ADA og ADA+ er to svenske modeller for dialog med arbeidsgiver. Modellene skal hjelpe folk tilbake i jobb. Forskningen som er gjort så langt, tyder på at ADA-modellene kan gi gode resultater.
Av forsker Monica Eftedal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
ADA-modellene (ADA = Arbetsplatsdialog för Arbetsåtergång) har en klar struktur og detaljerte beskrivelser av hvordan oppfølging av den sykemeldte og dennes arbeidsgiver kan gjøres for å lette prosessen tilbake i jobb, og forskningen så langt tyder på at modellene kan hjelpe sykemeldte tilbake i jobb.
Tre av fire studier viser at ADA-modellene kan hjelpe folk tilbake i jobb
Betydningen av å involvere arbeidsplassen når arbeidstakere har blitt syke for å fremme retur til arbeid har vært anerkjent i lang tid, men samtidig har det vært vanskelig å finne fram til effektive modeller for denne involveringen. ADA-modellene er ett unntak i så måte, hvor tre av fire studier så langt har vist positive resultater på arbeidsdeltakelse. Modellene ser ut til å være effektive både for personer med utmattelsessyndrom og muskel-/skjelettplager, særlig i en relativt tidlig fase av et sykefravær. De er foreløpig ikke testet ut på den typiske pasientgruppa som henvises til arbeidsrettet rehabilitering i Norge, der komorbiditet (at en person har flere sykdommer eller lidelser samtidig) og langvarig sykefravær er svært vanlig.
Det som skiller ADA-modellene fra mange andre tilnærminger mot arbeidsplass er den tydelige strukturen og systematiske tilnærmingen. Særlig inngangen med strukturerte intervjuer av både arbeidsgiver og ansatt om de samme temaene, og sammenstilling av disse før dialogmøtet, skiller modellene fra andre tilnærminger innen arbeidsrettet rehabilitering. Håndbøkene som er utarbeidet i forbindelse med forskningsprosjektene bidrar også til at det er lettere å tilegne seg den nødvendige kunnskapen for de som ønsker å teste ut modellen.
ADA-modellene: ADA og ADA+
Da antallet sykemeldte i Sverige økte tidlig på 2000-tallet, utviklet forskere en modell for oppfølging av sykemeldte (1). Denne modellen fikk senere navnet ADA. Intensjonen var å involvere arbeidsgiver og fremme dialog mellom arbeidsgiver og den ansatte for å stimulere prosessen tilbake i arbeid. Hovedintervensjonen i ADA var et dialogmøte mellom arbeidsgiver og den sykemeldte. Dialogmøtet ble fasilitert av to fagpersoner fra et rehabiliteringsteam. Arbeidsgiver og arbeidstaker fikk også tilbud om å delta i hver sin halvdags opplæring om arbeidsrelatert stress og hvordan det kan forebygges.
For å lette implementeringen, utarbeidet forskerne en brukermanual for ADA, som beskriver tilnærming og verktøy (2). Modellen ble blant annet tatt i bruk av bedriftshelsetjenester i Sverige.
ADA+ er en videreutvikling av ADA. Det nye i ADA+ er først og fremst oppfølgingskomponenten (3). Den åpner for individuelt tilpasset oppfølging av den sykemeldte også i etterkant av dialogmøtet, inkludert koordinering med andre aktører. Intervjuguidene som benyttes ved oppstart av intervensjonen, der både arbeidsgiver og den ansatte blir intervjuet, blir også utvidet ved å legge til noen nye spørsmål om motivasjon og forventninger i forhold til retur til arbeid (4). ADA+ er først og fremst beregnet brukt i helseinstitusjoner som jobber med arbeidsrettet rehabilitering, men den kan også benyttes helt eller delvis av andre aktører.
Flere i jobb etter ADA enn etter vanlig oppfølging
ADA-modellen ble evaluert i et prosjekt som pågikk i perioden 2003-2010 (1). Prosjektet rekrutterte 74 pasienter til intervensjonen og 74 til en sammenligningsgruppe som ble matchet på sykemeldingslengde. Alle pasientene var henvist til en stressrehabiliteringsklinikk og hadde diagnosen «utmattningssyndrom» som følge av arbeidsrelatert stress.
Studien viste at at det var signifikant flere som kom tilbake i jobb 1,5 år etter intervensjonen i ADA-gruppa sammenlignet med kontrollgruppa som fikk vanlig oppfølging (89% vs. 73%) (1, 5). Etter 2,5 år fant forskerne fremdeles en forskjell, men da bare for personer under 45 år (89% vs.70%) (1, 6). De som ble rekruttert til studien hadde vært sykemeldt 2-6 måneder i minimum 50%.
