I Handbook of Work disability: Prevention and management blir både individuelle og samfunnsmessige aspekter ved arbeidsuførhet som årsak til jobbfravær belyst.
Anmeldt av Thomas Johansen, forsker, Nasjonal kompetanstjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
I boken er både metodologiske, praktiske og forskningsbaserte tilnærminger til arbeidsuførhet kritisk sammenfattet. Og med et internasjonalt perspektiv appellerer boken til forskere, praktikere og myndighetspersoner. Til tross for at systemet for oppfølging av sykemeldte personer er forskjellig i ulike land, er boken likevel høyaktuell som kilde til bedre å forstå arbeidsuførhet som en folkehelseutfordring.
Redaktørene Patrick Loisel (professor i Occupational and Environmental Health, University of Toronto, Canada) og Johannes R. Anema (professor i arbeidsmedisin, VU University of Amsterdam, Nederland) har i denne antologien samlet det nåværende vitenskapelige grunnlaget om fagfeltet ’work disability’ eller arbeidsuførhet, i seks hoveddeler: ‘The burden of work disability’, ‘Unraveling Work Disability Prevention’, ‘Work Disability Determinants and Diagnosis’, ‘Work Disability Issues on Specific Disorders’, ‘Effective Work Disability Prevention Interventions’ og ‘The Challenge of Implementing Evidence’. Boka har 56 bidragsytere, hovedsakelig fra USA, Canada og Nederland, og det er verdt å merke seg at Erik L. Werner fra Uni helse i Bergen, er den eneste fra Norden.
Hva er arbeidsuførhet?
Arbeidsuførhet blir definert som tilfeller der en arbeidstaker ikke er i stand til å stå i eller komme tilbake til arbeidet etter fravær på grunn av sykdom eller skade. Videre tar de for seg arbeidsuførhet som et resultat av potensielle fysiske, psykologiske, sosiale, administrative eller kulturelle årsaker. Arbeidstakeren har et ønske om å arbeide, men føler seg ikke klar til å komme tilbake. Derfor vil ulike personlige og arbeidsplass- og samfunnsmessige faktorer påvirke noen arbeidstakere til å forbli midlertidig utenfor arbeidslivet, mens noen returnerer og andre igjen ikke klarer å komme tilbake i arbeid. Begrepene ’injury’ og ’disease’ brukes om arbeidsuførhet, noe vi i Norge forstår som helseplager, psykiske lidelser, kroniske smerter og muskel- og skjelettplager, men også fysiske skader som kan oppstå på arbeidsplassen.
Helhetlig forståelse av arbeidsuførhet
Vi vet at deltagelse i arbeidslivet er en av de viktigste sosiale faktorene for god helse. Med boken har forfatterne lykkes i å sammenfatte vår kunnskaps- og erfaringsbaserte viten om arbeidsuførhet. Hovedbudskapet er at arbeidsuførhet og sykefravær ikke er et resultat av bare personlige årsaker, men hele systemet rundt arbeidstakeren. Og overført til norske forhold, gjelder det arbeidsplassen samt bedriftshelsetjenesten, primærhelsetjenesten med fastlegen og lokalt Nav-kontor og spesialisthelsetjenesten med rehabilitering ved sykehus og ved institusjoner som tilbyr intervensjoner med arbeid som mål. Hele ’systemet’ bør forstå årsakene til hvorfor personer ikke klarer å stå i arbeid eller faller utenfor, og hvordan vi forhindrer at personer faller utenfor, og videre hvordan vi på den mest effektive måten kan hjelpe sykemeldte tilbake i arbeid etter lengre eller kortere sykefravær.
Multidisiplinær innsats
De biomedisinske årsakene har ofte dominert sykefraværslitteraturen, ofte eksemplifisert med korsryggsmerter, mens i dag vet vi at årsaksmekanismene er mer komplekse og innebefatter arbeidstakerens helse, funksjon og sosiale relasjoner, arbeidsgiver og arbeidsplass, bedriftens ønske om mer produktivitet og kost-nytte, samfunnet og velferdsstaten. Vi må identifisere faktorene som forårsaker sykefravær både på det personlige, arbeidsplass og samfunnsmessige nivå og anvende vitenskapelige evidensbaserte tiltak (for eksempel kliniske og arbeidsplassintervensjoner) for å få sykemeldte personer tilbake i arbeid eller hindre at de faller utenfor. Dette krever multidisiplinær innsats. Den seneste forskningen viser at de ulike årsakene for arbeidsuførhet ikke er diagnose- eller sykdomsspesifikke. Boken er likevel organisert slik at den vitenskapelige kunnskapen om blant annet korsryggsmerter og mental helse er separate kapitler, da disse plagene og sykdommene ofte blir angitt som grunn til sykefravær.
Relevans for det norske systemet
Implementering av evidensbaserte intervensjoner som støtter tilbakeføring til arbeid er systematisk belyst. Oppsummert er det sterkest evidens for at en intervensjon bør inneholde komponenter som kognitive tilnærminger, fysisk aktivitet, ergonomisk arbeidsvurdering og arbeidstilpassing. All implementering bør vurdere konteksten rehabiliteringen foregår i. I følge modellene for arbeidsuførhet som er belyst i boken krever dette en multidisiplinær innsats. Først med en utredning av arbeidsplassens psykososiale faktorer, fysiske krav og forventninger i jobben (spesifiseres i oppfølgingsplanen til den sykemeldte?) slik at tiltak kan målrettes, for eksempel ved en institusjon som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering. Her vurderes og prioriteres videre hvilke komponenter som har størst betydning for å bedre funksjonsnivå og arbeidsevne og forventninger, ressurser og hindringer for å komme tilbake i arbeid. En plan for veien videre tilbake i jobb etter rehabilitering bør inneholde en koordinator som samarbeider tett med brukeren/pasienten, arbeidsplassen, Nav og fastlege. Tilbakeføring til arbeid kan være en lang prosess som krever innsats over tid. I nær fremtid avgjør Nav stønadssituasjonen til 68.000 personer hvor arbeidsavklaringspengeperioden går ut. Hva om ikke en multidisiplinær innsats for noen av de 68.000 med sammensatt problematikk kunne være samfunnsøkonomisk nyttig og helsefremmende for den enkelte?
Kilde:
Patrick Loisel, Johannes R. Anema (red.)
Handbook of Work Disability: Prevention and Management
Springer, 2013. 513 sider