Konkrete oppfordringer
I samtalen kom Tuva Moflag med flere konkrete forslag og oppfordringer:
- En større del av NAVs ytelser må gå til arbeidsrelaterte og kompetansehevende tiltak. I dag er en stor del av ytelsene knyttet opp mot sykdom. Det er en fare for at for mange på denne måten unødvendig spores inn på helserelaterte ytelser. Flere bør spores inn på kompetansehevende tiltak.
- Bedriftene må være villige til selv å bidra til å tette kompetansegapet, ved å være villige til å ta inn kandidater med manglende kompetanse, og lære dem opp i bedriften. Dette vil være kostnadsreduserende for bedriftene selv, da flere vil komme inn på arbeidsmarkedet, noe som i sin tur vil dempe inflasjonen.
- Det viser seg at leger som har blitt kurset i sykemeldingspraksis, skriver ut kortere sykemeldinger og gjør mer bruk av gradert sykemelding. Dette bidrar til at flere beholder tilknytning til arbeidslivet – som er helsefremmende i seg selv. Denne sykemeldingspraksisen må styrkes.
Øke kapasiteten på tilbud som kobler arbeid og helse
Styreleder i Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og Rehabiliteringssenteret AiR Jan Otto Risebrobakken avsluttet samtalen med å argumentere for å øke kapasiteten på tidlige tilbud hvor arbeid og helse kobles, som arbeidsrettet rehabilitering. Ved for eksempel Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland er det i dag seks måneders ventetid – med en så lang ventetid på å komme i tiltak vil en stor del av sykemeldingsåret allerede være gått.
Se opptak av hele arrangementet:
Vil du vite mer om arbeid og helse eller ungt utenforskap?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om arbeid og helse eller om ungt utenforskap – der finner du webinar, artikler og rapporter >