WorkUp-prosjektet: ADA + fysioterapi
I den første evalueringsstudien lyktes ikke forskerne med å rekruttere til en randomisert kontrollert studie. Det lyktes imidlertid forskerne i WorkUp-prosjektet med. De undersøkte effekten av ADA i kombinasjon med fysioterapi i en «parvis cluster randomisert design», det vil si at det er klinikkene som randomiseres til den ene eller andre intervensjonen (7, 8). Tyve rehabiliteringsenheter i primærhelsetjenesten med tilgang til fysioterapi deltok. To og to klinikker som var så like som mulig med hensyn til størrelse, beliggenhet og pasientgrunnlag med mer, ble randomisert til en referansegruppe eller til intervensjonen ADA. Begge gruppene fikk fysioterapi. Pasienter med akutte og subakutte nakke- og korsryggsplager med inntil 2 måneders sykemelding ble spurt om de ville være med i studien. Det var fysioterapeuten som tok kontakt med arbeidsgiver og som gjennomførte dialogmøte med arbeidsgiver og ansatt.
Totalt ble 352 personer rekruttert til studien. Selv om det var noe færre enn forskerne ønsket seg, viste analysene likevel at det var signifikant flere i gruppa som fikk ADA som var tilbake i jobb etter 1 år sammenlignet med de som bare fikk fysioterapi (85% mot 74%). En svakhet ved studien var at de ikke visste hvor representative de som takket ja til studien var for populasjonen som helhet.
Usikre på effekten av ADA + ACT for langtidssykemeldte
I en annen randomisert kontrollert studie undersøkte forskerne effekten av ACT (acceptance and commitment therapy) og ADA for personer med depresjon, angst eller utmattelse (N=352) (9, 10). Deltakerne ble rekruttert via trygdekontoret i Stockholm og lokal presse. De som ble med i studien var i alderen 22 til 61 år, hadde et arbeidsforhold og hadde vært sykemeldt mellom 25% og 100% i siste 1-12 månedene. Deltakerne ble randomisert til a) ACT, b) ADA, c) ACT + ADA eller d) en kontrollgruppe som fikk tradisjonell oppfølging. Deltakerne ble fulgt opp av kliniske psykologer som hadde fått opplæring i ADA-modellen.
Resultatet av undersøkelsen viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene verken på arbeidsevne eller retur til arbeid. Det var heller en tendens til at gruppen som fikk både ACT og ADA hadde flere sykemeldingsdager enn de som fikk tradisjonell oppfølging. Forskerne diskuterer om mulige årsaker til den manglende effekten kunne forklares ved at mange av deltakerne hadde vært lenger ute av jobb enn i tidligere studier (i snitt 146 dager siste 2 år). Deltakerne hadde også flere og mer sammensatte diagnoser enn i studien til Karlson og kolleger. En svakhet forskerne også pekte på var at de to komponentene (ACT + ADA) ikke var tilstrekkelig integrert i den kombinerte intervensjonen. Tendensen til lengre fravær for den gruppa som fikk den kombinerte intervensjonen kunne derfor skyldes at intervensjonen tok lenger tid.
Over 90 % tilbake i jobb etter ADA+
Med Therese Eskilsson som prosjektleder, ble ADA+ modellen evaluert i kombinasjon med et 24 ukers multimodalt stressrehabiliteringsprogram ved Norrlands universitetssykehus (3). Det multimodale programmet bestod av følgende komponenter:
- gruppesamtaler
- tilbud om fysisk aktivitet ved behov
- ADA+
51 pasienter med utmattningssyndrom ble rekruttert til studien i perioden mars 2015 til oktober 2015. De var i alderen 18-60 år, var sykemeldt minst 50% og måtte ha et arbeidsforhold. Det finnes dessverre ikke opplysninger om hvor lenge deltakerne hadde vært sykemeldte før intervensjonen startet, men klinikken de ble rekruttert fra tilhører spesialisthelsetjenesten hvor det vanligvis tar noe tid før de henvises.
Ved oppstart av intervensjonen var nærmere 80% av deltakerne sykemeldte i mer enn 75% (se figur over). Ved 1 års oppfølging var 63% fullt tilbake i jobb og 30% delvis tilbake i jobb. Totalt var altså 93% helt eller delvis tilbake i jobb. Deltakerne opplevde også bedring i arbeidsevne, opplevd helse og mestring i jobb. Helseøkonomiske beregninger viste at ADA+ var en kostnadseffektiv intervensjon både ut fra et samfunns- og helseperspektiv.
Det er imidlertid noen svakheter ved denne studien som gjør at tallene er noe usikre. Studien inkluderer relativt få deltakere, og vi mangler opplysninger om hvor lenge deltakerne hadde vært ute av arbeid før de ble rekruttert til studien. Designet gjør også at vi ikke kan skille effekten av arbeidsplasskomponenten fra de andre komponentene i rehabiliteringsprogrammet.
Gode tilbakemeldinger på ADA+ fra deltakere
Studien på ADA+ bestod også av en kvalitativ del der forskerne ville undersøke hvilke erfaringer ulike aktører hadde med metoden. Analysene viste at metoden ble tatt godt imot av både pasienter, arbeidsledere, saksbehandlere i Försäkringskassan og koordinatorer (3, 11, 12) .
