Egenvurdert arbeidsevne: En nøkkel til høyere arbeidsdeltakelse etter rehabilitering

smiling-senior-woman-enjoying-pilates-class
Selv små forbedringer av egenvurdert arbeidsevne gir betydelig høyere mulighet for arbeidsdeltakelse i etterkant. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Av Chris Jensen
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

Hvordan en person vurderer egen arbeidsevne etter rehabilitering er bestemt av egenvurdert arbeidsevne ved oppstart, og forbedringen som skjer underveis. Egenvurdert arbeidsevne ved oppstart kan vi ikke endre på, men vi kan jobbe med forbedring av arbeidsevnen gjennom hele rehabiliteringen.

Analyse som inkluderer Nav-data

Vi har derfor sett på sammenhengen mellom arbeidsevne ved ankomst, forbedringen av arbeidsevne underveis og bruk av ytelser fra Nav 12 måneder senere. Data er hentet fra Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering og kunnskapsavdelingen i Nav.

Data fra kvalitetsregisteret er fra 2022, der 907 personer som har deltatt på arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten har fylt ut et spørreskjema før og etter rehabilitering. I ett av spørsmålene vurderer deltakerne egen arbeidsevne på en skala fra 0 (ingen arbeidsevne) til 10 (beste arbeidsevne noensinne).

På bakgrunn av data fra Nav og kvalitetsregisteret, har vi gjort logistiske regresjonsanalyser, der vi også kan undersøke hva andre faktorer (kjønn, alder, utdanning, yrke) enn arbeidsevne betyr for arbeidsdeltakelse.  

Både arbeidsevne ved oppstart og forbedring forutsier sjansen for arbeidsdeltakelse

Analysene viser at egenvurdert arbeidsevne i gjennomsnitt var 3,3 ved oppstart og 4,0 ved avslutning av rehabiliteringen. Vi finner også en sammenheng mellom arbeidsevne ved oppstart og sjansen for full arbeidsdeltakelse 12 måneder etter (definert som ingen bruk av Nav-ytelser). Også endring i arbeidsevnen underveis henger sammen med sjansen for full arbeidsdeltakelse.

Dette er noen av funnene:

  • Når selvvurdert arbeidsevne øker med 1 poeng på skalaen fra 0 til 10 i løpet av rehabiliteringen, øker sjansen for arbeidsdeltakelse med nesten 50 %.
  • Selvvurdert arbeidsevne ved oppstart er en indikator for arbeidsdeltakelse i etterkant. Hvis en person ved oppstart vurderer sin arbeidsevne til 3, og en annen til 4, har personen som har 1 poeng høyere arbeidsevne ved oppstart, nesten 50 % større sjanse for å komme i arbeid enn personen som vurderer sin egen arbeidsevne til 3.
  • Full arbeidsdeltakelse etter 12 måneder er mer vanlig for de som har et arbeidsforhold, de som har yrkesfaglig utdanning og de som bare er delvis sykemeldte ved oppstart av rehabiliteringen.

Innsatsen under rehabilitering gjør en forskjell

Vi ser altså at selv små forbedringer i arbeidsevne kan initiere en prosess mot arbeidsdeltakelse. Forbedringer i egenvurdert arbeidsevne på bare ett poeng indikerer betydelig økte sjanser for å komme tilbake til arbeid ett år senere.

Særlig deltakere som ved oppstart vurderer egen arbeidsevne lavt har i utgangspunktet en mindre sjanse for senere arbeidsdeltakelse og kan trenge ekstra fokus for å få tilstrekkelig utbytte av arbeidsrettet rehabilitering.

Hvilken innsats klinikere og deltakeren selv legger i å øke arbeidsevnen underveis i rehabiliteringen, har derfor mye å si for om deltakeren når målet om å komme i arbeid.

Vil du vite mer?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeid og helse eller arbeidsrettet rehabilitering

Mer om arbeidsevne:

Mer om kvalitetsregisteret:

Les mer om kvalitetsregisteret, eller se denne korte videoen: