Færre kommer i jobb etter arbeidsrettet rehabilitering i Norge sammenlignet med Danmark og Nederland. Men ny kartlegging viser at bakgrunnen til deltakerne i de tre landene er ulik.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har i 2021 utgitt to rapporter som er relevante for arbeidsrettet rehabilitering:
- Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ved langtidssykmelding: en systematisk oversikt
- Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ved langtidssykmelding hos personer med psykiske lidelser: en hurtigoversikt
I begge rapportene er det sett på studier fra Skandinavia og Nederland.
Målet med hurtigoversikten om psykiske lidelser var å se om arbeidsrettede rehabiliteringstiltak hadde effekt på å få sykmeldte personer med psykiske lidelser tilbake i jobb. Svaret var at effekten var veldig sprikende. FHI mente de derfor ikke kunne konkludere med hva slags behandlingsopplegg som best hjelper folk tilbake i jobb. Senere har det komme kritikk fra administrerende direktør Jørgen Kilsgaard i Kiapro i Danmark for måten den danske studien FHI brukte ble gjennomført på.
Kortere sykemeldte i utenlandske studier
Professor emeritus Roar Johnsen sier det er to viktige hovedforskjeller på de utenlandske studiene i de to FHI-rapportene og tilsvarende effektvurderinger som er gjort ved Hysnes helsefort i Norge:
- De utenlandske studiene hadde deltakere som hadde vært kortere sykemeldte
- I en av de nederlandske studiene var det to sentrale elementer i intervensjonen som skiller seg fra det de prøvde ut i Norge:
- en større arbeidsplassintervensjon
- samordning av alle involverte aktører som NAV, arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste og primærlege
Johnsen var leder for effektvurderingene ved Hysnes, der rehabiliteringen skulle ha en vitenskapelig evaluering. Ansvaret for evalueringen ble delt mellom Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St Olavs Hospital, og Institutt for samfunnsmedisin (senere Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie) ved NTNU.
– I den norske studien på Hysnes (Aasdahl L et al, 2021) hadde vi pasienter som hadde vært sykemeldt lenge. Her viste 3,5 ukers arbeidsrettet rehabilitering god effekt. I en egen randomisert kontrollert effektundersøkelse (RCT) fikk noen brukere – som også var sykemeldt lenge, et totimers møte med arbeidsplassen sin samtidig som de har hatt behandling ved en institusjon. På møtet deltok arbeidsgiver, ansatt og en koordinator. Agenda var avtalt på forhand med den ansatte og arbeidsgiver var informert om agendaen. Samtalen i møtet var basert på Navs veiledning om «Samtale om arbeidsmuligheter». Referat fra møtet som inkluderte en plan videre ble òg delt med fastlege og aktuell saksbehandler på Nav. Konklusjonen var at slike arbeidsplassmøter viste ingen effekt, slik Skagseth M et al, 2019 konkluderer i sin studie, sier Johnsen.
Norge er «annerledeslandet»
Et annet forhold som gjør Norge litt annerledes enn land vi ofte sammenligner oss med, er at vi har gode velferdsordninger. Slike ordninger kan påvirke sykemeldte og arbeidsgiveres motivasjon til å bidra til prosessen for retur til arbeid på annen måte enn i andre land. Det kan også påvirke effekten av tiltak som inkluderer kognitive tilnærminger.
– Derfor bør effekten av arbeidsrettet rehabilitering i utenlandske studier ses på i lys av det norske velferdssystemet, sier Johnsen.
Institusjonstilbud riktig for de som er langvarig sykemeldte
Samtidig reiser studiene flere problemstillinger, mener Johnsen.
Blant annet:
- Hva kan forventes av effekt av å legge til arbeidsplassintervensjoner sent i sykemeldingsforløpet?
- Hva betyr koordinering av de øvrige involverte partene (stakeholders) og koordinering av oppfølging?
– En god oppfølging av sykemeldte krever ulike tilnærminger i ulike stadier av sykefraværet. Fastleger, arbeidsplass og Nav er sentrale aktører i tidlige faser av et sykefravær. Men for de 10-15 prosent som forblir langvarig sykemeldte vil et institusjonsbasert tilbud kunne være hensiktsmessig, mener Johnsen.
– Vi trenger institusjonene for å utvikle fagfeltet
Johnsen, som er styremedlem ved Rehabiliteringssenteret AiR, mener vi er heldige i Norge som har fleksibiliteten som AiR og andre tilsvarende institusjoner kan tilby.
– Fagfeltet er fortsatt forskningsfattig, og det har vært mye utprøving uten tilstrekkelig evaluering. Derfor trenger vi et samlet miljø hvor kunnskap om tiltak kan evalueres langt raskere enn i for eksempel studier ved enkeltinstitusjoner, og vi trenger dem som er motiverte for omstilling etter hvert som vi får ny kunnskap. Det jobbes også politisk for å informere om arbeidet som utføres ved rehabiliteringsinstitusjonene og utfordringene de står overfor. Når Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet er opptatt av tettere samarbeid mellom helse og arbeid, trenger vi også rehabiliteringsmiljø som kan utføre tankene bak samarbeidet i praksis og sammen lage nye tiltak, sier Roar Johnsen.