Samtaler med pasientene viste blant annet at de ofte er engstelige for samtalen med arbeidsgiver, og ofte redde for å bli misforstått. De opplevde koordinatoren som en god støtte, både i forhold til at det var en som ‘ga stemme’ til deres behov og som bidro til at de følte seg mer trygge og likestilte i dialogen med arbeidsgiver. De opplevde den skriftlige planen som et godt redskap for oppfølging.
Arbeidsgiverne opplevde også koordinatoren som en nøytral støtte og en de kunne dele sine synspunkter med. De følte seg mer involvert i rehabiliteringsprosessen, og at de hadde fått bedre kunnskap om stressrelaterte plager og hva de kunne gjøre for å tilpasse arbeidet. De opplevde dialogsamtalen som en god arena for diskusjon som bidro til ærlighet og tillit. De var også fornøyde med lanen som ble utarbeidet, særlig med hvor konkret den var i forhold til den aktuelle situasjonen og at planen også synliggjorde det delte ansvaret for tiltak mellom nærmeste leder og den ansatte.
Referanser
1. Karlson B, Jönsson P, Pålsson B, Åbjörnsson G, Malmberg B, Larsson B, et al. ArbetsplatsDialog för Arbetsåtergång (ADA) – en metod för att underlätta återgång i arbete för patienter sjukskrivna för utmattning Lund, Sverige: Lunds universitet, Arbets- och miljömedicin; 2011. Contract No.: 19/2011.
2. Karlson B, Österberg K. ADA – ArbetsplatsDialog för Arbetsåtergång. Användarmanual v. 1.3. Lund, Sverige: Lunds universitet, Arbets- och miljömedicin; 2014.
3. Eskilsson T, Fjellman A, Lehti A, Norlund S, Sahlén K-G, Strömbäck M, et al. Strukturerad metod för hälso- och sjukvård som främjar dialog mellan arbetsgivare och patient för att förbättra återgång i arbete vid psykisk ohälsa. Slutrapport AFA. Umeå, Sverige: Umeå universitet, Institutionen för Samhällsmedicin och rehabilitering, fysioterapi; 2018 2018-10-31.
4. Eskilsson, Therese, Lehti A, Sturesson M, Ståhlnacke B-M. Metodstöd ADA+. ArbetsplatsDialog för Arbetsåtergång; Planering, uppföljning och stöd Umeå, Sverige: Umeå universitet, Institutionen för samhällsmedicin och rehabilitering och Stressrehabilitering, Västerbottens läns landsting; 2017.
5. Karlson B, Jonsson P, Palsson B, Abjornsson G, Malmberg B, Larsson B, et al. Return to work after work after a workplace-oriented intervention for patients on sick-leave for burnout – a prospective controlled study. BMC Public Health. 2010;10.
6. Karlson B, Jönsson P, Österberg K. Long-term stability of return to work after a workplace-oriented intervention for patients on sick leave for burnout. BMC Public Health. 2014;14.
7. Forsbrand MH, Turkiewicz A, Petersson IF, Sennehed CP, Stigmar K. Long-term effects on function, health-related quality of life and work ability after structured physiotherapy including a workplace intervention. A secondary analysis of a randomised controlled trial (WorkUp) in primary care for patients with neck and/or back pain. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 2020;38(1):92-100.
8. Sennehed CP, Holmberg S, Axen I, Stigmar K, Forsbrand, M, et al. Early workplace dialogue in physiotherapy practice improved work ability at 1-year follow-up-WorkUp, a randomised controlled trial in primary care. Pain. 2018;159(8):1456-64.
9. Finnes A, Enebrink P, Sampaio F, Sorjonen K, Dahl J, Ghaderi A, et al. Cost-Effectiveness of Acceptance and Commitment Therapy and a Workplace Intervention for Employees on Sickness Absence due to Mental Disorders. Journal of Occupational and Environmental Medicine. 2017;59(12):1211-20.
10. Finnes A, Ghaderi A, Dahl J, Nager A, Enebrink P. Randomized controlled trial of acceptance and commitment therapy and a workplace intervention for sickness absence due to mental disorders. Journal of Occupational Health Psychology. 2019;24(1):198-212.
11. Eskilsson T, Norlund S, Lehti A, Wiklund M. Enhanced Capacity to Act: Managers’ Perspectives When Participating in a Dialogue-Based Workplace Intervention for Employee Return to Work. Journal of Occupational Rehabilitation. 2021;31(2):263-74.
12. Strömbäck M, Fjellman-Wiklund A, Keisu S, Sturesson M, Eskilsson T. Restoring confidence in return to work: A qualitative study of the experiences of persons with exhaustion disorder after a dialogue-based workplace intervention. PLoS One. 2020;15(7):e0234897.